Stillhetens betydning i en pasientsamtale

Innlegg: Øyvind Jank, spesialsykepleier ved Psykiatrisk Klinikk, avdeling S5 Sandviken Sykehus

EN SAMTALE inneholder ofte perioder med stillhet. Ettertanke, det at man lar ordene den andre ytrer, synke inn. Før ordene trer inn i kommunikasjonen, må vi danne oss en mening om hva som observeres. Meninger bearbeides og utvikles slik at de kommer tydeligere frem, både for en selv og overfor den andre.

Nye synsvinkler kan komme av tankemønstre som stammer fra rommet som oppstår i stillheten. Stillheten er et språk som ofte kan undervurderes. Stillheten kan knytte mennesker sammen fordi det ligger en respekt for den andre der som det ikke snakkes høyt om eller som krever noe av noen.

USIKKERHET. Det kan oppstå frustrasjon når motparten ikke uttrykker seg som forventet, en følelse av at samtalen har låst seg og ikke går videre. Usikkerhet rundt hva den andre tenker, vil være en naturlig reaksjon.

Kostnaden ved å kjenne på usikkerhet, kan belønnes ved at det menneskelige aspektet hos en person synliggjøres. Styrken i stillheten ligger i hvordan den bevisst kan brukes for å skape en tryggere relasjon, stillheten må utholdes. En felles forståelse av utfordringer kan komme når begge parter ikke trenger å fylle alle tidsrom med ord. Min erfaring er at en konsekvent lyttende holdning fra hjelperens side kan styrke opplevelsen av genuin tilstedeværelse

KVALITET. Det stilles store krav til hvordan man kan kommunisere best mulig. Det usikre elementet i stillhet kan utfordre hva som oppfattes som riktig måte å kommunisere på. Stillheten kommuniserer fordi den kjennes annerledes når den deles, enn den stillheten en person opplever alene.

Stillheten kan overraske og romme ulike løsninger. Ord kan noen ganger fortelle mindre om en person enn stillhet som kjennes hensiktsmessig.

Kvaliteten i kontakten som knyttes mellom to parter, vil hvile på ulike aspekter. I mitt pasientrettede arbeid har jeg lært at stillhet noen ganger kan oppleves som en felles grunn av forståelse: Løsninger oppstår som regel i en prosess – og i samarbeid med andre – over tid.

TYDELIGHET. Stillheten kan inneholde tydelighet; det kan være klare meningsuttrykk i at en ikke svarer og responderer verbalt. Automatisk å legge ut svar og meninger, trenger ikke være et tegn på et samarbeid som går i riktig retning.

Fruktbar kommunikasjon og tillit tar tid å bygge. Tålmodighet kan være et viktig redskap i møte med mennesker som uttrykker seg sparsommelig verbalt. Ordene som hviler under stillheten, kan best komme til uttrykk når tilliten mellom to parter etableres gradvis og over tid. Kvaliteten på en samtale ligger ofte i det ekte uttrykte som ikke kan påskyndes av ytre omstendigheter eller tidspress.

MOT – OG SAMSPILL. Det kreves mot for å våge å gå inn for mindre opplagte og umiddelbare måter å respondere på. Behovet for raskt å utlegge egne meninger, kan kjennes påtrengende. Det har vist seg at evnen til å avvente hvordan den andre tenker og uttrykker seg om ulike tema, kan skape relasjonell nærhet.

Stillheten kan noen ganger romme anerkjennelse overfor den andre. Ulike dimensjoner av stillhet kan fortelle mye om samspillet i menneskelige relasjoner. Det kan ligge en uforløst forventning i stillheten som oppstår i en samtale, en nerve av spenning. Hvordan en person velger å bruke stillheten, kan bli avgjørende for det fremtidige samarbeidet.

Når stillheten tåles, kan den gjøre relasjonsarbeidet litt bedre tilgjengelig – for begge parter.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at han er masterstudent i psykisk helse- og rusarbeid ved Høgskolen på Vestlandet (HVL).

Dagens Medisin 17/2020, fra Kronikk og debattseksjonen