– Dette gjør det mulig å starte med screening for lungekreft nå

Saken er oppdatert

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS (DAGENS MEDISIN): Onsdag formiddag fikk overlege Haseem Ashraf ved Akershus universitetssykehus (Ahus) overrakt sjekken på åtte millioner kroner fra Kreftforeningen.

Kreftforeningen har bevilget åtte millioner til en pilotstudie på lungekreftscreening i Norge, for å avklare hvordan en eventuell lungekreftscreening kan gjennomføres i Norge.

– Ahus får med den europeiske samarbeidsstudien, som implementeringsstudien blir en del av, være med på et verdensledende forskningsprosjekt, som kan gjøre noe for lungekreftpasienter og redde liv. Dette er også en viktig anerkjennelse av forskningsmiljøet på Ahus, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei til Dagens Medisin, etter å ha ovverrakt sjekken.

– Gjør screening mulig
Ashraf er radiolog og spesialist på lungekreftscreening og forteller at midlene Kreftforeningen nå bevilger, vil gjøre det mulig å starte en studie på lungekreftscreening.

Ashraf som er førsteamanuensis på Universitetet i Oslo ved klinikk for indremedisin og laboratoriefag, forteller at en «implementeringsstudie» er viktig for å avklare hvordan man kan drive med lungekreftscreening i Norge, ettersom det er store forskjeller nasjonalt som påvirker hvordan man bør rette screening.

– Det vi har søkt om midler til er en implementeringsstudie som blir del av et større samarbeid som er en europeisk studie, forklarer Ashraf som skal lede den norske pilotstudien.

Europeisk samarbeid
Den norske piloten blir en del av en større europeisk studie som heter 4-IN-THE-LONG-RUN, hvor målgruppen er å screene personer mellom 60 og 79 år, som tidligere har vært storrøykere. 

– For oss blir det fokus på norske forhold for å rekrutere og planlegge screening. Men selve screeningprotokollen som definerer hvor ofte man skal få tatt CT, er bestemt ut i fra den Europeiske protokollen som allerede har vist seg å være effektiv i NELSON. Metoden for å kalle inn folk og den praktiske gjennomføringen er tilpasset nasjonale forhold, forklarer Ashraf.

Ashraf mener at noe av det man vil avklare med en pilotscreening, er hvor mange som oppfyller kriteriene i et screeningprogram.

– Når vi gjennomfører piloten så får vi et mer presist estimat for hvor mange som oppfyller kriteriene, og kostnadene for dette. Håpet er at implementeringsstudien vi gjør her, blir grunnlaget for en nasjonal screening fremover.

– Viktig
– Hvor viktig var det at kreftforeningen dekket utgiftene med en slik studie?

– Det var ekstremt viktig. Hvis vi ikke hadde fått denne støtten, så hadde man forsinket implementeringen med flere år. Det ville ført til en forsinkelse, og tilslutt kostet liv, sier Ashraf, som i pressemeldingen fra Kreftforeningen anslår at et nasjonalt screeningprogram kan redde 500 liv over en treårsperiode.

Overlegen presiserer at lungekreft fortsatt er den dødeligste kreftsykdommen i Norge.

Brev og e-post
Nelson-studien som undersøkte lungekreftscreening i Nederland og Belgia inkluderte storrøykere som hadde røkt 10 sigaretter hver dag over 30 år, eller 15 hver dag over 25 år og var mellom 50 – 74 år ved inklusjon.

Ashraf forteller at de i implementeringsstudien vil sende ut skriftlige brev i posten til alle som er innenfor aldergruppen 60-79 i Akershus, med informasjon og screeningen og deltakelse.

De vil også undersøke andre kommunikasjonskanaler.

– Vi vurderer e-mail eller om man skal bruke den offentlige digipost-løsningen også. Dersom vi gjør det, skal vi undersøke hva som gir best respons og evaluere forskjellene. Dette blir en to-stegs-inklusjon, hvor de også skal melde tilbake om sine røykevaner. Deretter får de beskjed om at de skal inkluderes i screeningen, opplyser Ashraf.

Ashraf presiserer at røykeslutt også er en viktig del av screeningprogrammet.

– Røykavvenning er også en sentral del av screeningprogrammet, og vi vil kunne jobbe målrettet med dette når vi får kontakt med alle som deltar i screeningen, opplyser han.  Vi ser også på muligheten for å inkludere farmakologisk røykestoppintervensjon som en del av vår studie, avslutter Ashraf.

En farmakologisk røykestoppintervensjon gjøres ved å ta i bruk legemidler som hjelper folk med røykeslutt, for eksempel tabletter eller tyggegummi.