Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

FORSTÅELSEN AV REALISME?: – Man må være mer realistisk på hva det koster å bygge sykehus. Det er bygd så mange sykehus at man vet hva det koster, og da må man ta inn over seg at dette skal betales over driftsbudsjettet, fastslår seniorrådgiver Tarald Rohde i Sintef.

Foto: Vidar Sandnes

– Tiden for store sykehus er forbi

Tre elementer går igjen når sykehusprosjekter resulterer i økonomiske- og arealmessige kutt, mener seniorrådgiver Tarald Rohde ved Avdeling Helse på Sintef.

Publisert: 2020-09-14 — 09.56
Igjen viser Rohde til Kalnes-prosjektet.

– Det første de måtte gjøre der, var å spare på driften - selv etter å ha spart på arealet. Så det er min erfaring at det er en svak forståelse for at dette faktisk er noe som må betales over driften. Kalnes er et eksempel på at man ikke hadde tatt den ordentlige øvelsen på hvor mye man har råd til å bygge for - før man nesten skulle i gang med byggingen.

Rohde var selv rådgiver for arkitektene som vant prosjektet.

– Jeg anbefalte arkitektene å tegne et sykehus som kan nedskaleres fordi denne mengden senger som opprinnelig var lagt inn, ville de ikke få lov til å bygge. Det fikk jeg jo rett i da. Jeg var med inntil vi vant konkurransen, men ikke etter det.


– Ikke feil på modellen
Han tror likevel ikke at det er noe i veien med den økonomiske modellen.

– Man må være mer realistisk på hva det koster å bygge sykehus. Det er bygd så mange sykehus at man vet hva det koster, og man må ta inn over seg at dette skal betales over driftsbudsjettet. Man får ikke noe ekstra. Og man må være enda strammere på hva som skal inn i sykehuset, og hva som kan gjøres andre steder som er både billigere og bedre.

Rohde sier det er vanskelig å ta kampen når folk tror de skal få nye, friske og bindingsfrie penger.

– Alle applauderer når det skal bygges sykehus. Ingen ønsker å kaste malurt i begeret når et nybygg er målet.

– Epoken for store sykehus er over

Rohde mener pengene kan brukes annerledes enn å bygge store nye sykehus.

– Tall fra OUS viser at halvparten av pasientene besøker sykehuset én gang. Åtti prosent besøker poliklinikken. En MR kan i realiteten stå hvor som helst. Det er bedre at den flyttes dit hvor pasientene er og bor, enn at pasienten må komme til et sentralisert sykehus.

– Hva ser du for deg?

– Jeg ser eksempelvis for meg at mange laboratorieprøver kan tas i samarbeid med lokale legekontor og flyttes ut av sykehuset. Man kan samarbeide med helsevesenet totalt. Det er bedre at en som bor på Holmlia, kan gå på torget der for å ta den MR-en enn å reise bortimot en time for å komme til Oslo sentrum. Regjeringen bør i sterkere grad følge opp Nasjonal helse- og sykehusplan og få til en desentralisering av tjenester, men da holde samlet det som må være samlet, slik det er formulert i planene.

– Jeg tror tiden for de store sykehusene er forbi, sier Rohde.

– Oslo trenger distriktsmedisin

Rohde er overrasket over at planene for et nytt sykehus i Oslo fremdeles står. Han peker på at sykehus, fra Drammen til Ahus, ligger på samme side av byen.

– Alle sykehus i Oslo-området ligger på den nord-vestre siden av byen. Mens det bor 300.000-400.000 mennesker på den andre siden og ikke har noe lokalt sykehus. Med offentlig kommunikasjon tar det like lang tid å komme fra Ellingsrud til Ullevål som det gjør fra Kristiansund til det nye planlagte sykehuset utenfor Molde.

Desentralisering av forskjellige oppgaver som kan tas ut av sykehuset, ser Rohde på som en del av løsningen for å lette trykket på sykehusene.

