På høy tid for Stortinget å vise handlekraft

Tiden er overmoden for å få plass et effektivt system for norsk beredskapsproduksjon for legemidler. Nå som regjeringens budsjettforslag behandles, kan Stortinget vise kraft til å handle.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Leif Rune Skymoen

Innlegg: Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Curida AS

STATSMINISTER Erna Solberg (H) og hennes tropper har siden mars vist handlekraft og styring. De har ledet landet gjennom en krise som vi, på tross av planer og strategier, ikke var fullt ut forberedt på å håndtere.

Koronapandemien har vist oss hvor sårbare vi er når det gjelder legemiddelberedskap. Nå har Stortinget muligheten til å vise handlekraft og få på plass norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler. Vi trenger å gå fra festtaler og velvilje til handling.

UT AV KRISEN! Tiden frem mot jul er travel for stortingsrepresentantene våre. Det er en langspurt for å få på plass statsbudsjettet for 2021. Dette første postkorona-budsjettet er preget av nettopp dette: Koronapandemi, beredskap og strammere rammer. 2020 har vært et annus horribilis. Det har satt verdens og norsk økonomi på prøve, og dette vil prege diskusjonene i Stortinget.

Statsbudsjettet for 2021 skal få oss ut av krisen og svare på utfordringene vi står overfor. Mange av dem var der også før koronapandemien, men har blitt mer synlig og forsterket.

LEGEMIDDELMANGEL. Én av utfordringene er norsk legemiddelberedskap. I dag er vi er vi nesten ett hundre prosent avhengige av å importere legemidler. Koronapandemien har vist oss hvor sårbart dette er, både i en pandemi og i fredstid.

Antallet tilfeller av legemiddelmangel i Norge var i 2019 rekordhøyt. I tillegg har det lenge vært en bekymring for brudd i de internasjonale forsyningslinjene ved uforutsette hendelser og kriser.

En norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler er en mer langsiktig løsning enn et beredskapslager av legemidler. Internasjonale patentrettigheter er ikke et hinder

Både helsemyndigheter og helsepolitikere er enige om at vi må finne tiltak som kan øke selvforsyningsgraden. Vi kan diskutere tiltakene, men vi bør raskt komme fra diskusjoner til handling.

NORSK PRODUKSJON. I budsjettforslaget har regjeringen foreslått 1,1 milliarder kroner til å etablere et beredskapslager av legemidler. Et beredskapslager hjelper et stykke på vei. Ulempen med et lager er at legemidler går ut på dato – og at investeringen ikke bygger kompetanse og arbeidsplasser.

En mer langsiktig løsning er norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler. De fleste legemidler, både de som er kritiske ved en pandemi og de som er mest utsatt for mangelsituasjoner i en normalsituasjon, er velprøvde preparater som har gått ut på patent. Internasjonale patentrettigheter er dermed ikke til hinder for å kunne produsere disse i Norge.

Produksjon kan etableres raskt ved å ta i bruk og videreutvikle eksisterende produksjonsmiljøer. Norge har et fåtalls produksjonsmiljøer som kan bidra til norsk beredskapsproduksjon, blant andre våre fabrikker på Elverum og Ås.

REALISTISK MODELL. Beredskapsavtaler mellom staten og eksisterende produksjonsmiljøer er en enkel og realistisk modell for raskt å få på plass norsk beredskapsproduksjon.

Avtaler kan utarbeides med utgangspunkt i de ordningene som foreligger i dag gjennom offentlig-privat samarbeid. Staten kan bidra med investeringer, risikoavlastning og gjennom å være en god bestiller av beredskapsproduksjon, mens produksjonsmiljøene kan bidra til å forsyne det norske, og kanskje også det internasjonale markedet med viktige legemidler.

Helsedirektoratets Rapport om nasjonal legemiddelproduksjon ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) i mars 2020. I denne rapporten vurderes hvilke legemidler vi kan – og bør – produsere og relevante norske produksjonsmiljøer omtales.

Vi har derfor kunnskapsgrunnlaget på plass. Heller enn å foreta flere utredninger eller etablere flere grupper som skal mene noe, bør vi nå gå fra ord til handling.

KLARE FØRINGER! Vi håper derfor at stortingsrepresentantene vil legge noen klare føringer på regjeringen i statsbudsjettet for 2021 – som at regjeringen bes om å inngå beredskapsavtaler med etablerte produksjonsmiljøer i Norge for å sikre nasjonal produksjon av viktige legemidler.

Gjennom slike beredskapsavtaler kan produksjonen raskt skaleres opp ved behov – og sikre borgerne trygg legemiddelforsyning og beredskap, både i en normalsituasjon og neste gang krisen rammer.

Men ikke minst kan slike beredskapsavtaler bidra til å styrke helsenæringen i Norge, gjennom å bevare og utvikle viktig kompetanse, arbeidsplasser, skatteinntekter, eksportinntekter og fremtidig verdiskaping. Det er også noe vi trenger etter koronapandemien.

Interessekonflikt/disclaimer: Curida AS er en norskeid legemiddelprodusent med to fabrikker og 110 ansatte i Norge. Selskapet tilbyr produksjon og utviklingstjenester til farmasøytiske selskaper i inn- og utland.


Dagens Medisin
19/2020, fra Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS