Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FORSKET PÅ BARNEKREFT: Lotte Olsen disputerte for doktorgraden i medisin ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT), der hun forsket på nevroblastom.

Foto: Jørn Resvoll/UNN

UiT-forskere med viktige funn om behandling av barnekreft

Hun hadde knapt hørt om nevroblastom. Nå har Lotte Olsen levert doktorgrad om kreftsykdommen som tar mange barneliv.

– Dette vil ikke løse kreftgåten, men kan være viktig for å få bedre kunnskap om disse høyrisikokreftcellene, sier hun. 

Publisert: 2020-10-14 — 14.06

I sommer disputerte Lotte Olsen for doktorgraden i medisin ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT), der hun har forsket på nevroblastom.

Nevroblastom er den vanligste kreftformen hos spedbarn, og står for rundt seks til åtte prosent av all barnekreft. Tross dette, forårsaker sykdommen opp mot 15 prosent av alle kreftrelaterte dødsfall hos barn. For selv om prognosene er gode for dem som diagnosen før fylte ett år, overlever mindre enn halvparten av høyrisikopasientene over 18 måneder. 

Denne gruppen har også få behandlingsalternativer, da cellegift virker dårlig.

Fant to biter av puslespillet
Nå kan Lotte Olsen og forskergruppen hennes ha funnet alternative måter å behandle sykdommen på i fremtiden.

– Dette vil ikke løse kreftgåten, men kan være viktig for å få bedre kunnskap om disse høyrisikokreftcellene, finne ut hvordan de fungerer, vite hva som driver dem videre, hvordan de vokser og hvorfor de vokser, slik at vi kan finne ut hvordan vi skal hindre dem i å vokse mer.

Hun viser til to hovedfunn i «Exploring and Targeting Novel Cancer Networks in Multidrug Resistant Neuroblastoma», som er en del av et større forskningsprosjekt innen pediatrisk forskningsgruppe ved UiT og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

– Den ene delen handler om å bruke medisiner som skal hemme dannelsen av ribosomer, molekylene som trengs for å lage proteiner. Ved å hemme dannelsen av ribosomer, hemmer vi også veksten til kreftceller, forklarer hun.

Dette kan være en bit av puslespillet for å i fremtiden kunne skreddersy behandlingen til den enkelte.
Lotte Olsen, UiT/UNN

Gensammensetning har betydning
Olsen og kollegene gjorde videre tester med disse medisinene på mus og fant ut at stoffene også har innvirkning på veksten av etablerte svulster, men det kanskje største funnet beskriver hun slik:

– Behandling med ribosomhemmere viste seg å være særlig egnet til å ta livet av nevroblastomceller med en spesiell gensammensetning, nærmere bestemt celler som har flere kopier av et spesielt gen som kalles MYCN.

Hos nevroblastom-pasienter med dårlig prognose, ser man ofte at kreftcellene har flere kopier av MYCN, en såkalt amplifisering, i tillegg til den normale formen for genet p53. Det viste seg at de svulstene som hadde kombinasjonen av disse to genevariasjonene, responderte best i testene på ribosombehandlingen.

– Dette funnet kan ha betydning i fremtidig behandling av personer med denne kombinasjonen av gener, fordi vi vil kunne plukke ut pasientene som vil ha effekt av denne behandlingen, sier hun.

Persontilpasset behandling
– Det er flere og flere forskningsprosjekter som retter seg inn mot profilering av kreftceller, både på barn- og voksenkreft og flere og flere pasienter som inkluderes i slike studier. Målrettet behandling er fremtiden og ved å kunne genprofilere de ulike kreftcellene, vil man på bakgrunn av funnene kunne sette ulike personer til ulike studier.

Olsen peker på at selv om det finnes gode behandlingsmuligheter for mange kreftformer, gjelder ikke det for alle.

– Dette kan være en bit av puslespillet for å i fremtiden kunne skreddersy behandlingen til den enkelte.

Manipulere proteiner
Den andre metoden Olsen har forsket på, handler også om å manipulere proteiner som er viktige for kreftcellene, men på en litt annen måte. Her har forskerne sett på såkalte mikroRNA-molekyler, en gruppe molekyler som regulerer proteinene i kroppen.

Trond Flægstad, professor i barnesykdommer, har vært Lotte Olsens veileder.

Foto: UiT Norges arktiske universitet

– Vi har derfor prøvd å kartlegge visse mikroRNA og hvordan de påvirker kreftceller, både alene og i kombinasjon med andre stoffer. Da så vi at i kreftceller som var avhengig av visse proteiner kunne mikroRNAet gi økt effekt av andre medisiner, sier Olsen.

Tilfeldig
Det var ganske tilfeldig at Olsen valgte nettopp nevroblastom å forske på.

– Jeg ville inn på forskerlinja i medisin, men hadde knapt hørt om nevroblastom før Trond Flægstad (professor i barnesykdommer og Olsens veileder, red.anm.) fortalte meg om diagnosen og forskergruppa. Jeg har alltid vært interessert i laboratoriearbeid, fra før av har jeg fagbrev som laborant, derfor virket prosjektet veldig spennende, sier hun.

Arbeidet startet allerede i 2011, og det har ikke vært noen enkel vei til målet.

– Dette området er i tillegg vanskelig å forske på fordi det kan være utfordrende å manipulere slike små molekyler. Vi har jobba med det gradvis helt frem til i dag, sier Olsen, som understreker at det er et gruppearbeid og at begge prosjektene var påbegynt av andre.

– Vi har testet ut mange teorier uten å komme i mål, derfor er jeg veldig glad for at vi kom i mål med det vi gjorde. Dette kan bli relevant forskning for fremtiden, selv om det har vært en tålmodighetsprøve.

Vil kombinere forskning og klinisk arbeid
Olsen er per i dag i en LIS1-stilling ved UNN, men håper i fremtiden å kunne kombinere forskning og klinisk arbeid.

– Jeg kommer stadig tilbake til lab-en av en eller annen grunn. 

Både UiT, Helse Nord, UNN, Barnekreftforeningen og Simon Fougner Hartmanns familiefond har vært med på å finansiere forskningen.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!