OVERRASKET: – Jeg hadde kanskje forventet at flere ville være med i konkurransen, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge.

Foto:

Kun ett selskap ga tilbud på nye Smittestopp

Da Folkehelseinstituttet og Norsk helsenett gjennomførte anbud på å lage den nye Smittestopp fikk de kun tilbud fra en danskeid aktør. – For kort tid på å skaffe riktig folk og stor omdømmerisiko, sier CTO i norskeide Bouvet.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Saken er oppdatert.

Tirsdag ble det klart at det var det danskeide selskapet Netcompany som vant anbudet om å lage en ny smitteapp.

Det danske selskapet har utviklet den danske appen for kontaktsporing.
Ifølge anbudsdokumentasjonen har de gitt et anbud på å lage en norsk løsning, videreutviklet av den danske for 2,5 millioner kroner, eksklusiv moms. Dette skal dekke versjon 1 av applikasjonen, og arbeidet er estimert til å ta 8 uker.
Overrasket over mangel på norske tilbud
Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge synes det er synd at det ikke kom inn flere tilbud – særlig etter en så kraftig kritikk fra deler av IT-næringen. I Norge.

– Det er jo synd med bare en tilbyder. Da har man ikke konkurranse, slik at man kan vurdere et tilbud opp mot et annet. Jeg hadde kanskje forventet at flere ville være med i konkurransen, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi- og forretningsutvikling i IKT Norge.

Han vil også gratulere det danske selskapet.

– Jeg vil gjerne gratulere Netcompany med å ha lagt inn et tilbud, og vunnet. Det er ikke til forkleinelse for dem at de har vunnet og at det ikke kom inn andre tilbud. 

Henger sammen med omdømmerisiko
Syversen tror at bakgrunnen for at det kun kom anbud fra en aktør, kan stamme fra at appen er assosiert med stor omdømmerisiko.

– Jeg tror rett og slett norske aktører ikke bli assosiert med denne type løsninger. Her er det en del som har tenkt at de ikke kan få godt omdømme av å lage appen.

RISIKO: – Når man tar omdømmerisikoen og parer det med at man kan ødelegge for pågående prosjekter hos andre kunder, så var det ikke forsvarlig å gi et tilbud, sier Simen Sommerfeldt, CTO i Bouvet.  Foto: Privat

– Ikke mye
Han viser også til at 2,5 millioner kroner ikke er «mye penger», og at løsningen som er utprøvd i Danmark, nesten er ferdiglaget.

– 2,5 millioner kroner er ikke mye penger for store selskaper som lager apper. På den annen side er det et stort prestisjeprosjekt. Det har jo utviklet seg veldig mye omdømmerisiko uansett på hvilken side man står på i dette prosjektet. Det var jo såpass lav sum, at da kan man kanskje ikke forvente at ikke det kommer så mange tilbud.

At det kostet omlag 40 millioner med utvikling, drift og testing av Simula-appen, mener han viser at det er veldig dyrt å være først ute.

– Det er veldig dyrt å være «first mover», altså de som brøyter veien. Det er der kostnaden ligger, og så kommer folk etterpå og kan gjøre det for en tiendel av prisen.

Jobbet med opprop
Da Smittestopp fikk massiv kritikk fra norske IT-selskaper, ble det blant annet skrevet et opprop som var signert av flere norske akademikere og ledere innen IT og personvern.

Oppropet ble blant annet omtalt av teknologinettstedet NRKBeta.

EN DRÅPE: Trond Arve Wasskog, CTO i konsulentselskapet Bekk, er ikke overrasket over at ikke det kom noen tilbud fra norskeide aktører. Foto: Privat

Simen Sommerfeldt, som jobber som CTO i konsulentselskapet Bouvet, var blant lederne som kritiserte den norske appen og deltok i oppropet.

Han sier Bouvet gjerne skulle deltatt i anbudet – men at de ikke har kapasitet.

– Dette var et dillemma, vi hadde lyst til å hjelpe til. Vi skulle gjerne gjort jobben. Vi liker måten ting gjøres på nå. Men, det er stor fallhøyde. Dersom vi skulle ha gjort jobben, måtte vi ha engasjert veldig flinke folk, og de er alle opptatt hos andre kunder. Alle digitaliserer nå over en lav sko. 

Sommerfeldt har inntrykk av at flere i markedet har samme problemstilling.

– Når våre konsulenter er opptatt hos en kunde, så tjener man ikke på å flytte de et annet sted. Vi ønsker langsiktige kundeforhold for våre konsulenter. Derfor var det ikke realistisk å trekke ut et så bra team på en så kort tid. For denne jobben trenger man mange av «de flinkeste folkene». Prosjektleder, UX-designer og utviklere, ramser han opp

Fordel med dansk løsning
Sommerfeldt viser også til at den danske løsningen har en fordel:  

– De gjorde en bra jobb, og jeg tror det er et riktig valg å gjenbruke løsningen. Men man kan jo selvfølgelig spørre seg hvorfor det ikke er noen andre som har vært interessert i jobben, undrer han.

