Den plastiske anamnesen

Med en tilpasset, plastisk arbeidsmetode ser det ut til at anamnesen er en sikrere «sporhund» for sykdom enn hurtigtesten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Lina Linnestad

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

«VELSANERTE, EGNE tenner. Bleke, fuktige, rene slimhinner». Den ferdig formulerte kliniske undersøkelsen sitter i ryggmargen. En grundig sjekkliste fra topp til tå er et nyttig verktøy for å unngå at viktige funn unnslipper.

Etter hvert som erfaringen får ta plass, blir det tydeligere at ikke alle beskrivelser er like relevante for alle problemstillinger. På tilsvarende måte har vi klare retningslinjer å følge i anamnese-opptaket.

Det er imidlertid ikke alltid gitt på forhånd hvilke forhold som i størst grad bør vektlegges, og en fullstendig kartlegging av en persons sykehistorie er utopisk. En viktig øvelse er derfor å tilpasse anamneseopptaket underveis. Dette krever nysgjerrighet, oppmerksomhet – og selvfølgelig en viss grad av kunnskap om det man søker å kartlegge.

NYE UTFORDRINGER. Nye sykdomstilstander kan by på ekstra utfordringer i anamneseopptaket. Vi vet ikke nøyaktig hva vi leter etter, og det er ekstra viktig å være åpen for mulige symptomer og sammenhenger som tidligere ikke er beskrevet. SARS-CoV-2 som gir corona virus disease (covid-19), er et tydelig eksempel på en ny og utfordrende tilstand, også for anamneseopptak.

Gårsdagens nyheter om infeksjonen er ofte foreldet. For de fleste ser det ut til at tørrhoste, feber og utmattelse er sentrale symptomer. Imidlertid finnes det eksempler på pasienter som kun har magesmerter som symptom. Noen kan ha utslett, mens andre kun har kjent på muskelsmerter eller redusert smaks- og luktesans.

UOVERSIKTLIG. Det er utfordrende å skulle tilpasse spørsmål om sykehistorien når symptomjungelen er så uoversiktlig. Ulike tidsskrifter har de siste månedene vært spekket av artikler om viruset, og det har vært utfordrende å forsøke å holde seg oppdatert.

Koronaviruset har gitt oss en viktig påminnelse om hvor viktig det er å ha en bred inngangsport til sykehistorien. Med åpenhet og nysgjerrighet kan vi tilegne oss ny kunnskap.

Til tross for strenge nasjonale føringer som følge av den pågående pandemien, ble det besluttet at 900 rekrutter skulle innrulleres på Madla leir i Stavanger i april i år. Noe senere skulle tilsvarende prosess gjennomføres for 300 rekrutter på Terningmoen i Elverum.

KARTLEGGING. Det ble iverksatt en rekke smitteverntiltak og testing for å trygge ungdommene og de ansatte. Alle som testet positivt på hurtigtest på Madla, gjennomgikk dybdeintervju med lege. Dette ga en god mulighet til å forsøke å kartlegge fellestrekk hos personene som kunne være smittet med koronavirus.

En rekke av rekruttene testet svakt positivt på hurtigtest, men senere antistofftest viste ikke tegn til gjennomgått sykdom. Av dem som viste seg å ha positiv antistofftest, var det flere som ikke hadde hatt utslag på hurtigtesten – til tross for at tidligere undersøkelser taler for at hurtigtestene har en høy grad av sensitivitet og spesifisitet.

EN SIKRERE SPORHUND. Med en tilpasset, plastisk arbeidsmetode viste det seg at anamnesen ser ut til å være en sikrere «sporhund» for sykdom enn hurtigtesten.

Ved innrykk i Forsvaret ble det funnet lav forekomst av smitte blant de testede. Det virket imidlertid som om prosessen i seg selv økte bevisstheten om behovet for plastisitet i anamneseopptaket.

At så mye fortsatt er uklart omkring viruset, tydeliggjorde anamnesens viktige rolle i kartleggingen.

ÅPENHET. Rekruttene fylte ut en omfattende egenerklæring, og sykehistorien ble dypere ettergått med utgangspunkt i denne.

I løpet av samtalen ble alle symptomer nærmere kartlagt. Videre ble rekruttene blant annet spurt om reisevirksomhet, familie, yrkessituasjon og eventuell sykdom i nærmeste omgangskrets.

Legene som gjennomførte dybdeintervjuene, forsøkte å være åpne for symptomatologi som kunne tenkes å representere virussykdom.

FORSKNINGEN. Det nedlegges for tiden svært mye arbeid med å forske på SARS-CoV 2 og covid-19 over store deler av verdenen.

Naturlig nok er ressursbruken størst innenfor pasientgruppen med utviklet sykdom. Kartlegging av den friske delen av befolkningen må komme i andre rekke.

Omfattende testing av frisk ungdom fra hele Norge står således i en særstilling, og kan på sin måte gi ny informasjon om koronasmitte og -sykdom.

BRED INNGANSPORT. Det gir – underveis i arbeidet – også nyttig bevisstgjøring omkring hvordan «veien blir til mens vi går».

Det er fortsatt et bredt spekter av sykdommer og tilstander vi har mangelfull kunnskap om.

Koronaviruset har gitt oss en viktig påminnelse om hvor viktig det er å ha en bred inngangsport til sykehistorien. Denne må preges av åpenhet og nysgjerrighet slik at vi stadig tilegner oss ny kunnskap.

Dagens Medisin 12/13-2020, fra Legeliv-spalten i Kronikk og debattseksjonen

Powered by Labrador CMS