Kjære direktorat, hvorfor er jeg ikke god nok for dere?

Kronikk: Hanna Gran Sestøl, lege som har gjennomført dansk turnustjeneste (KBU)

NORSKE LEGER som er utdannet og har tatt sin danske turnustjeneste/KBU (klinisk basisutdannelse) i Danmark, ender som regel opp med å måtte gjennomføre lege i spesialisering 1 (LIS1) i Norge før de kan gå videre på spesialistudanningen. Hva er bakgrunnen og konsekvensen av dette?

Norsk medisinstudentforening (Nmf) og Legeforeningen har regnet på at til hvert opptak går cirka 40-60 LiS1 plasser til dansk-utdannede leger som allerede har arbeidserfaring tilsvarende en LIS1, og dermed er veldig godt kvalifisert.

Derfor sendte de to foreningene, i slutten av mai, inn et høringssvar til Helsedirektoratet om at det bør finnes en løsning for disse legene, slik at de kan gå videre til spesialistutdanningen uten å ta LIS1 i Norge.

NORSKE KRAV. Helsedirektoratet mener at dansk turnus/KBU ikke kan godkjennes mot de norske kravene for LiS1, fordi den Danske Sundhedsstyrelsen ikke gir deg full autorisasjon før året med turnus er gjennomført. På linje med det som var praksis i Norge tidligere. Imidlertid er læringsmålene for LiS1 og KBU så og si like, og det danske og norske helsevesenet går hånd i hånd.

Med andre ord, disse legene er kvalifiserte til en LiS2 stilling med mulighet for å bli spesialister fortere. Er det ikke spesialister Norge trenger? Og er det ikke alt for mange som venter på LiS1, som faktisk trenger denne stillingen mer enn meg.

LANG BEHANDLINGSTID. Fra 1. mars 2019 skal man ha godkjent LIS1 for å starte i en LiS2 stilling. Hvis man har oppnådd lignende krav kan man søke om at disse kompetansene blir godkjent som LIS1. Helsedirektoratet har imidlertidig en behandlingstid på syv måneder på disse søknadene. Er det dermed meningen at man skal gå arbeidsledig i et drøyt halvår i påvente av svar?

Jeg er berørt av denne frustrerende situasjonen. Selv har jeg studert i Danmark, og var ferdig i juni 2017. Etterfølgende har jeg hatt dansk turnus/KBU, et halvt år på en kardiologisk avdeling, et halvt år i  allmennpraksis, med læringsmål som er de samme som for norsk LIS1. Etter dette igjen har jeg snart to års erfaring innenfor gynekologi. I desember bestemte samboeren min og jeg oss for å flytte tilbake til Norge, men ikke hadde jeg forestilt meg at det skulle være så vanskelig å komme hjem etter nesten ti år i utlandet.

VENTER PÅ SVAR. Helsedirektoratet har enda ikke svart på min søknad. Dette kan jeg ikke sitte og vente på, og har derfor valgt å søke på, og fått, en LIS1-stilling med oppstart i september. En stilling som noen andre ferske utklekkede leger sårt trenger mer enn meg. En stilling hvor arbeidsoppgavene og læringsmålene er noe jeg jeg allerede har kompetanse innenfor.

Selvfølgelig er min CV bedre. Jeg har jo vært lege i tre år, sammenlignet med de som er nyutdannet, de som trenger stillingen.

STENGTE DØRER? Kjære Helsedirektoratet, hvorfor er dette nødvendig? Hvorfor behandler dere oss så respektløst, med over syv måneders ventetid på godkjenning av kompetanse? Samtidig er dere frekke nok til å sende ut en mail under korona-pandemien, hvor dere oppfordrer alle med en søknad inne til godkjenning av LIS1-kompetanse til å melde seg til tjeneste med mindre de allerede jobber innenfor et helseforetak. Det skal sies at jeg jobber ved et norsk helseforetak, men med stillingsbetegnelsen ‘lege uten turnus’. Her trives jeg veldig bra.

Hvordan kan dere forvente at vi skal stå på tå hev for dere, når det som møter oss når vi kontakter dere er henvisning til en paragraf og en gretten sekretær? Vi har masse kunnskap, og vi vil gjerne tjene norsk helsevesen. Men når stengte dører er det vi blir møtt med, gjør dere det veldig vanskelig å bli glad i dette systemet.

Ingen oppgitte interessekonflikter