Pandemiens skjulte skatt

Avtalespesialistene er en integrert og likeverdig del av spesialisthelsetjenesten – omtalt av helseminister Bent Høie som «den skjulte skatten». Da Covid 19-pandemien rammet, burde en del av beredskapen ha vært nettopp i avtalepraksis.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Frøydis Olafsen


Kronikk: Frøydis Olafsen, avtalespesialist/barnelege og leder i Praktiserende spesialisters landsforening (PSL)

DA COVID-19 rammet landet vårt, ble det nødvendig med raske omstillinger i alle deler av helsevesenet. Sykehusene ble satt i beredskap. Planlagt virksomhet i poliklinikker og operasjonsavdelinger ble satt på vent. Fastlegene måtte legge om driften til digitale plattformer og luftveisklinikker.

Smittevern – og det å begrense utbredelsen av epidemien – ble det viktigste, mens pasienter med kroniske sykdommer og dem som ventet på planlagte inngrep, måtte vente.

I denne situasjonen ble også drift i avtalepraksis endret. Avtalespesialister er en del av det offentlige helsevesenet og er en integrert, men desentralisert del av spesialisthelsetjenesten. Omtrent 25 prosent av alle polikliniske konsultasjoner foregår i avtalepraksis.

DRAMATISK ENDRING. Avtalespesialistene måtte være i beredskap. De regionale helseforetakene formidlet at det kunne bli nødvendig med tjeneste på sykehusavdelingene. I tillegg var det viktig å prioritere hvilke pasienter som skulle behandles i avtalepraksis. . Bare de pasientene som strengt nødvendig måtte behandles, skulle få tilbud om time. Mange pasienter avbestilte også timer selv.

Konsekvensen var at aktiviteten i avtalepraksis ble dramatisk redusert. I likhet med fastlegene fikk avtalespesialistene derfor et betydelig inntektstap. Det ble diskutert en kompensasjon for beredskap, men ikke iverksatt. Det ble gjennomført noen endringer i takstsystemet, blant annet for videokonsultasjoner. Dette er et nyttig verktøy, men passer ikke i alle behandlingssituasjoner.

Les også: Lite troverdig kompensasjonsordning

SMITTEVERN – OG SAMHANDLING. Gjennomgangstemaet for å begrense smitteutbredelse, har vært å holde avstand, vaske hender og unngå store folkemengder.


Avtalepraksis er små enheter i spesialisthelsetjenesten, i nærheten av der pasientene bor. Det er lettere å gjennomføre smitteverntiltak der enn ved sykehusavdelingene, gitt at det er tilgang på smittevernutstyr.

Kapasiteten i avtalepraksis burde ha vært bedre utnyttet. Samhandling mellom sykehus og den desentraliserte spesialisthelsetjenesten burde ha vært bedre

Ved sykehusene har det i løpet av disse ukene blitt lange ventelister med pasienter som ikke har fått behandling. Kapasiteten i avtalepraksis burde ha vært bedre utnyttet. Samhandling mellom sykehus og den desentraliserte spesialisthelsetjenesten burde ha vært bedre.

DEN SKJULTE SKATTEN. Helseministeren har omtalt avtalespesialistene som «den skjulte skatten». Avtalespesialistene blir ofte glemt i den helsepolitiske debatten, selv om vi er en integrert og likeverdig del av spesialisthelsetjenesten. Da Covid 19-pandemien rammet oss, burde en del av beredskapen ha vært nettopp i avtalepraksis.

Da kunne pasienter med behov for behandling i spesialisthelsetjenesten ha fått raskere hjelp, og ventelistene ville ikke ha vært like lange som nå.

NØDVENDIG FORBEDRING! Kommisjonen som skal evaluere både beredskap i forkant av pandemien – og hvordan krisen har vært håndtert – er oppnevnt. I dette viktige arbeidet, der både beredskapsplaner, ansvarsdeling og samarbeid skal belyses, bør avtalepraksis også inngå.

Pandemien er ikke over. Det kan komme flere smittetopper før vi aner. I lys av dette må beredskap og samhandling i hele spesialisthelsetjenesten forbedres. Slik vil vi unngå unødvendige lange ventelister – og vi vil i større grad oppfylle det vi alle ønsker: Pasientenes helsetjeneste.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS