Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tverretatlig samarbeid ga smitteberedskap på en-to-tre

Forsvarets 330 skvadron i Bodø har, sammen med Nordlandssykehuset og Widerøe, etablert smitteteam og bygget om et fly for å kunne ivareta beredskapen - også under en verdensomspennende pandemi. Nå deler de sine erfaringer med blant andre US Air Force. 

Publisert: 2020-06-23 — 13.05

BODØ (Dagens Medisin): Allerede i midten av februar, lenge før Norge ble stengt ned og alvoret av det nye koronaviruset ordentlig hadde gått opp for hvermannsen, begynte Luftambulansetjenesten å legge planer for hvordan de på en trygg og effektiv måte kunne frakte smittepasienter til og mellom sykehus.

I begynnelsen av mars gikk Forsvarets 330 skvadron i Bodø til innkjøp av den norskproduserte smittekuvøsen EpiShuttle. Kuvøsene har plass til en pasient på opptil 198 cm og inntil 120 kilo. Den er utstyrt med en overvåkningsmonitor med hjertestarter, respirator, infusjonspumper, videolaryngoskop og elektrisk sug.

Se bildeserie av kuvøsen øverst i saken

Så fort den ble levert, begynte de arbeidet med å gi de ansatte i redningshelikopteret nødvendig opplæring i bruk av utstyret.

24. mars var alt av prosedyrer på plass og et dedikert smitteteam på 24/7-beredskap. Dagen etter fikk de sitt første oppdrag.

– Vi skjønte tidlig alvoret. Og visste også at selv om dette i utgangspunktet er intensivoverføringer, er pasientene mye mer krevende enn vanlig, og tar om lag dobbelt så lang tid som en vanlig transport, innleder Stig-Arild Stenersen, som er anestesilege på 330 skvadron og Nordlandssykehuset.

Intensivseng i miniatyr  
Årsaken til det er både at det tar tid å forberede transportene og utstyre kuvøsene med oksygen og respirator, samt av- og påkledning av smitteutstyr på teamet som skal ledsage pasienten. Dette skjer enten på sykehuset, eller – om pasienten skal hentes hjemme – rigger de seg opp i en garasje eller lignende utenfor huset.

Stig-Arild Stenersen, anestesilege på 330 skvadron og Nordlandssykehuset.

Foto: Siri Gulliksen Tømmerbakke

– Smittekuvøsen har et undertrykk som gjør at all smitte forblir inni kuvøsen. Det sparer oss for jobben med å dekontaminere helikopteret, alle som var i det og alt utstyret mellom hver tur, noe som igjen ville gått ut over beredskapen, legger han til.

Kuvøsen får plass i en vanlig ambulanse, eller ei redningsskøyte for den saks skyld, noe som er viktig i fall Sea King-en får problemer på grunn av vær eller samtidighetskonflikter.

– Dette er i grunn en intensivavdeling i miniatyr, men den har jo også noen begrensninger. Utfordringen er om vi for eksempel får en ustabil hjerte- eller slagpasient. Vi får gjort veldig mye, men erfarer at timing og planlegging av oppdraget er viktig. Koronapasienter blir ofte kjempedårlige veldig fort, derfor er det viktig at vi kommer tidlig til. Går det for lang tid, kan pasientene bli uflyttbare.

Utvidet med et fly
Det formelle oppdraget om å etablere smitteteam fikk Nordlandssykehuset av Helse Nord først en måned etterpå, den 24. april. Smitteteamet ble etablert som et samarbeid mellom Nordlandssykehuset HF og Forsvarets 330 skvadron i Bodø. Teamet som rykker ut består av tre personer; anestesilege (NLSH), flysykepleier (NLSH) og redningsmann (330 skv).

Men et Sea King-helikopter, som er det Forsvarets redningstjeneste bruker til sine oppdrag, har sine begrensninger, særlig når det kommer til hastighet og rekkevidde. Transportkuvøsene er også for store til de ordinære ambulansefly. Derfor inngikk Luftambulansetjenesten HF et samarbeid med Widerøe for å øke transportkapasitet via fly.

Sammen med teknikere fra Widerøe, fikk man bygget om en Dash-8 100-maskin som kan ta to transportkuvøser og har «long-range» drivstofftanker som gir flyet ekstra lang rekkevidde.  Flyet var i beredskap fra 1. mai. Flyet skal ha base i Bodø, men skal kunne lande på alle flyplassene som Widerøe betjener til vanlig.

Et samarbeidseventyr
Teknikerne Snorre Henning og Per Trygve Næss i Widerøe er blant dem som har bistått med arbeidet.

– Det var et veldig spesielt oppdrag, givende og hurtig løst, beskriver de to.

De har fjernet veggen mellom bakre kabin og lasterommet for å få inn kuvøsene. I tillegg har de lagt inn skinner langs gulvet på ene siden av midtgangen og laget konsoller til det nødvendig medisinskteknisk utstyr.

