Nye og gamle grep kan forhindre selvmord

Innlegg: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

HVERT ENESTE selvmord er en stor tragedie. For ham eller henne som opplevde livet så tungt og mørkt at det framsto som en løsning å forlate det. For familie og venner som står tilbake i sjokk og sorg. For det store fellesskapet som mistet en av sine.

De siste ti årene tok rundt 600 mennesker i Norge sitt eget liv – hvert eneste år.

I 2018 mistet vi 674 mennesker. Samme år omkom 108 mennesker i trafikken. Antallet selvmord var altså seks ganger så høyt som trafikkdødsfallene. Det er nesten ikke til å fatte.     

NY HANDLINGSPLAN. Til høsten legger regjeringen fram en ny handlingsplan for å forebygge selvmord med en nullvisjon. Vi må arbeide ut fra at vi ikke har noen å miste. For det har vi ikke.

En nullvisjon er en verdi. Det er en visjon vi ikke skal tape av syne selv om veien dit er lang, krevende og kronglete. Noen vil si det er et umulig mål. Det var det også mange som mente da Stortinget vedtok nullvisjonen i trafikken i 2002. Det året gikk 310 menneskeliv tapt i trafikken. Etter det har mange liv blitt spart.

FORPLIKTELSE. Vår nullvisjon er en forpliktelse til å jobbe hardt og lenge for å forebygge og forhindre at mennesker ser døden som en utvei når livet er så tungt at det ikke er til å holde ut.

USA, Storbritannia og Canada har også nullvisjon i det selvmordsforebyggende arbeidet. Men de har bare en nullvisjon innenfor helsetjenesten. Vi mener arbeidet for å forebygge og forhindre selvmord hører hjemme i alle sektorer.

Derfor omfatter den norske nullvisjonen hele samfunnet.

FOREBYGGING. Vi gjør mye for å forebygge og forhindre selvmord. Det viktigste forebyggende arbeidet skjer i andre sektorer enn helse. Inkluderende lokalsamfunn, trygge arbeidsplasser og skoler der alle barn blir sett og hørt, er viktig for at vi skal trives og ha det bra.

Vi har rustet opp helsestasjonene og skolehelsetjenesten med flere jordmødre og helsesykepleiere fordi det gir barn en god start på livet og unge hjelp og støtte når de trenger det. Denne satsingen fortsetter.

RASK HJELP. Det må bli lettere både å søke hjelp og få hjelp der du bor. Fastlegene og legevakten er selve grunnmuren der alle alltid kan søke hjelp. Rask psykisk helsehjelp er et lett tilgjengelig tilbud til mennesker som sliter med angst, depresjon, søvnvansker og begynnende rusproblemer. Her kan man ta direkte kontakt uten henvisning fra lege, og få hjelp innen kort tid. Rask psykisk helsehjelp finnes nå i 62 kommuner og bydeler. Vi vil ha dette tilbudet på plass enda flere steder.

Det skjer store forbedringer innen psykisk helsevern, både når det gjelder behandling og organisering, men vi skal og må bli enda bedre. Vi vet at mange som sliter psykisk opplever overgangen mellom sykehus og kommune som usikker og vond. Derfor skal vi sørge for at sykehus og kommuner samarbeider tettere og bedre om pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

BEHANDLING OG OPPFØLGING. De som trenger sykehusbehandling, må få det. For mange er det vel så viktig å få behandling og oppfølging der de lever. Vi har derfor satset målrettet på oppsøkende team som gir mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser oppfølging og behandling der de bor.

For kort tid siden kom en evaluering av de oppsøkende FACT-teamene som viste at brukere og pårørende syntes teamene gir bedre hjelp enn andre tjenester. Andre evalueringer har vist det samme. Vi vil derfor satse mer på slike team.

ÅPENHET. Mer åpenhet om psykisk helse er svært viktig for å forebygge selvmord. På skolen skal elevene nå snakke mer om hvordan vi mennesker kan mestre oppturene og nedturene i livet. Det burde vi voksne snakke mer om også.

Det er flest menn om tar sitt eget liv. Mange av dem har aldri søkt hjelp eller snakket med noen om hva de strevde med.

Når vi snakker om selvmord, tenker mange av oss på yngre mennesker. Men også eldre tar sitt eget liv uten at de har søkt hjelp. Vi gjør mye. Men det vi gjør, er ikke nok.

STORT NEDERLAG. Verken denne regjeringen eller regjeringer før oss har siden 90- tallet greid å få ned selvmordstallene. Det er et stort nederlag. Noen ganger blir det hevdet at Norge ligger på topp på selvmordsstatistikken sammenlignet med andre land. Det stemmer ikke. Vi ligger på samme nivå som land det er naturlig å sammenligne med. Men det gjør ikke nederlaget mindre. Det gjør nederlaget større.

Vi skal fortsette med mye av det vi gjør. Men vi må også ta nye grep.

SYSTEMATIKK. Jeg mener vi må se på hvert selvmord på en grundige og systematiske måte for å finne ut hva som skjedde og hvordan det kunne blitt forhindret. Det vil gi oss ny kunnskap om hvordan selvmord kan forebygges, både innenfor og utenfor helsetjenesten.

Jeg mener vi bør starte med en pilot for å høste erfaringer og se om det er behov for endringer i regelverket.

I handlingsplanen som vi legger fram på verdensdagen for selvmordsforebygging i høst kommer det både nye og gamle grep for å forebygge og forhindre selvmord.

Med nullvisjonen varsler vi at vi er klare for kamp. For vi har ingen å miste.