Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

KOMMUNIKASJON: – Veldig ofte er pasienter og familie opptatt av å prøve flere behandlinger. Dette kan være vanskelig å håndtere, sier nestleder Åslaug Helland i Norsk onkologisk forening.

Foto: Vidar Sandnes

Lanserer fire «kloke valg» for kreftbehandling

Norsk onkologisk forening og Legeforeningen har utarbeidet fire råd for kloke valg i kreftbehandling.

Publisert: 2021-01-22 — 06.00

– Tidligere har vi fått flere kloke valg fra Legeforeningen innen andre behandlingsområder. Det er veldig bra å få dette på plass innenfor onkologi også, sier Åslaug Helland, nestleder i Norsk onkologisk forening og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS) Radiumhospitalet. 

«Kloke valg» er en kampanje som støttes av flere fagorganisasjoner som organiserer ulike helsepersonell, med mål om å redusere unødvendige undersøkelser.


– Unødvendig kjemoterapi
Helland mener at det mest interessante med de fire rådene er hvordan man skal unngå overbehandling. 

– Rådene tar utgangspunkt i at pasienter som har en svært redusert allmenntilstand, skal unngå toksisk behandling dersom de har lav sannsynlighet for nytte av behandlingen. 

Dette er viktig for at pasientene skal tilbringe minst tid på sykehus
Åslaug Helland

Hun peker på at ikke dette er noen lett avveiing.

– Veldig ofte er pasienter og familie opptatt av å prøve flere behandlinger. Dette kan være vanskelig å håndtere, sier Helland.

  •  Det første av de fire rådene er nettopp at man skal «unngå kjemoterapi eller annen toksisk tumorrettet systembehandling til pasienter med avansert kreft, ved lav sannsynlighet for meningsfull livsforlengelse eller økt livskvalitet».

– Det er spesielt viktig for pasienter i redusert allmenntilstand. Pasienter som er i dårlig form, kan få en dårligere sykdomssituasjon som følge av behandling med bivirkninger, sier Helland.

Stråleråd og blodprøver

Ta kloke valg!

  • «Kloke valg» er en kampanje som støttes av flere fagorganisasjoner som organiserer ulike helsepersonell.
  • Målet med kampanjen er å redusere unødvendige undersøkelser og behandling som i verste fall kan skade pasientene, heter det på initiativets nettsider.
  • Kampanjen er en avart av den amerikanske kampanjen Choosing Wisely, startet i 2012.
  • Det andre rådet er at man skal gi enkeltfraksjoner av palliativ strålebehandling mot ukompliserte smertefulle skjelettmetastaser, fremfor strålebehandling gitt med mange strålefraksjoner.

– Dette vil føre til kortere sykehusopphold, og studier viser at effekten på smerte er like god. Dette er viktig for at pasientene skal tilbringe minst tid på sykehus, sier Helland. 

  • Det tredje rådet går ut på at man ikke skal ta unødvendige blodprøver eller røntgen: «Unngå undersøkelser som billeddiagnostikk, blodprøver, skopier etc. hos kreftpasienter når sannsynligheten for behandlingsmessig konsekvens er lav». 

Helland peker på at man ikke skal rekvirere slike prøver dersom det ikke har behandlingskonsekvens. 

– Hvorfor ville man eventuelt ha rekvirert en slik prøve, uten at det skulle ha noe behandlingsmål?

– Det kan være at pasienten ønsker slike prøver. Hvis pasienten har dårlig allmenntilstand, er det viktig å informere om at resultatet av slike prøver ikke vil ha noen konsekvens. Alt vi gjør, kan belaste pasienten. Da må vi forklare at vi kan spare dem for en unødvendig belastning.

Unngå kjemoterapi
Helland peker på at det sent i et kreftforløp kun foretas undersøkelser som vil ha en konsekvens for pasienten.

  • Det fjerde rådet går også på å unngå unødvendige undersøkelser: «Unngå undersøkelser som billed-diagnostikk, blodprøver, skopier etc.» for å avdekke tidlig asymptomatisk tilbakefall etter kurativ kreftbehandling, med mindre det har betydning for prognose eller livskvalitet.

– Dette betyr at vi ikke skal lete etter tilbakefall hos pasienter som ikke har noen plager. Pasienter som blir operert for lunge- eller brystkreft, blir fulgt med hensyn på tilbakefall dersom man kan gjøre noe med et eventuelt tilbakefall. Hvis ikke det har noen konsekvens å finne et tilbakefall tidlig, skal man ikke lete etter tilbakefall.

– I hvilke tilfeller kan det ikke ha en konsekvens å oppdage et tilbakefall?

– For eksempel følger vi ikke pasienter med nukleærmedisinske undersøkelser etter kurativ behandling for lungekreft. Dersom en slik sykdom sprer seg, for eksempel til skjelettet, kan vi ikke lenger kurere pasienten. Da har vi ikke funnet konsekvens for prognosen. Da vet bare pasienten om tilbakefallet tidligere, og det kan være en belastning. Disse pasientene følges med CT, og tidlig tilbakefall i thorax kan ha konsekvens da pasienter uten fjernspredning kan reopereres eller strålebehandles, og da igjen behandles med kurativt siktemål. 

Helland peker på at når symptomer fra fjernspredning melder seg, vil relevante undersøkelser gjennomføres. 

– Ved påvisning av fjernmetastaser kan man stråle, og gi medikamentell kreftbehandling. 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

GAVEFORSTERKNINGSORDNINGEN AVVIKLET

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!