Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

SMITTE: Forskere skal nå undersøke hvordan virus sprer seg i kontorlandskap. Illustrasjonsfoto: GettyImages

Skal forske på luftsmitte i kontorlandskap

– Å stenge ned samfunnet har vist seg å være et effektivt smittevernstiltak. Men dette sier oss lite om hvordan covid-19-viruset egentlig sprer seg, sier forsker Espen Åkervik.

Publisert: 2020-07-14 — 09.00 (Oppdatert: 2020-07-13 — 14.10)

Sammen med kollegene i Forvarets Forskningsinstituttet (FFI), har Åkervik undersøkt hvordan koronaviruset smitter gjennom dråper i lufta.

– Da pandemien inntok Norge, var det mye snakk om hvordan viruset smittet, og mange var uenige. Begrepene luftsmitte og dråpesmitte ble presentert som to ytterpunkter med klare skiller. Vår erfaring fra tidligere forskning tilsa at det var en glidende overgang mellom disse ytterpunktene og at begge mekanismer kan være aktive samtidig, sier Åkervik.

 

Smittedråper kan sveve i timevis

Kunnskap om dette vil ha stor betydning for hvordan vi utvikler smittevernstiltak videre
Espen Åkervik

Når vi snakker, ler, synger, hoster eller puster, skytes små dråper ut fra munnen vår. Disse vil inneholde en mengde virus dersom vi er smittet med for eksempel covid–19. Forskerne fra FFI har undersøkt hvordan disse dråpene oppfører seg under ulike forhold, noe som kan hjelpe oss å forstå hvordan sykdom smitter.

– Store dråper som blir sendt ut ved nysing vil naturligvis inneholde en større mengde virus, enn dråpene fra vanlig pust eller snakking. Men små dråper vil også bære med seg virus, og det vesentlige er å finne ut hvor lenge slike dråper kan holde seg svevende, sier Åkervik.

STARTFASEN: Espen Åkervik har forsket på luftsmitte og dråpesmitte. 

Ved hjelp av modeller som beskriver aerosolfysikken har forskerne undersøkt både størrelse, fallhastighet og fordampingstid på disse dråpene. Temperatur, luftfuktighet og dråpenes innhold er tatt med i beregningene.

Ifølge norsk helsinformasjon skjer dråpesmitte når en person er i nærkontakt innenfor en meter med noen som har luftveissymptomer som hoste og nysing. Rådende oppfatning er at smittestoffer må befinne seg i partikler mindre enn 5 mikrometer i diameter for å utgjøre såkalt luftbåren smitte - det vil si for at smittestoffene skal kunne holde seg i luften over lengre tid og overføres til andre over en distanse på mer enn en meter.

– Vi oppdaget at større dråper enn det man tror, kan holde seg svevende og bli transportert med strømningene i lufta. Det kan gjelde dråper på opptil 50 mikrometer. Altså kan dråper fra pusten din holde seg svevende i et rom i flere timer.

I praksis betyr dette at det er en glidende overgang mellom dråpesmitte og luftsmitte, og begge mekanismer kan være tilstede samtidig, sier forskeren.

 

Skal forske mer på luftsmitte

– Dette er viktige data, men vi er bare i startfasen. Det er behov for mer kunnskap. Hvor mye virus inneholder ulike dråper, hvor lenge kan de sveve i et rom og hvor mye skal til for smitte en annen person?

FFI og flere samarbeidspartnere har søkt om støtte fra Forskningsrådet til to nye prosjekter for å forske videre på innendørs smittespredning.

– I den ene studien skal vi undersøke om virusspredning i kontorlandskap øker sykefraværet. Vi skal ta prøver, og se nærmere på kontordesign og ventilasjonsanlegg. På den måten skal vi måle og modellere muligheten for spredning av virus, forklarer Åkervik.

Tidligere forskning tyder på at kontorlandskap øker sykefraværet, sier han.

– Vi ønsker for eksempel å finne ut hva som skjer når mange folk sitter samlet i et møterom. Den store faktoren vil jo da være ventilasjonsanlegget og hvor godt det fungerer.   

I den andre studien vil forskerne ta for seg arbeidsplasser av kritisk betydning.

– Vi skal undersøke forekomsten av covid-19-viruset på blant annet sykehus og vannrenseanlegg, ved å måle hvor mye koronavirus som finnes i luften.

FFI er allerede i gang med å forske på hvor mye koronavirus som finnes i luften og på overflater på sykehus, T-banestasjoner og en flyplass i Norge. Prosjektet har fått navnet NorCov2, og målet er å finne ut hvor stor risiko det er å bli eksponert for og smittet av viruset på slike steder.

– Kunnskap om dette vil ha stor betydning for hvordan vi utvikler smittevernstiltak videre. I vårt fagmiljø merker vi en enorm aktivitet internasjonalt nå. Forskere jobber sammen. Som i vår studie, der biologer og fluidmekanikere samarbeider på tvers av fagfelt. Den innsatsen som legges ned nå vil gjøre oss bedre rustet til å håndtere fremtidige pandemier, avslutter Åkervik.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!