Bakgrunnen for at han mener at å lage appen kun er en jobb kun for de beste utviklerne i ethvert konsulenthus, er at han tror prosjektet har stor risiko for å skape dårlig omdømme.

– Stor risiko
– Ja, dette prosjektet har stor risiko. Man kunne selvfølgelig vært firmaet «som reddet dagen», men hvis det eksempelvis oppstår en sikkerhetsfeil, så har dette veldig stor fallhøyde. Man er som selskap også prisgitt hva FHI ønsker. Dette er en bestillingsjobb.

– Når man tar omdømmerisikoen og parer det med at man kan ødelegge for pågående prosjekter hos andre kunder, så var det ikke forsvarlig å gi et tilbud. Vi måtte ha satt på veldig gode folk, og kanskje folk som har jobbet sammen før, så de kjenner hverandre. Med så kort utviklingstid, bør man ha noen som er samkjørt.

Hadde ikke anledning
Trond Arve Wasskog jobber som CTO i konsulentbyrået Bekk, og var også en del av oppropet for å skaffe bedre personvern i appen for kontaktsporing.

Han forklarer at de gjerne skulle ha gjort jobben, men at de ikke hadde anledning til å komme med et tilbud på appen.

– Vi har ikke kapasitet på så kort varsel. Alt er utsolgt. Det har jo blitt stor omdømmerisiko forbundet med denne appen. Skal man lage den, så må man gjøre det riktig. Fallhøyden er stor på grunn av all kontroversen.

Ikke overrasket
Wasskog er ikke overrasket over at ikke det kom noen tilbud fra norskeide aktører.

– Når du først skal gjøre dette, så må du ha et bra team. Da må du reprioritere ansatte på kort tid. 

Han tror at det var et fornuftig valg å bruke den danske leverandøren, Netcompany.

– Det er en kort vei til mål. De har erfaring og kildekode, og slik sett et bra valg. Vi får krysse fingrene for at prosjektet lykkes nå.

Mener prosjektet er «en dråpe i havet»
Han viser til at flere steder diskuterer man at det er en slags «fallitt for norsk teknologi» at ikke det kom inn et tilbud fra en norsk aktør. Det mener han er feil.

– Dette prosjektet er en dråpe i havet. Jeg tenker heller på at vi bør fokusere på andre kontrakter i IT-Norge, som mastodonten Akson, sier han.

ALL INN: – Dette må man ikke finne på å gjøre, dersom man ikke kan sette et veldig kompetent team på jobben, sier Johannes Brodwall i Sopra Steria.

Diskuterte anbud
En annen teknologileder som deltok i oppropet for å lage en mer personvernvennlig app, var Johannes Brodwall hos IT-konsulentselskapet Sopra Steria.

Brodwall er principal software engineer i konsulentselskapet i Norge, og opplyser at de har diskutert om de skulle legge inn anbud på å utvikle appen.

– Mitt råd til dem som jobber med salg hos oss, og andre selskaper som vurderer å lage en slik app, er at dette må man ikke finne på å gjøre, dersom man ikke kan sette et veldig kompetent team på jobben. Man vil jo ikke bidra til å utvikle enda en mislykket app. 

Brodwall peker på at slik situasjonen er nå, har de fleste leverandører oppdrag de må prioritere.

– Dersom vi skulle deltatt måtte vi ha nedprioritert andre prosjekter. Vi tør ikke gjøre en slik jobb uten de rette ressursene. Vi ser jo at dette prosjektet har høy omdømmerisiko.

Fornuftig tilbud
Han viser til at tilbudet som ligger offentlig på FHI sine nettsider på 2,5 millioner kroner virker som fornuftig for å tilpasse den danske appen til norske forhold.

– Veldig mange av prosjektene som har blitt gjort i Europa, kom ikke ut på så veldig høye kostnader. Men appen må vedlikeholdes over tid, og dette er ikke inkludert i anbudet.

Brodwall presiserer at ikke økonomien og prislappen var en stor faktor for om de ville ha deltatt i anbudet.  

– Vi hadde ikke latt den økonomiske siden av prosjektet komme i veien for å bidra til den nasjonale dugnaden, men vi ønsket ikke å gjøre prosjektet uten å ha et team med god erfaring tilgjengelig.

HAR TEAM KLART: – Vi er veldig motiverte for denne oppgaven, sier Geir Arne Olsen, daglig leder i Necompany Norway AS. FOTO: CF-Wesenberg for Netcompany.

Netcompany: – Motivert
– Vi er overrasket over at flere ikke meldte seg på anbudskonkurransen. I og med at det har vært så stort engasjement i forkant, så trodde vi at flere ville melde seg på, sier Geir Arne Olsen, daglig leder i Necompany Norway AS.

– Vi har nå testet og vært i gang med det samme teamet i flere måneder og har en løsning som brukes av 1.7 millioner mennesker. Derfor bruker vi den prosessen som vi allerede har brukt i Danmark. Vi er trygge på at vi skal innfri forventningene som FHI har. Vi er veldig motiverte for denne oppgaven.

Powered by Labrador CMS