VIKTIG FUNN: Søren Erik Pischke (OUS/UiO), Tom Erik Mollnes (OUS/UiO/NLSH/NTNU) og Jan Cato Holter (OUS/UiO) finner at alvorlig covid-19-sykdom er virus-utløst snarere enn virus-drevet. 

Foto: UiO

– Stort norsk covid-funn: Vil dempe immunsystemet for å hindre alvorlig sykdom

Norske forskere mener de har gjort viktige funn om hvorfor noen pasienter blir sykere enn andre av en covid-19-infeksjon. Et overaktivert immunsystem kan forverre sykdomsforløpet og forskerne mener dette bør få følger for hvordan nye studier skal utformes og medisiner evalueres.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Noe av det vanskeligste med en covid-19-infeksjon er at man ikke kan forutse hvilke pasienter som vil få et alvorlig forløp, fordi man ikke vet hvilke prosesser i kroppen som blir startet av koronaviruset. Det har norske forskere nå kommet ett skritt lenger mot å forstå.

– Det er artig at norske pasienter kan bidra til å oppdage noe som kan bli viktig for å behandle covid-19-infeksjon, sier Søren Erik Pischke, overlege ved Akuttklinikken og forsker ved OUS og Universitetet i Oslo (UiO) til Dagens Medisin.

Kort oppsummert har Pische og kolleger funnet ut at hvor alvorlig covid-sykdommen blir, ikke er avhengig av selve viruset, men hvor aktivert immunsystemet hos pasientene er.

– Graden av alvorlighet har heller ikke sammenheng med hvor mye virus pasienten har i kroppen. Vi har hatt pasienter på intensiven som har lite virus i kroppen, men som fremdeles blir veldig syke og sykere over tid, fortsetter han.

Resultatene er publisert i artikkelen «Proceedings of the National Academy of Science».  

Forfatterne er, i tillegg til OUS og Vestre, Viken, tilknyttet Nordlandssykehuset, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og NTNU. 

Ukontrollerbar aktivering 
Komplementsystemet er en komponent i immunsystemet som består av proteiner som produseres i mange celler og organer i kroppen vår og som hele tiden sirkulerer i blodet og vevet. Komponentsystemet er dermed den første forsvarslinjen mot inntrengere som for eksempel virus og bakterier.

Våre funn tyder på at komplementhemming kan være en mulig behandling for covid-19-utløst alvorlig sykdom. Søren Erik Pischke og Tom Erik Mollnes og Jan Cato Holter ved OUS

Når komplementsystemet er aktivert lokalt, fører det til lokal betennelse med sikte på å «merke» inntrengeren eller infiserte celler, slik at mer spesifikke immunceller kan fjerne trusselen. 

Overveldende aktivering av komplementsystemet kan imidlertid føre til en overaktivering av immunsystemet i hele kroppen.

– På et tidspunkt kan ikke dette kontrolleres lenger og ender katastrofalt for kroppen. Vi mistenkte at en slik tilstand oppstår hos pasienter med covid-19 som får respirasjonssvikt, det vil si at pasientene trenger oksygentilførsel eller pustehjelp og dermed opplever en meget alvorlig form av covid-19, skriver forskerne Søren Erik Pischke og Tom Erik Mollnes og Jan Cato Holter i en artikkel publisert på OUS’ nettsider.

Flere antistoffer ga mer alvorlig sykdom
I studien har de observert 39 pasienter med bekreftet covid-19 sykdom fra innleggelsesdagen, som er rundt åtte dager etter første sykdomssymptom, og de neste ti dagene mens de var på sykehus. Resultatene fra studien viser at komplementsystemet er mye mer aktivert hos pasienter som utvikler respirasjonssvikt.

– Et meget viktig funn var at graden av komplementaktivering var uavhengig av mengden virus som var tilstede, noe som kan tyde på at tilstanden er virus-utløst snarere enn virus-drevet, eller at pasienter reagerer forskjellig på viruset, mens graden av komplementaktivering er av betydning for sykdomsforløpet, utdyper forskerne.

Antistoffer mot koronaviruset var til stede hos de fleste av pasientene allerede ved innleggelse, og alle pasientene utviklet antistoffer innen de 10 dagene de var på sykehus.

– Men interessant nok var tilstedeværelsen av mange antistoffer forbundet med mer alvorlig sykdom, og sammen med kraftig komplementaktivering økte sannsynligheten for å utvikle et alvorlig sykdomsforløp, redegjør de.

Allerede godkjente legemidler
Legemidler som reduserer eller blokker komplementssystemaktivering er tilgjengelige og godkjent i alle land for bruk hos pasienter med visse sjeldne sykdommer.

– Våre funn tyder på at komplementhemming kan være en mulig behandling for covid-19-utløst alvorlig sykdom. Dermed har vi lagt det vitenskapelige grunnlaget for å undersøke komplementsystem hemmende medikamenter i kliniske studier på covid-19 pasienter, skriver forskerne.

– Slik kunnskap kan veilede hvordan nye studier skal utformes og medisiner evalueres, og ikke minst forhindre at nytteløse kliniske studier gjennomføres, fortsetter de.

Må studeres nærmere
– Komplimenthemming er en etablert behandling også her i Norge, men selve medisinen er veldig dyr, noe som kan bli en utfordring, forklarer Pische til Dagens Medisin.

– Det er beskrevet enkeltcaser hvor denne behandlingen er gitt til covidpasienter med hell, men det er ikke gjort store studier ennå. Det skal nå startes opp studier med denne behandlingen på covid-19-pasienter, utdyper han.

Hvorvidt norske pasienter kan få delta i en slik studie, er imidlertid ikke avgjort ennå.

– Det kan i teorien gjøres her til lands, men fordi vi er med i WHO-studien Solidarity Trial, skal alle covid-pasienter behandles i den studien. Vi vil forsøke å få denne behandlingen inn i Solidarity, men det er mer sannsynlig at andre land vil gjøre det, oppsummerer Pische. 

Powered by Labrador CMS