– Det ville ha vært veldig fint hvis Helse Sør-Øst og OUS hadde tatt inn over seg at det er i Oslo man virkelig kan etablere slike distriktsmedisinske sentre som finnes noen steder i landet.Rohde mener noe av grunnen til at etableringen av distriktsmedisinske sentre bare er noenlunde vellykket er fordi det kan være dyrt å drive rundt om i landet.

– Det er kostbart å transportere spesialister inn til poliklinikk. Men i Oslo er det så masse mennesker. Man kunne ha etablert en poliklinisk enhet, for eksempel på Holmlia, Østensjø, Tokerud og Ellingsrud, med tilgang til radiologiske laboratorier og mulighet for prøvetaking og enkle analyser. De sentrale byggene kan bli avlastet.

Men Rohde er tydelig på at det vil være krevende å få det til.

– Det handler om å få skrellet vekk ting slik at man står igjen med kjernen av hva som skal inn på et sykehus. Dette burde overordnede myndighet arbeide sterkere med. Men jeg skjønner også at når det sies «en seng», så klapper hele Norge. Dette får man ikke til uten langvarig og målbevisst arbeid.

Han er skeptisk til de store prosjektene.

– Jeg skal ikke være spåmann. Men på 1970-tallet bygget de et sentralsykehus for Hedmark og Elverum, og de skulle legge ned sykehuset på Hamar.

Rohde spør hvordan det vil bli med planene for innlandet, hvor de skal samle alle sykehus til ett.

– Vil de klare å legge ned på Lillehammer, Gjøvik og Elverum? Antakeligvis må de legge ned på Hamar hvis de legger det nye sykehuset på Moelv. Men selv det? Jeg vet ikke. Og dermed får du denne driftsmessige delen: Man bygger et sykehus - og så går man på en smell fordi man ikke får vekk de andre utgiftene ordentlig.

– De ville ikke rikke seg

Rohde, som arbeidet med både planlegging og realisering av det nye Rikshospitalet, fastslår at det er komplisert å bygge sykehus. Han visste at fødeavdelingen var for liten da de bygget den.

– Det er en aksjon nå for å utvide neonatal-enheten for barn på Rikshospitalet. De sier nå at den er altfor liten, og dette er jeg helt enig i. Da enheten ble planlagt, var det Akershus fylke som benyttet den, først og fremst. De satte et tak for hvor mange barn de ville overføre til Rikshospitalet. Vi prøvde å overtale Akershus ved å si at de ville komme til å bruke mer enn de da hevdet. Men de ville ikke rikke seg - og holdt fast på sine opprinnelige tall. Dette viser at det er mange interesser inne i en planlegging.

Dagens Medisin har forespurt Just Ebbessen, prosjektdirektør for nytt sykehus ved OUS og tidligere direktør for Sykehuset Østfold, om en kommentar til Rhodes uttalelser. Dette ønsker han ikke.

Direktør for Sykehusbygg, Terje Bygland Nikolaisen, meddeler at han ikke ønsker å kommentere saken på «nåværende tidspunkt».

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Olav Røise 15.09.2020 07.45.02

    Professor og overlege

    Interessante og viktige perspektiver og ikke minst perspektivet at pasienter ikke nødvendigvis må transporteres eller selv kjøre lange avstander til sykehusene for en konsultasjon eller for å ta prøver. Corona-erfaringene kan vel også trekkes inn i denne vurderingen. Den digitale utviklingen tilsier at mye kan desentraliseres, gitt at man bygger opp infrastruktur som Rohde påpeker, lokalt. Dette krever imidlertid at man standardiserer protokoller forbruk av maskinene ved undersøksler, hvilket er mulig, men krever at jobben gjøres. Rohde sier at investeringer må betales med drift, hvilket er helt korrekt, men regnestykket som presenteres med at en investering på 10 milliarder medfører kr 100 millioner er vel bare deler av sannheten. Normalt er, så vidt jeg vet, nedbetalingstiden av lån til disse investeringene 20 år. Det betyr at man må betale 500 mill i bare avdrag per år. For meg ser det ut til at Rohde bare har inkludert renteutgiftene i regnestykket referert i artikkelen?

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!