ESMO-POSTER: Overlege Anna Winge-Main ved OUS Radiumhospitalet er førsteforfatter av studien som presenteres som e-poster under ESMO Virtual. Montasje: Lasse Moe / Foto: Lisbeth Nilsen

Foto:

Sammenlignet tall for overlevelse hos pasienter med føflekk-kreft

Overlege Anna Winge-Main ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet, presenterer poster under årets ESMO på overlevelse hos pasienter med føflekk-kreft.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Under kreftkongressen ESMO som går virtuelt, presenterer Winge-Main en e-poster som sammenligner overlevelsestall på pasienter med ulike stadium av føflekk-kreft.

Sammendrag av studien leser du her.

– Vi har gått gjennom Kreftregisteret og Melanom-registeret fra 2008 – 2018, og sammenlignet pasienter med stadium IIB til og med stadium IV. Deretter valgte vi ut de pasientene som kunne vært aktuelle for adjuvant behandling (tilleggsbehandling etter kirurgi), og som dermed kunne ha fått redusert risikoen for tilbakefall av sin sykdom.

Studien undersøkte totalt 4339 norske pasienter gjennom 10 år.


Ulik grad av sykdom
Forskeren forklarer at det i praksis er snakk om pasienter med ulik grad av føflekk-kreft. Fra pasienter med tykkere og ulcererte (sårdannelse) føflekker uten spredning, til de som har spredning til lymfeknute(r) eller et organ. Felles for dem alle er at de kan bli makroskopisk tumorfrie etter en operasjon.

– Nå har vi i over ett år, fra august 2019 fått lov å bruke tilleggsbehandling for stadium tre og stadium fire pasienter i Norge. Enten i form av immunterapi eller BRAF-MEK-kombinasjon, sier Winge-Main.


To år
Hun peker på at det imidlertid tok noe tid før behandlingen ble innført i Norge – fra de første studiene ble presentert i 2017, til systemet for Nye metoder godkjente tilleggsbehandling med immunterapi i 2019. 
Winge-Main peker på at det som var slående i posterstudien som presenteres på ESMO, er at pasienter som har stadium IIC type kreftsvulster har dårligere overlevelse enn pasienter med stadium IIIA og tildels IIIB  kreft, altså tynnere melanomer med spredning til lymfeknuter.

– Stadium IIC-pasienter har tykkere melanomer i huden. Den eneste behandlingen disse får i dag er operasjon, og så håper vi at disse pasientene ikke får tilbakefall. Disse går det ganske dårlig med. Og de dør oftere enn dem som har tynnere melanomer, men med spredning til en eller to lymfeknuter. På posteren forskerne fra Oslo presenterer, ser man at 10 års overlevelsen for pasienter med stadium IIC er 26 prosent mot 72 prosent hos pasienter med stadium IIIA.


– Får tilbud
Winge-Main peker på at de som er i gruppen som har stadium III imidlertid nå får tilbud om tilleggsbehandling, ved siden av operasjon.

– Stadium to-kreft er kanskje en pasientgruppe som vi burde ha tilbudt adjuvant behandling. Spesielt IIc, ettersom de er ganske dype og de da sprer seg oftere ved å sende mikrometastaser via blodbanen. Da kan de spre seg til fjerne organer. Hvis kreften har spredt seg til fjerne organer, så vet vi at melanom i dag er en dødelig sykdom.


Hovedutprøver i studie
Winge-Main peker på at det gjennomføres studier på nettopp disse stadium to-pasientene ved OUS, og at hun er hovedutprøver på den såkalte checkmate 76-studien, på immunterapien nivolumab (Opdivo) som går i fase to.
Foreløpig er studien i begynnelsen, men hun peker på at det kan komme øyeblikksdata på dette ved neste års ESMO.

– Det kjent at det er økt dødelighet hos pasienter spesielt  med stadium IIC- kreft. Vi har klinisk erfaring med dette fra klinikken og det kan oppleves frustrerende å ikke kunne gjøre annet enn å observere disse pasientene. Dette var mye av bakgrunnen for at vi ville være med på denne studien. Nå har vi tall fra 4339 pasienter gjennom 10 år i Norge som også viser dette. Vi tror at disse pasientene har et behov for tilleggsbehandling.

– Er det høyere terskel å inkludere pasienter i studier, dersom de i utganspunktet har opererbar kreft som mulig kurativ behandling?

– Ja. Dette gjelder all adjuvant behandling. Når det er pasienter som kan kureres, så har vi mye høyere terskel for å gi behandling som kan gi bivirkninger. Vi har jo sett at noen av de pasientene som får adjuvant behandling har fått alvorlige bivirkninger (som feks ulike betennelser). Vi ønsker helst ingen bivirkninger hos pasienter som kanskje er helt friske, samtidig som vi vil beskytte dem mot mulig fremtidig spredning.

Interessekonflikter: Winge-Main har mottatt foredragshonorar fra Bristol Meyer Squibb og MSD og er hovedutprøver for en stadie 2-studie på adjuvant behandling for malignt melanom med nivolumab (Opdivo). Winge-Main opplyser at forskningsgruppen på OUS har fått skrivehjelp på posteren fra en sisteforfatter som er ansatt av BMS. 

Powered by Labrador CMS