Samarbeidet mellom oss og Widerøe har vært helt unikt og det er helt fabelaktig hvor bra det har blitt.
Trond Elden, som er seksjonsoverlege i Luftambulansetjenesten.

– Dette er arbeid som i en normalsituasjon ville tatt ett år å få på plass, men som vi nå har gjort på under en måned, sier de videre, men understreker at alt som er gjort har gjennomgått de nødvendige sikkerhetsklareringer som kreves i luftfarten. 

– Samarbeidet mellom oss og Widerøe har vært helt unikt og det er helt fabelaktig hvor bra det har blitt, sier Trond Elden, som er seksjonsoverlege i Luftambulansetjenesten.

– Vi er veldig fornøyde med at Widerøe har vært så fleksible og funnet løsninger som er bra for pasientene, men også for at vi skal få best mulig arbeidsforhold på turen, legger han til.

– Dette har vært et eventyr fra starten av. Ikke fordi det har vært så artig nødvendigvis, men det det vært høy grad av samhandling, entusiasme og løsningsorientering fra alle involverte parter fra det tidspunktet da 330 skvadron «slo alarm», sier Stenersen.

Flere bruksområder
Per i dag er det tre transportkuvøser klare til bruk. Men Stenersen påpeker at disse kan brukes til mer enn bare koronapasienter.

– Ved å snu lufttrykket fra under- til overtrykk, kan de brukes til å frakte pasienter med alvorlig immunsvikt, for eksempel kreftpasienter, og dermed beskytte dem fra smitte i omgivelsene. Vi vet jo at flere dør med kreft enn av kreft, fordi behandlinga er så god. Men konsekvensen av dødeligheten går ned, er at sykeligheten går opp, sier han og oppsummerer:

– Vi har nå fått en helt annen beredskap til pasienter som har spesielle krav.

I full beredskap enda en stund
I begynnelsen var det bare tre i smitteteamet. Stenersen, Elden og redningsmann Lene Pedersen i 330-skavdron. Men man så fort at det ville være behov for en større pool av mannskap. Utsjekk av personell til teamet i Bodø har foregått fortløpende for å gjøre beredskapen mer robust. Siste gruppe så langt har hatt utsjekk i uke 21, og smitteteamet har en nå en pool bestående av 10 anestesileger, 10 flysykepleiere og seks redningsmenn fra 330 skvadronen avdeling Bodø.

Det har også vært gjennomført flere fullskalaøvelser sammen med Nordlandssykehuset, Helgelandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Sysselmannen på Svalbard. I Tromsø har de et eget dedikert smitteteam og koronahelikopter.

Det har bare blitt fire oppdrag med smittekuvøsene så langt. Men teamet på flystasjonen i Bodø har ikke sluppet ned skuldrene av den grunn.  

DELER ERFARINGER: Smitteteamet i Bodø har hatt møter med peruansk redningstjeneste og delt sine prosedyrer og erfaringer med dem. 

Foto: 330 Skvadron

– Vi skal ikke lenger enn til Gällivare i Sverige for å se at en oppblomstring av smittespredningen kan skje raskt og komme ut av kontroll, advarer han.

Hvor lenge en 24/7-beredskap vil fortsette, vites imidlertid ikke.

– Men vi har sagt til våre eiere at vi skal være i beredskap så lenge det trengs. Og vi har planer klare til langt ut over høsten.

Har delt erfaringer med Peru
Foreløpig er det Norges grenser, inkludert Svalbard, som er ytterpunktene for 330 skvadron og Widerøes koronaoppdrag. Men det betyr ikke at løsningene de har kommet opp med i Bodø ikke når ut over landets grenser.

Smitteteamet har blitt kontaktet av mange land for å dele sine erfaringer, forteller Stenersen og Elden.

– Vi har fått en del publisitet i forbindelse med de øvelsene vi har gjort. Også fra internasjonal presse. NBC hadde en reportasje om de store forskjellene fra land til land, fra Afrika, der de ikke engang har munnbind i ene enden, til Norge med egne koronafly og -helikoptre, sier Stenersen.

– Blant annet har peruansk redningstjeneste, som driftes av politiet, tatt kontakt. Peru har ganske like utfordringer som oss, med mange grisgrendte strøk og lange avstander. Vi hadde en del møter og fikk oversatt alle prosedyrer til spansk og oversendt dem. I ettertid har vi hatt henvendelser fra US Air Force om å dele brukererfaringer. Vi har også hatt møter med den skotske ambulansetjenesten. I tillegg har Frankrike begynt å vise interesse for det arbeidet vi har gjort. Dette er nytt for oss alle, og vi synes det er veldig viktig å kunne dele de gode erfaringene vi har gjort oss med andre, avslutter de.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!