Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

MÅ HA ØKONOMIEN PÅ STELL: – Det er utenkelig at en kommune må legge ned en skole for å finansiere et IT-system. Dette må være økonomisk bærekraftig, sier Kristin Weideman Wieland.

KS vil ha flere svar om journalprosjekt

KS har flere spørsmål de ønsker svar på om Akson.

Publisert: 2020-08-26 — 05.31 (Oppdatert: 2020-08-25 — 14.49)

Dette handler det om

 

  •  Den foreslåtte samhandlings- og journal-løsningen Akson anslås til å koste 22 milliarder kroner, og å kunne tas fullt i bruk om vel ti år.

  •  Tanken er at helsepersonell i kommunene skal kunne jobbe i samme journalløsning, og samhandle seg imellom.

  •  Svært mange aktører er negative til prosjektet, som får kritikk for å være for stort, for dyrt, og å ta for lang tid.

Debatten raser om det kommunale samhandlings- og journalprosjektet Akson; Direktoratet for e-helses milliardprosjekt som er ment å gi kommunene en felles pasientjournal og løsninger for å samhandle.

Få positive
Blant aktørene i helsesektoren er det få som er uttalt positive til måten dette skal løses på. Legeforeningen, politikere, IT-forskningsmiljøer, IT-fagfolk, leverandører og fagorganisasjoner er sterkt kritiske. Norsk sykepleierforbund er imidlertid positiv. 

Også kommunene stiller spørsmål, blant annet om hvor stor del av regningen de må ta, og det er uklart om det blir frivillig for kommunene å ta i bruk løsningene.

Områdedirektør Kristin Weidemann Wieland i KS understreker at de ikke har fått svar på alle spørsmålene de har.

– Hvilke spørsmål får dere fra kommunene nå?

– Vår vurdering er at mange av spørsmålene som kommer fra kommuner og andre aktører i debatten, er veldig i tråd med spørsmål vi har stilt for lengst, sier Wieland til Dagens Medisin.

Dagens Medisins artikler om Akson og En innbygger en journal er samlet her.

– I styringsdokumentet hadde KS og deltakende kommuner spørsmål vi ønsket at det skulle jobbes videre med. Vi har vært veldig klare på at før kommunene skal ta endelig stilling, skal vi ha et godt beslutningsgrunnlag. Det er ikke aktuelt å gå tilbake til start. Alle er enige om at behovet for nye løsninger i kommunene er der. Det er stor oppslutning om å jobbe i fellesskap for et digitalt løft. Alle spørsmål er ikke besvart.

Vil ha åpen løsning
– KS og kommunene har vært krystallklare på at vi ønsker oss en åpen løsning, der mange leverandører kan bidra, og at løsningen skal utvikles stegvis, noe som er ivaretatt i styringsdokumentet, sier hun.

Før sommeren kom kvalitetssikringsrapporten KS2. Den konkluderer med at den samlede risikoen for prosjektet er svært høy, og kommer med en rekke nye anbefalinger om hvordan prosjektet bør gjennomføres for å kunne realiseres.

Wieland sier mange av påpekningene i rapporten er sammenfallende med spørsmålene som KS og kommunene hadde.

– Det er spørsmål som ikke er fullt ut besvart. Det er også områder hvor vi ikke er enig med ekstern kvalitetssikrer: Vi mener blant annet at det må være frivillighet for kommunene.

Helseminister Bent Høie (H) gjorde det i et intervju med Dagens Medisin klart at han ikke vil følge anbefalingene i rapporten.

Risikofordeling

– Hva tenker du om at statsråden sier han ikke vil følge anbefalingene i rapporten?

– Jeg har ikke oppfattet ham så unyansert som spørsmålet ditt kan gi inntrykk av. Det er noen konklusjoner departementet og statsråden er uenig i og ikke vil følge, og noen av dem er vi enig med departementet i. Men jeg oppfatter også at statsråden er enig i at det er områder det må jobbes videre med – og der er vi allerede i gang. Man utfører ekstern kvalitetssikring for å redusere risikoen for statens investeringer, sier Wieland.

– Vi er i tillegg opptatt av spørsmål som er mer kommunespesifikke, og som kanskje ikke ekstern kvalitetssikrer har vært så opptatt av. Men beslutningsgrunnlaget, organisering, styring og risikobilde må være tydelig. Og så er vi opptatt av risikofordelingen mellom stat og kommune.

Økonomi

– Mange kommuner uttrykker bekymring for hvordan dette skal finansieres?

– Det er en av de tingene som må tydeliggjøres. Det økonomiske bildet er en sum av hva staten skal bidra med, hva kommunene må stille opp med, og hvordan gevinstene fordeler seg mellom stat, kommune og samfunnet. Det må vurderes opp imot alternativet, og kostnadene ved å fortsette hver for seg.

–  Burde alt dette ha vært klart nå?

–  Det har ikke vært mulig, også sett i lys av koronasitasjonen. Men dette må være klart før kommunene skal ta stilling i neste runde.

– Kommunene frykter at de blir «sittende igjen med regningen», hva sier dere til dem?

– Det er utenkelig at en kommune må legge ned en skole for å finansiere et IT-system. Dette må være økonomisk bærekraftig.  Her er det en sum av forhold, og opp til den enkelte kommune å ta stilling. Prisen vil vi ikke kjenne før anskaffelsene er gjennomført og utviklingsarbeidet er kommet lenger.

– Hva er det viktigste spørsmålet som dere ikke har fått svar på?

–  Det er mange av temaene som allerede ble adressert i styringsdokumentet; organisering, styring finansiering og risikofordelingen. Og selve gjennomføringstrategien for å realisere den åpne plattformen vi ønsker oss. Dette er krevende, vi skal holde på lenge, og kanskje over mange regjeringsperioder, så det er viktig at arbeidet er godt forankret.

– Oslo kommune har sagt at de ikke slutter seg til Akson slik det planlegges nå?

– Jeg opplever ikke at de ikke slutter seg til. De ville ikke underskrive intensjonsavtalen fordi de vurderer at viktige spørsmål ikke er avklart. Vi jobber tett sammen med Oslo i det videre arbeidet.

Offentlig høring?
Nylig sa Sp, Ap og SV at de vil tvinge Stortinget til å gjennomføre en offentlig høring om Akson.

– Støtter dere kravet om offentlig høring?

– Dersom nasjonalforsamlingen ønsker en høring så må de gjøre det. KS ønsker en mest mulig demokratisk og opplyst debatt. Men det er ikke gitt at det kommer fram så mye nytt i en høring, mange har allerede uttalt seg.

– Spent på statsbudsjettet
Nå jobber flere kommuner sammen med KS, departementet og Direktoratet for e-helse, med mange spørsmål, viser Wieland til.

– Vi er veldig spent på statsbudsjettet. For oss er det særlig viktig at det også øremerkes midler til å jobbe videre slik at vi får foredlet beslutningsgrunnlaget for kommunene og en påfølgende satsing.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!