Er strålevernet godt nok ivaretatt?

Kronikk: Stein Eriksen, fag og strålevernansvarlig i OrthoVita AS

OPTIMAL BESKYTTELSE mot stråling bør være en forutsetning – og et viktig kriterium – når arbeidsgiver skal gjøre innkjøp av strålebeskyttende tekstiler, som røntgenfrakker, herunder også vektlegging av komfort slik at bruk av utstyret er minst mulig belastende, se også her, her, her og her.

PERSONLIG TILPASSING. Mens mange tilrettelegger for at utsatte arbeidstakere får personlige strålebeskyttende tekstiler for på best mulig måte å kunne sikre dette formålet (se her, her, her og her), har Helse Sør-Øst HF, av ukjent årsak, valgt at de kun skal kjøpe såkalte unisex-tekstiler (1).

Bruk av strålebeskyttende tekstiler er varmt, ubehagelig og ikke minst tungt å ha på, og problemer med arbeidsrelatert smerte i nakke, skulder og rygg er en veldokumentert følge av langvarig bruk. Problemet bør absolutt ikke være ukjent for Helse Sør-Øst HF som arbeidsgiver, se her, her, her, her, her og her.

Dokumentasjon av dette viser en bred enighet om at «røntgenfrakken» skal være best mulig tilpasset brukerne.

KVINNER ER UTSATT. Mens leger ofte alternerer mellom ulike arbeidsoppgaver, står radiografen, intervensjons- og operasjonssykepleierne kontinuerlig i en utsatt arbeidssituasjon. Helsepersonell som benytter røntgenfrakk i sitt daglige virke, har et signifikant høyere problem med arbeidsrelatert smerte i nakke, skulder og rygg enn kontrollgruppe, og kvinner synes å være mer utsatt. I Norge er kvinneandelen i disse stillingene meget høy.

Det er for lengst dokumentert at kvinner er mer sensitive for stråling enn menn, og kvinners brystvev er særlig utsatt for røntgenstråling, spesielt de unge, se her, her og her.

Én konsekvens av denne kunnskapen resulterte i at seriøse produsenter av stråleverntekstiler startet produksjon av dame og herremodeller, og hvor designet på damemodellene er slik at tekstilen slutter tettere opp i armhuler og hals – for på best mulig måte gi ønsket mammabeskyttelse, beskrevet som en forutsetning for adekvat strålebeskyttelse, se her, her, her og her. 

Risiko for brystkreft er absolutt til stede. Det er også verdt å være oppmerksom på andre kreftformer og annen belastning tilknyttet lavdosestråling over tid.

NAKKE- OG RYGGSMERTER. Ellers er det også andre kjønnsrelaterte forskjeller som påvirker designet av røntgenfrakker: Menn har ofte mer skulderbredde og kraftigere armer, og trenger større åpning i armhulen for nødvendig komfort. I praksis betyr dette at unisex-modeller gir dårligere passform for de fleste og disponerer for redusert strålebeskyttelse, økt ubehag under bruk samt større risiko for nakke- og ryggsmerter.

For reduksjon av strålebelastning er større avstand til pasient/strålefelt en god løsning, men mange operatører er avhengig av å sitte/stå tett opp til strålefeltet/pasient (intervensjonsprosedyrer, traumekirurgi), og er dermed særskilt avhengig av optimal strålebeskyttelse.

Om problematikk som er relatert til strålevern og strålebeskyttende tekstiler, skriver Cheon et al. følgende: «Regardless of the design, it is most important that the garment fits properly at the neckline and armhole [32]. Large gaps could result in the increased exposure of breast tissue, which is especially important for female staff [35]. A large cohort study and survey found an increased prevalence of breast cancer among female radiation technologists. Another study showed a significantly increased risk of breast cancer for female radiologic technologists who were exposed to daily low-dose radiation for several years, which potentially resulted in significant cumulative exposures. A third study reported a 1.9-fold increased prevalence of cancer and a 2.9-fold increased prevalence of breast cancer in female orthopedic surgeons compared with American women of similar ages and races [36]. Thus, aprons of appropriate size and proper fit should be provided to each operator».

SIKKERT NOK FOR ALLE? Vi har forgjeves lett etter publisert materiale som forsvarer bruk av unisex-røntgentekstiler. Det følger av refererte artikler at resultatet er tvert om. Det synes derfor rimelig at denne kunnskapen legges til grunn i anbudsspesifikasjonen når man vurderer anskaffelse av stråleverntekstiler i Helse Sør-Øst HF. Vi har forespurt om Helse Sør-Øst HF har foretatt noen konsekvensutredning som grunnlag for sitt valg, og tilbakemeldingen var negativ: Noen konsekvensutredning hadde man ikke gjort.

Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) trådte i kraft 22.juni 2018, og dette kommer frem i forskriftens §7, konsekvenser dersom personlig verneutstyr kan utgjøre en risiko.

Det er derfor grunn til å spørre om røntgensikkerheten er god nok for alle medarbeidere i utsatte arbeidssituasjoner.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er registrert legemiddelkonsulent og har erfaring med ortopediske implantater og mobil røntgen (G-buer) siden 1992, og med stråleverntekstiler siden 2012. OrthoVita AS importerer og markedsfører stråleverntekstiler til norske sykehus og har kunder i alle helseregioner.

Øvrig referanse:
1) Helse Sør-Øst HF, anbudsanskaffelse: 2019/186 Strålevernutstyr, delkontrakt 1-3; Tilbudte produkter skal passe både kvinner og menn i ulike størrelser.

Dagens Medisin 18/2020, fra Kronikk og debattseksjonen