Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

EN STYRKING: Eierne, de regionale helseforetakene besluttet å leie inn nasjonale ressurser som både hadde kapasitet til kuvøsetransport og samtidig ville styrke den generelle beredskapen under covid-19.  

Foto: Helse Nord

Helse Nord om smitteflyet: En del av den totale beredskapen

– Smitteflyet og kuvøsene må betraktes som en del av den totale koronaberedskapen, men kan også komme til nytte ved fremtidige hendelser, redegjør Helse Nord-direktør Cecilie Daae. 

Publisert: 2020-11-30 — 06.00
Denne artikkelen er over ett år gammel.
LES OGSÅ
Smitteflyet har kostet 44, 7 millioner kroner. Er brukt seks ganger på åtte måneder

De regionale helseforetakene har brukt 44,7 millioner kroner i perioden mars til oktober på smitteberedskap i form at et ombygd Widerøe-fly med plass til tre EpiShuttle-kuvøser. Flyet er brukt seks ganger på åtte måneder. 

Først i slutten av oktober, da flyet hadde vært i beredskap i syv måneder, ba Helse Nord Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI) om informasjon om prosedyren for bruk av denne typen kuvøser. I sitt svar skriver Helsedirektoratet og FHI at transport med EpiShuttle vanligvis ikke er nødvendig eller indisert ved flytransport av pasienter med bekreftet eller mistenkt covid-19.

Dagens Medisin har spurt Helse Nord om hvorfor de ba om en vurdering av kuvøsen til transport av covid-19-pasienter.

– Helse Nord er den regionen som har benyttet kuvøsen mest i forbindelse med covid-19 hittil, så vidt vi er kjent med. Vi ville sikre at vår praksis er i tråd med nasjonale retningslinjer, sier Cecile Daae, som er administrerende direktør. 

– Hva tenker du om at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet mener denne typen kuvøser vanligvis ikke er nødvendig eller indisert ved flytransport av pasienter med bekreftet eller mistenkt covid–19?

– Når det gjelder fortolkningen av prosedyren fra Helsedirektoratet, oppfatter vi at de i prosedyren også skriver at bruk av EpiShuttle kan vurderes for pasienter som ikke kan samarbeide, etter eventuell nødvendig sedering, eller som ikke kan ha på munnbind av andre årsaker som for eksempel ved mye hoste og ekspektorat. Pasient som er intubert trenger ikke å ligge i kuvøse, svarer Daae og viser også til at direktoratet skriver at «dersom EpiShuttle er lett tilgjengelig og forholdene ellers ligger til rette for dette, kan transport gjennomføres med pasienten i denne. Det er imidlertid viktig at dette ikke fører til forsinket transport, dersom det er fare for at pasientens tilstand kan forverres som følge av dette».

Det er riktig å bruke noen ekstra millioner for å skjerme denne beredskapen så godt vi kan.
Knut Haarvik, Luftambulansetjenesten HF

Daae sier videre at smittekuvøsene inngår som en del av den totale beredskapen, både under koronapandemien, men også ved fremtidige hendelser.

– I tillegg kan de benyttes i forbindelse ved Rescue-EU-oppdrag, argumenterer hun. 

Les også: Norge skal levere smittefly til EU

Anbefalt av fagmiljøet
– Hva er bakgrunnen for at akkurat denne typen kuvøse ble valgt til transport?  

– I mars hadde vi ikke like stor kunnskap om viruset som nå. Derfor valgte vi i Helse Nord å kjøpe inn et antall slike kuvøser dersom det skulle bli behov for å flytte pasienter i ambulanser, både luft, bil og båt, sier hun og fortsetter:

– Den er også anbefalt av fagmiljøet, og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) hadde en slik kuvøse fra tidligere. Også Forsvaret, ved 330-skvadronen, kjøpte slike kuvøser til sine baser.

Når det gjelder avgjørelsen om å bygge om et fly for kuvøsetransport, svarer Daae:

– Luftambulansetjenesten hadde ikke i utgangspunktet ikke tilgjengelig fly og helikopter for transport av smittekuvøser. Eierne, de regionale helseforetakene, besluttet derfor å leie inn nasjonale ressurser som både hadde kapasitet til slik transport og som samtidig ville styrke den generelle beredskapen under covid-19.  

