Helsedata: Er Norge på ballen?
Helseanalyseplattformen kommer! Men hvor er legemiddelmyndighetene? Det er et paradoks at Statens Legemiddelverk (SLV) og Sykehusinnkjøp ikke har helsedata inkludert i sine strategidokumenter.
Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.
Kronikk: Fredrik Arneberg, leder for myndighetskontakt i UCB Pharma
Petter Foss, leder for markedstilgang og myndighetskontakt i Novartis Onkologi
REKORD-INVESTERINGENE i moderniseringen av helseregistrene bidrar sterkt til at den norske helsetjenesten kan tre inn i den fjerde industrielle revolusjonen. Blant annet på legemiddelområdet kan Helseanalyseplattformen åpne dører for bedret pasientbehandling, men er de relevante myndighetene på ballen?
Etter et vanskelig tiår for helsedata, med stadig mer fragmenterte strukturer og kompliserte personvernbestemmelser, er Helseanalyseplattformen forhåpentligvis den oppturen vi trenger for at Norge igjen vil fremstå som et attraktivt land for forskning og tilhørende næringsutvikling.
Ifølge myndighetene skal tiltaket gi bedre, raskere, rimeligere og sikrere tilgang til helsedata – på tvers av helseregistre og andre relevante datakilder. Målet er gevinst for enkeltpasienter og samfunn; gjennom mer og bedre forskning og bedre behandling. I fjor rapporterte Dagens Medisin at Helseanalyseplattformen kunne være verdt opptil 800 millioner kroner.
MÅ PÅ BANEN. Dette utviklingsarbeidet starter nå. For å realisere de ønskede gevinstene, må helsetjenesten, akademia, forvaltning og næringsliv melde seg på – og spille hverandre gode.
Myndighetene må satse nå hvis Norge skal henge med i utviklingen. Vi er midt i den fjerde industrielle revolusjonen, som kjennetegnes av at digitale teknologier smelter sammen med fysiske, biologiske og økonomiske systemer. De konkurransefortrinnene som Norge historisk har hatt som følge av fødselsnummer og enhetlige helsetjenester, har til dels blitt utlignet som følge av teknologiske fremskritt i andre land.
Vi har ikke lenger det fortinnet vi lenge har vært så stolt av.
«STEIN FOR STEIN». For å være attraktiv for helsedataprosjekter som gagner både pasienter, helsetjeneste og næringsinteressene, må norske miljøer bevise at vi får det til. Det gjør vi ved å begynne i det små og bygge økosystemet stein for stein.
Norsk helsetjeneste har i langt mindre grad gjennomført samarbeidsprosjekter med næringslivet enn i våre naboland. Svenske myndigheter har, for eksempel, i en årrekke vært åpne for ulike pilotprosjekter innen legemiddelinnkjøp. De har også tilrettelagt for næringsutvikling slik at man blant annet har fått en fremvekst av kvalitetsregistre i verdensklasse. Industrien gjennomfører et høyt antall studier hvert år som er basert på, eller inkluderer, demografiske variabler som en del av sitt utviklingsarbeid.
Sverige er gjerne landet som først blir nevnt på hovedkontorene i Brussel, Basel og Boston når man diskuterer hvor man skal gjennomføre studien. Dette skaper kunnskapsarbeidsplasser, og det bidrar til å høyne nivået på fag, forskning og forvaltning.
Sverige blir gjerne nevnt først når man ved hovedkontorene i Brussel, Basel og Boston diskuterer hvor man skal gjennomføre en studie
NØKKELEN. Nye og innovative behandlinger krever nye evalueringsformer og prismekanismer. Legemiddelmyndigheter, som er i stand til å nyttiggjøre seg av helsedata, har nøkkelen til å sikre befolkningen rask og tilfredsstillende tilgang til nye behandlingsformer og medisinske fremskritt på en bærekraftig måte. Et eksempel er genterapier, som gis til barn og unge der man oppnår helsegevinst gjennom et helt livsløp.
Beslutning om å innføre nye genterapier må likevel tas basert på kliniske studier med få års varighet. Til nå har norske legemiddelmyndigheter i stor grad sagt nei til å innføre nye genterapier grunnet usikker langtidseffekt. Bruk av helsedata kan bidra til tidlig introduksjon av nye behandlinger med krav til å dokumentere effekt i klinisk praksis. Dette kan også gi grunnlag for tilbakebetaling fra industrien hvis ikke legemidlene holder det de lover.
PARADOKSET. Helsedata som evaluerer eksisterende innkjøpsmodeller, bør i langt større grad brukes mer aktivt. I dag kan man få inntrykk av at det eneste som betyr noe, er at flest mulig skal få behandling til lavest mulig pris, ikke hvilket resultat som oppnås.
Det er et paradoks at Statens legemiddelverk og Sykehusinnkjøp ikke har helsedata inkludert i sine strategidokumenter. Vi mener det er et stort uforløst potensial innenfor deres ansvarsfelt. Derimot ser det ut til at det er Folkehelseinstituttet og Direktoratet for e-helse som leder an. Honnør til dem, men vi etterlyser at flere kommer på banen – nå som utviklingsløpet er i gang og morgendagens løsninger skal skapes. Disse verktøyene skal blant andre forme basis for arbeidsplasser, håndtere pandemier og sikre befolkingen best mulig helsetjenester.
Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatterne er medlemmer av Markedstilgangsutvalget i Legemiddelindustrien (LMI). Det globale legemiddelfirmaet Novartis har cirka 100.000 ansatte og tilbyr legemidler på en rekke terapeutiske områder. Det globale biofarmasøytiske selskapet UCB Pharma fokuserer på å skape verdi for mennesker med alvorlige sykdommer innenfor immunologi og nevrologi.
Dagens Medisin 14/2020, fra Kronikk og debattseksjonen