Nødmeldetjenesten trenger et felles verktøy for beslutningsstøtte
Nasjonal helse og sykehusplan etterspør en helsetjeneste som sikrer befolkningen likeverdig tilgang til tjenester ved akutt sykdom og skade, og en sammenhengende akuttmedisinsk kjede. Et felles støtteverktøy som bistår helsepersonell i nødsamtaler, kan bidra til dette.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Jesper Blinkenberg, senterleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), Norwegian Research Centre AS (NORCE)
Jan Erik Nilsen, spesialist i anestesiologi, overlege og daglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS).
Vivian Midtbø, sykepleier og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE. Prosjektleder for beslutningsstøtteverktøyet Legevaktindeks.
Siri-Linn Schmidt Fotland, sykepleier og rådgiver, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), NORCE. Prosjektmedarbeider for beslutningsstøtteverktøyet Legevaktindeks
BRUK AV beslutningsstøtte- og rådgivningsverktøy i akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og i legevaktsentraler bidrar til en bedre tjeneste for pasientene – basert på oppdatert kunnskap. Verktøyene hjelper operatørene med å stille viktige spørsmål i en stresset situasjon. Dette gjør dem bedre i stand til å identifisere symptomer og foreta gode vurderinger som kommer både pasienten og operatøren til gode.
Bruk av støtteverktøy bidrar også til at pasientene får lik behandling og like råd for de samme plagene, uavhengig av hvilken sentral de kommer i kontakt med, hvor de bor og hvem de snakker med.
TETT SAMARBEID. Sammen utgjør legevaktsentralene og 113-sentralene – akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) – den medisinske nødmeldetjenesten. De samarbeider tett om pasienthendelser i det kritiske skjæringspunktet mellom når det haster – gul respons – og når det står om liv – rød respons.
For at samarbeidet skal være effektivt og forsvarlig, og ivareta pasientsikkerheten, må legevaktsentralen og AMK snakke det samme språket, kjenne de samme kodene og bruke de samme kriteriene. Samarbeidet må være sømløst og effektivt. Det kan noen ganger være tilfeldigheter som avgjør om publikum ringer 116117 eller 113.
ETT FELLES SYSTEM. I Norge, med 5,4 millioner innbyggere, bør det være et mål å ha ett felles beslutningsstøtteverktøy for medisinsk nødmeldetjeneste. Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) lanserte nylig Legevaktindeks, som er et beslutningsstøtteverktøy spesielt utviklet for legevakthenvendelser og akutthenvendelser til fastlegekontor. Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN), som er beslutningsstøtteverktøyet som brukes i alle landets 113-sentraler, er integrert i Legevaktindeks. NIMN og Legevaktindeks bruker samme kriterier og hastegradskategorier.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS), som har det faglige ansvaret for NIMN, vil sammen jobbe for at nødmeldetjenesten kan forenes rundt ett felles beslutningsstøtteverktøy tilpasset legevakt og AMK. Vi mener at dette kan bidra til et styrket samarbeid mellom AMK og LVS i fremtiden – og samtidig gi en mer enhetlig tjeneste til innbyggerne.
Å styrke pasientenes evne til egenomsorg, er nødvendig for å hindre at helsetjenestene skal bukke under for den stadige økningen i antallet pasienter og oppgaver
LEGEVAKTSENTRALEN. AMK håndterer årlig over 600.000 henvendelser der befolkningen kontakter helsevesenet via 113 fordi de oppfatter at det står om liv. AMK-operatør vurderer henvendelsen og iverksetter tiltak, ofte utkalling av ambulanse og legevaktlege, og noen ganger veiledning i førstehjelp. Men ganske ofte vurderes hendelsen som mindre akutt, og da vil AMK sette telefonsamtalen over til legevaktsentralen for videre oppfølging.
Hvert år er det cirka to millioner henvendelser til legevakt. De aller fleste henvendelsene starter med en kontakt til legevaktsentralen, telefonnummer 116117. Her vurderes pasientene ut fra hvor mye det haster og hva som er det beste tiltaket for pasienten. Noen ganger står det om liv også her, og henvendelsen må settes over til AMK. Ofte haster det slik at pasienten må komme inn til legevakten for vurdering.
RÅDGIVNING ER REDNINGEN. Mange pasienter trenger først og fremst hjelp til vurderingen av egen helse og gode råd om egenomsorg. Anslagsvis 500.000 legevaktkontakter ble i 2019 håndtert med rådgivning fra operatør i legevaktsentralen.
Rådgivning om egenomsorg fra legevaktsentraloperatør skal gi trygghet og forutsetter tillit. Dette er en unik arena for å gi individtilpasset helseopplysning i en konkret situasjon der publikum kan være særlig mottakelig. Den medisinske nødmeldetjenesten opplever en stadig økning i antallet henvendelser og oppdrag. Å styrke pasientenes evne til egenomsorg, er derfor både viktig og nødvendig for å hindre at helsetjenestene skal bukke under for den stadige økningen i antallet pasienter og oppgaver.
BEDRE OG TRYGGERE. Vårt inntrykk er at det foretas mange gode vurderinger i nødmeldetjenesten, men vi vet også at henvendelser vurderes forskjellig mellom operatører.
De medisinske vurderingene pasientene får, må være gjenkjennelige, uavhengig av geografisk beliggenhet og type sentral samt være forankret i et felles oppdatert beslutningsstøtteverktøy for hele nødmeldetjenesten. Dette vil gi bedre og tryggere tjenester for både pasientene og operatører i landets AMK- og legevaktsentraler. Slik kan vi nå målene i Nasjonal helse - og sykehusplan om likeverdig tilgang til tjenester ved akutt sykdom og skade.
Interessekonflikt/disclaimer: Jesper Blinkenberg er senterleder ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), NORCE. NKLM har det redaksjonelle og faglige ansvaret for beslutningsstøtteverktøyet Legevaktindeks.
Jan Erik Nilsen er redaktør for beslutningsstøtteverktøyet Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Han er også styremedlem/nestleder i Norsk forening for traumatologi, akutt- og katastrofemedisin; spesialforening i Legeforeningen.
Dagens Medisin 16/2020, fra Kronikk og debattseksjonen