Knut Haarvik, Luftambulansetjenesten HF.

Foto: pressefoto

Et føre-var-tiltak
Luftambulansetjenesten HF inngikk avtale med Widerøe om smitteflyet i månedsskiftet mars/april 2020, på oppdrag fra alle helseregionene. Det ble gjort gjennom å gå ut i markedet for å finne ut hvilke ressurser som var mulig å få inn på relativt kort varsel. En rekke selskaper, deriblant Widerøe, leverte tilbud, men detaljene i disse tilbudene er unntatt offentlighet av konkurransehensyn.

Knut Haarvik, som er kommunikasjonsrådgiver i LAT HF sier at hovedargumentet for å hente inn et eget fly til frakt av covid-syke er for å skjerme mannskapet resten av luftambulansetjenesten fra denne typen oppdrag, så langt det lar seg gjøre.

– Helseforetakene bruker til sammen cirka 1,5 milliarder kroner hvert eneste år til luftambulansetjenesten, som er en kostnadskrevende, men samfunnskritisk ressurs. Da mener vi og våre eiere, de regionale helseforetakene, at det er riktig å bruke noen ekstra millioner for å skjerme denne beredskapen så godt vi kan, sier han til Dagens Medisin.

Kontrakten med Widerøe forlenges med én måned av gangen. Men hvor lenge, vet ingen.

– Inntil en vaksine kommer, er det risiko for et tidvis stort smittetrykk i befolkningen, og det er ingen grunn til å tro at våre baser skal slippe unna. Dette er et tiltak for å gjøre luftambulansetjenesten mer robust i en situasjon vi ikke har full oversikt eller kontroll over.

Sårbar tjeneste
Haarvik forklarer at Luftambulansetjenesten er ekstra sårbar fordi personellet er spesielt utdannet for akkurat denne tjenesten.

– Vi kan ikke hente inn annet personell fra sykehus eller andre flyselskap, det tar flere måneder å bli utsjekket som mannskap i luftambulansefly eller -helikopter. Dermed er vi også ekstra sårbare ved sykdom eller karantene. Flere av våre baser har vært ute av beredskap i perioder på grunn av koronasmitte eller mistanke om smitte. Ved å ha en egen ressurs til koronaoppdrag, skjermer vi resten av tjenesten til alle pasientene med andre typer lidelse eller skader, sier han videre.

I andre deler av Norge, kan dedikerte smitteambulanser brukes for å frakte koronapasienter. Men i veldig store deler av Nord-Norge er avstandene for store til at ambulansebil er et godt nok alternativ.

Transport av bekreftede eller mistenkt smittede koronapasienter er en tidkrevende prosess. Her et bilde fra en øvelse. 

Foto: Forsvaret

Tidkrevende
Transport av bekreftede eller mistenkt smittede koronapasienter er i tillegg en tidkrevende prosess. Men det er ikke flyturen i seg selv som er tidstyven, understreker Haarvik.

– Det medisinske arbeidet smittevernteamet og sykehusenes personell må utføre for å sikre pasienten god behandling og unngå smitte selv er krevende. Alvorlig syke pasienter må løftes over i kuvøsen. De må også kobles til ny respirator, nytt utsyr for overvåking og medisinering under transporten. Dette er prosedyrer som tar mye tid.

Når pasienten så er avlevert, må alt av utstyr desinfiseres.

– Dersom man skulle gjort dette med tjenestens egne fartøy og personell, ville man bundet opp den ordinære beredskapen i lang tid. Men gjennom et eget fly som kan avlaste egne baser og fartøy, unngår man å måtte fly de aller sykeste, med all den risikoen det fører med seg, sier han, men understreker at når det står om tid, for eksempel ved hjerteinfarkt eller annen alvorlig lidelse, flys også koronapasienter av luftambulansene.

Widerøe-flyet kan fly pasienter både i og uten kuvøse. Og Helse Nord vurderer løpende behovet for denne typen transportberedskap.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!