Kunnskap for en bedre verden

Kronikk: Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og leder av Beslutningsforum

UTFORDRINGEN ER nå, som ellers, å skille kunnskap som har et vitenskapelig grunnlag, fra det som er mer eller mindre en form for synsing. Det blir ikke enklere når eksperter med vitenskapelig bakgrunn også driver med synsing. Samtidig er vi avhengige av at eksperter fra alle fagområder bidrar med nødvendig kunnskap for å håndtere en svært kompleks situasjon.

Dette er ikke noe nytt. Nå som i de fleste andre situasjoner med store helseutfordringer, må mange ulike hensyn balanseres. Kunnskapen som trengs for å trekke sikre konklusjoner, er iblant mangelfull, eller også motstridende. Da er det særlig behov for åpenhet rundt usikkerhet og mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

VITENSKAPELIG STYRKE. Det er ikke slik at mer kunnskap nødvendigvis gir enklere svar, men i den økende kompleksiteten som avdekkes, ligger også mulighetene til å finne de rette tiltakene. Derfor er jeg stolt over at vi i Norge har klart å bygge opp mange gode og robuste fagmiljøer som nå spiller en avgjørende rolle for hvilke tiltak som gjennomføres. Vi har fagmiljøer i verdenstoppen som foretar kunnskapsoppsummeringer for å sikre at vi har oversikt over den siste kjente kunnskapen. Vi har fagmiljøer som har vært med å bekjempe ebola-viruset og andre globale utfordringer, og vi har eksperter innen mange ulike disipliner som brenner etter å bistå helsetjenesten.

Koronakrisen har vist oss behovet for å ha større lagre av smittevernutstyr, legemidler og annet medisinsk utstyr som er nødvendig for å sikre helsetjenesten når verdenen rammes samtidig. Og krisen har vist hvor viktig det er å ha gode forskere og sterke vitenskapelige miljøer.

DRIVKRAFTEN. Da Norge – på grunn av leveringsvansker – var i ferd med å gå tom for reagenser for å teste pasienter for mulig Covid-19-sykdom, gikk forskere ved NTNU i samarbeid med St. Olavs hospital i gang med å utvikle en alternativ metode som gjorde oss uavhengige av de etablerte kommersielle metodene. Etter vel en uke kunne gruppene rundt professorene Magnar Bjørås og Jens-Petter Andreassen lansere en ny testmetode.

Grunnlaget er robuste og fremragende fagmiljøer som kunne bruke kunnskap som var bygd opp over mange år. Dette er også utgangspunktet for det globale samarbeidet rundt mulige legemidler og vaksiner.

Det er ikke uten grunn at jeg har kalt denne kronikken «Kunnskap for en bedre verden». Dette er visjonen til NTNU, men det er også drivkraften til tusenvis av norske forskere som vil bruke ekspertisen sin for å bidra til fellesskapet. Derfor er det en like sterk lærdom i denne krisen at vi må fortsette å bygge opp en solid kunnskapsbase innenfor alle disipliner.

TVERRFAGLIGHET. Kollegene våre innenfor teknologi og naturvitenskap kan for eksempel på mange områder bidra mer for å fremme helse enn dem som tradisjonelt er ansatt i helsetjenesten. Vi trenger derfor alle typer fagmiljøer for å fremme et godt samfunn hvor helse og livskvalitet ivaretas. Derfor er samfunnsvitenskap, humaniora, naturvitenskap, teknologi, og medisin alle viktige forskningsområder for helsetjenesten.

Så er behovet i fortsettelsen at forskerne blir enda bedre til å arbeide på tvers av de etablerte fagområdene, fordi både spørsmålene og svarene vil være stadig mer komplekse og tverrfaglige.

KJENT – OG TAPT KUNNSKAP. Det finnes mye etablert kunnskap som ikke brukes. Kanskje bør vi minne hverandre på at kjent kunnskap som overses, er tapt kunnskap. Viktigheten av vaksinasjon er et slikt område. Barn av eldre som bor både i eget hjem og på sykehjem, er naturligvis opptatt av å beskytte de pårørende fra Covid-19. Samtidig dør et ikke ubetydelig antall eldre hvert år på grunn av influensa. Her ville vaksinasjon hos friske faktisk redde en del av de eldre vi omgås. Selv hos helsepersonell har det i perioder vært vanskelig å motivere til slik vaksinasjon. Dette har heldigvis blitt langt bedre i det siste.

VEIEN VIDERE. Vi trenger selvfølgelig ny kunnskap, men også å utnytte all kunnskap som allerede finnes. En av de store utfordringene i helsetjenesten er at det tidvis tar mange år før kjent kunnskap implementeres – det gjelder gjerne kunnskap som ikke markedsføres av industri. Slik går pasienter glipp av behandling som både kunne gitt bedre livskvalitet og et lengre liv.

Norske fagmiljøer innen mange områder har meldt seg til tjeneste i de siste ukene. Det er grunn til å glede seg over at vi har så mange gode fagmiljøer. Når pandemien er over, må vi ikke glemme at disse miljøene trenger videre støtte og finansiering – både for at vi kan møte den neste akutte globale utfordringen, men også for å løse alle de andre globale utfordringene vi står overfor, som å nå FNs bærekraftmål.

Slik sikrer vi kunnskap for en bedre verden.

Dagens Medisin 09/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen