Seksuelle overgrep – også en pandemi
Hvor er tiltakene for å styrke forebyggingen mot seksuelle overgrep når forekomsten er såpass høy? Vi trenger en lov som anerkjenner at sex uten samtykke er voldtekt – også i fravær av vold og trusler.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Håvard Svanqvist Søndenå, menneskerettighetsansvarlig i Norsk Medisinstudentforening, Tromsø
KORONAPANDEMIEN HAR vist at landet kan snus på hodet for å forebygge noe som kan føre til alvorlig sykdom. Den samme handlekraften mangler i forebygging av seksuelle overgrep, noe tusenvis blir utsatt for hvert år og som også har alvorlige konsekvenser. I kampen mot denne pandemien, seksuelle overgrep, trenger vi en lov som anerkjenner at sex uten samtykke er voldtekt, også i fravær av vold og trusler.
En enorm ressursmobilisering, politisk vilje og folkeopplysning, har utstyrt samfunnet vårt med en rekke verktøy for både å forebygge og behandle covid-19.
EN SAMMENLIGNING. La oss nå gjennomføre et tankeeksperiment: Å sammenligne koronapandemien med seksuelle overgrep, et fenomen som har vært til stede i langt lengre tid enn kun det siste året.
Vi vet at å bli utsatt for koronaviruset, kan føre til symptomer som hoste, tungpust og muskelsmerter. Noen settes ut av spill, må i respirator – og i verste fall dør. Dette har vi blitt smertelig klar over de siste månedene.
På den annen side vet vi at å bli utsatt for et seksuelt overgrep, kan føre til alvorlige psykiske og fysiske symptomer som for eksempel skam, angst, depresjon, posttraumatisk stress, søvnvansker og kroniske smerter.
Noen settes ut av spill fordi de ikke klarer å fungere i jobb eller skole, de havner på sosialhjelp og i verste fall dør ved selvmord. Dette er vi også smertelig klar over, men likevel ser vi ikke den samme handlekraften når det kommer til forebygging av seksuelle overgrep.
Rettsvesenet definerer ikke sex uten samtykke som voldtekt. Dette må endres hvis vi skal ha en sjanse i kampen mot akkurat denne pandemien
DIAGNOSE – OG SYMPTOMER. Å ha blitt utsatt for koronaviruset, fører til covid-19, som er en diagnose. Denne diagnosen oppstår akutt, men går, for de fleste av oss, heldigvis over av seg selv etter få dager. Se for deg at gjennomgått seksuelt overgrep var en diagnose. Denne diagnosen oppstår riktignok også akutt, men går dessverre aldri over. Dette er en kronisk diagnose du har med deg livet ut. En slik hendelse går ikke av seg selv – ikke for noen av oss.
Etter å ha blitt utsatt for koronaviruset, kan man utvikle symptomer etter en såkalt inkubasjonstid på 1–14 dager. Heldigvis passer vi ekstra godt på risikogrupper, som eldre på over 65 år, allerede hjerte- og lungesyke eller personer som bor på institusjon, og forebygger at de blir smittet.
Etter et seksuelt overgrep kan symptomene oppstå momentant, eller etter en «inkubasjonstid» på minutter, dager, måneder eller kanskje flere år etter å ha blitt utsatt. Passer vi egentlig ekstra godt på grupper som barn under 18 år, allerede psykisk syke – og personer som bor på institusjon?
ET FOLKEHELSEPROBLEM. Covid-19 rammer hele verden. Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer at over 28.000 personer nå har blitt utsatt for koronaviruset i Norge og fått påvist covid-19. Det vil si fem av ett tusen personer. Det er ingen tvil om at koronaviruset har høy forekomst, er et folkehelseproblem og ikke minst en pandemi. Det er heller ingen tvil om at denne pandemien skal vi bekjempe – koste hva det koste vil.
Seksuelle overgrep begås også i hele verden. FHI rapporterer at så mange som en av tre kvinner og en av ti menn har blitt utsatt for seksuelle overgrep. I 2017 alene anmeldte 1,5 per 1000 personer seksuelle overgrep til politiet.
Det er ingen tvil om at seksuelle overgrep har høy forekomst, men likevel omtales seksuelle overgrep verken som et folkehelseproblem eller en pandemi – og til hvilken pris?
NEDPRIORITERT? Staten har også innført råd og juridiske tiltak for å forebygge at smitte oppstår: «Hvis du er koronapositiv, ikke dra på jobb!» Politiet, med loven på sin side, har fått i oppgave å følge opp at folk følger smittevernreglene. I overgrepsdebatten ser vi at de som blir utsatt for overgrep, gjerne blir pålagt ansvaret om å oppføre seg – ikke de som faktisk begår overgrepene: «Hvis du viser mye hud, ikke dra alene på nachspiel».
Hvor er tiltakene for å styrke forebyggingen mot seksuelle overgrep når forekomsten er såpass høy? Hvorfor ligger så mange voldtektssaker i minst én måned før de tas opp?
Hvorfor henlegges åtte av ti voldtektsanmeldelser? Hvor er politiet – med loven på sin side?
JA TIL SAMTYKKELOV! I Norge ser det ikke ut som loven er på de voldtektsutsattes side. Rettsvesenet vårt definerer ikke sex uten samtykke som voldtekt. Dette må endres hvis vi skal ha en sjanse i kampen mot akkurat denne pandemien. Det er på tide at loven endelig blir med i dugnaden - og dette i form av en samtykkelov.
En samtykkelov, som blant annet Danmark og Sverige har, definerer at sex uten samtykke er voldtekt, også i fravær av vold og trusler, eller i tilfeller der den utsatte var bevisstløs eller sov.
Overgrepspandemiens vaksine er et mer rettferdig rettsvesen og en helt nødvendig holdningsendring. En viktig ingrediens til denne kuren er nettopp en samtykkelov.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven
