Prioriteringsrekkefølgen for covid-19-vaksinen bør endres
Mens 40.000 prioriterte sykehjemsbeboere vaksineres i ukene fremover, vil covid-19 ta liv og livskvalitet til relativt funksjonsfriske eldre innlagt i sykehus. Vi mener derfor at personer med risikofaktorer i alderen 70–85 år bør få vaksinen så fort som mulig.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Håkon Ihle-Hansen, overlege i geriatri, Vestre Viken HF
Monica Thallinger, barnelege og lege under spesialisering i anestesi, Vestre Viken HF
NORGE STARTET vaksinering mot covid-19 den 27. desember i fjor. Første gruppe ut, og nummer én i prioriteringsrekkefølgen, er som kjent personer i syke- og aldershjem. Prioriteringsrekkefølgen, som tar utgangspunkt i en rapport utarbeidet av en ekstern ekspertgruppe i etikk og prioritering – utført på oppdrag av Folkehelseinstituttet (FHI) – har skapt debatt.
Gruppen har gjort et omfattende og solid arbeid, og rapporten er velbegrunnet.
SÅRBARHETEN. Som samfunn har vi et ansvar for å sikre de mest sårbare og utsatte blant oss. Begrunnelsen for prioriteringen er å sikre at færrest mulige liv går tapt.
Som sykehusleger har vi siden starten av pandemien behandlet covid-19-pasienter. Fra vårt ståsted, som klinikere, er det elementer ved prioriteringsrekkefølgen vi undrer oss over, og som delvis står i kontrast med håndtering av pandemien og prioriteringer så langt.
BRED FORANKRING. En sykehjemspasient har som oftest levd et langt liv, gått igjennom alle stadiene av en livssyklus og har kort forventet levetid. Et liv på sykehjem er også forbundet med redusert funksjonsnivå og evne til egenomsorg.
Med dette som bakteppe besluttet man tidligere i pandemien at syke- og aldershjemspasienter primært skulle behandles i sin institusjon ved covid-19-sykdom og ikke innlegges i sykehus. Beslutningen har hatt bred forankring i fagmiljøene, også i Norsk forening for geriatri, og er anbefalt av Helsedirektoratet.
DET GJØR VONDT. I sykehus over det ganske land kjemper pasienter med covid-19 for livet. Så mange som fire av ti som har mistet livet av covid-19-sykdom i Norge, døde i sykehus. I en nylig publisert artikkel om dødsfall etter påvist covid-19 i Norge, publisert i Tidsskriftet for Den Norske legeforening, ser man at antallet og andelen av dem som dør av covid-19 i norske sykehus, domineres av personer i 70- og 80-årsalderen.
Flesteparten av dem som behandles ved intensivavdelingene, er i aldersgruppen 60-80+. Disse pasientene ligger flere uker i sykehus med alvorlige sykdomsforløp, og de som overlever, trenger lang rekonvalesens og rehabilitering.
Å se disse menneskene kjempe og dø, gjør vondt – og vil gjøre ekstra vondt i ukene som kommer – når man vet at de kunne ha vært vaksinert
Dette er mennesker med flere års forventet levetid med god livskvalitet som må gi tapt for covid-19-sykdom. Å se dem kjempe og dø, gjør vondt – og vil gjøre ekstra vondt – i ukene som kommer, når man vet at de kunne ha vært vaksinert.
EN ANNEN REKKFØLGE? Det handler ikke alltid om antall liv spart, men også om hvilket liv – og antallet år med gode liv – man sparer. Prioriteringer av begrensede ressurser er alltid vanskelig og nesten en umulig oppgave.
Vi ønsker å belyse det faktum at covid-19 tar liv og livskvalitet til relativt funksjonsfriske eldre, og dette vil fortsette i ukene og månedene fremover slik smittesituasjonen ser ut nå – og med gjeldende vaksinasjonsprioritering: 40.000 sykehjemsbeboere skal vaksineres først. Deretter følger gruppen over 65 år med risikofaktorer slik FHI har angitt.
Vi mener at personer med risikofaktorer i aldersgruppen 70–85 år bør prioriteres tidligere – og få vaksine så fort som mulig.
Ingen oppgitte interessekonflikter
