Bruk pengene smartere!

Kronikk: Harald Christian Langaas, leder i KUPP – Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter
Ketil Arne Espnes, medisinsk faglig rådgiver i KUPP

LEGEMIDLER KAN forebygge sykdom, lindre smerte, behandle sykdom og redde liv, hvis de brukes riktig. Men feil bruk av legemidler er fortsatt et stort problem, for både pasienten og helsetjenesten vår.

Unødvendig lidelse, bivirkninger, innleggelser og forverret sykdomsbilde er dessverre fortsatt en del av hverdagen i norsk helsetjeneste. For samfunnet representerer feil legemiddelbruk store kostnader.

GODE RESULTATER. Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) er et undervisningstilbud til norske fastleger, der vi tilbyr produsentuavhengige og kunnskapsbaserte oppdateringer om bruk av legemidler innen ulike terapiområder. KUPP drives av Regionale legemiddelinformasjonssentre (Relis) og de kliniske farmakologiske avdelingene ved landets universitetssykehus. 

Arbeidet vårt startet i 2015, siden 2018 har vi mottatt en årlig bevilgning over statsbudsjettet på tre millioner kroner. Denne bevilgningen er også foreslått videreført for neste år. Både vi selv, fastlegene og Norsk forening for allmennmedisin ser at arbeidet så langt har gitt gode og målbare resultater.

ENDRER FORSKRIVING. Metoden KUPP benytter, er basert på den internasjonale metoden Academic Detailing, som er den best dokumenterte metoden for å endre forskriving. KUPP jobber tematisk i vår tilnærming til fastlegene, ved at vi kjører kampanjer på legemiddelområder som myndighetene er opptatt av, eller hvor vi ser at det finnes statlige retningslinjer som oppfordrer til endret forskrivingspraksis – uten at det skjer endringer.

Vi kan se effekten av kampanjene våre umiddelbart, ved å måle en endring i forskrivingspraksis.

GODE RESULTATER. Dagens Medisin har tidligere omtalt de gode resultatene fra den første kampanjen som ble rettet mot riktigere bruk av betennelsesdempende legemidler, i Trondheim og Tromsø i 2015. Der fant vi en nedgang på 16–18 prosent i forskrivingen av diklofenak. Dette er et legemiddel som har en høyere risiko for alvorlige hjerte- og kar bivirkninger enn andre NSAIDs.

En slik endring i forskrivingspraksis kan gi flere positive konsekvenser på lengre sikt gjennom færre pasientskader, færre sykehusinnleggelser og dermed reduserte utgifter for det offentlige.

Vi har også gjennomført kampanjer knyttet til antibiotikaresistens, diabetesbehandling for type 2-diabetes og opioider ved langvarige smerter.

VIDEO-BESØK. Smittevernsituasjonen har gjort det vanskelig å gjennomføre KUPP-besøk ved å reise rundt til fastlegekontorene, så vi tilbyr derfor nå besøk på opioid-kampanjen gjennom video. Denne KUPP-kampanjen kan være en viktig bidragsyter for å forebygge en uheldig økning i langtidsbruk av opioider, og er allerede tatt inn som ledd i Nasjonal overdosestrategi.

Likevel er det slik at vi kan gjøre mye mer, men dette forutsetter en økt bevilgning. I dag har vi bare økonomiske rammer til å besøke 1000–1200 fastleger årlig. Det jobber rundt 4900 fastleger i Norge, og tallet er stigende. De aller fleste reseptene i Norge forskrives av fastlegene. Derfor er det hos fastlegene at vi best kan påvirke forskrivingspraksisen i riktig retning. Fastlegene både ønsker og trenger påfyll av kompetanse på dette området.

PÅ TIDE Å FORSTÅ. Vår påstand er at staten rett og slett taper penger på at KUPP ikke finansieres bedre. Vi vil i praksis finansiere en økning av vår aktivitet gjennom at utgiftene til blåreseptordningen reduseres. Det er derfor ikke nødvendig å øke det samlede helsebudsjettet for å styrke KUPP, men det er behov for å dreie en liten del av legemiddelbudsjettet over til arbeidet med å sikre riktigere forskriving. KUPP er rett og slett en lavthengende frukt. Små midler vil gi stor effekt.

Vi mener det er viktig at politikerne på Stortinget nå forstår at en økning i bevilgningen til KUPP vil være det beste både for pasientene og helsetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 18/2020, fra Kronikk og debattseksjonen