Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Endrer pandemien premissene for kliniske studier i Norge?

Koronapandemien gjør store endringer med samfunnet vårt. Noen er til det bedre: Kan hende slår pandemien fordelaktig ut for helserelatert forskning i Norge – og fører til at flere pasienter får delta i kliniske studier.

Publisert: 2020-05-20 — 05.51

Karita Bekkemellem


Kronikk: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI)
Ole Kristian Hjelstuen, administrerende direktør i Inven2

AVBYRÅKRATISERINGEN VI har sett under koronapandemien, bør det bygges videre på: Fart er et viktig moment for å få studier til Norge.

I det siste har vi virkelig vist at vi kan når det gjelder.

I EKSPRESSFART. Både den globale Covid-19-studien Solidarity og verdens vaksinekoalisjon CEPI ledes fra Norge. Forskningsmidler hasteutlyses og flere titalls forskningsmiljøer melder sin interesse – og får raske svar fra Forskningsrådet.

  • Regionale forskningsetiske komiteer (REK) har vurdert forskningssøknader på fire virkedager mot 21 dager til vanlig.
  • Legemiddelverket, som til vanlig behandler søknader om nye kliniske studier i løpet av 30–60 dager, svarer nå innen tre–fire dager.
  • Mange nordmenn melder seg villig til deltakelse i Covid-19-studier og deler gjerne data i forskningens tjeneste.
  • Pasienter i andre kliniske studier får studiemedisin levert hjem på døra, pasientkontakt skjer på telefon og via videokonsultasjon, og man finner løsninger for fjernmonitorering.

KLINISKE STUDIER. Under pandemien har kliniske studier blitt en del av behandlingen av Covid-19. Pasientene får teste både malariamedisin, hivmedisin og ebolamedisin mot koronaviruset. Målet er at kliniske studier er en integrert del av pasientbehandlingen.

Har pandemien bidratt til denne målsettingen?

Ole Kristian Hjelstuen

Sykehusene stoppet brått en del kliniske studier, men satte samtidig inn tiltak som gjør de pågående studiene langt mer effektive. Industrien har fulgt de råd og retningslinjer som kommer fra myndighetene og institusjonene og funnet nye måter for samarbeid, slik at pågående studier og studiepasienter blir godt ivaretatt.

I SAMME RETNING. Mange mener de vil jobbe mer effektivt etter pandemien, nå som digitale løsninger er tatt i bruk i langt større grad. Med disse løsningene er det håp om at studier kan gjøres både mer kostnadseffektive og med bedre kvalitet.

Akkurat nå drar alle i samme retning, og forhåpentligvis legger verden merke til at vi er i verdensklasse innen forskning. Men måten vi jobber på nå, er en unntakstilstand, og spørsmålet er om tiltakene kan få positive ringvirkninger for fremtiden? Hvordan blir den nye normen etter pandemien? Fortsetter den raske saksbehandlingen? Fortsetter viljen og evnen til å sette i gang – og delta i - studier? Vil internasjonale legemiddelselskaper og nye biotechs finne Norge mer attraktivt å legge sine kliniske studier til nå? Eller glir vi sakte tilbake til pre-koronatilstand?

EN GOD INVESTERING? Du kjenner kanskje følelsen av å være skikkelig effektiv når du jobber under press? Når du har en deadline du må rekke? Der er Norge nå. Mens vi er i gang, klarer vi kanskje å bygge opp kapasiteten i sykehusenes analyselaboratorier slik at man får utført nødvendig diagnostikk som gensekvensering og analyser av biomarkører og mutasjoner?

Mange mener de vil jobbe mer effektivt etter pandemien, nå som digitale løsninger er tatt i bruk i langt større grad. Dermed er det håp om at studier kan bli mer kostnadseffektive og holde bedre kvalitet

Milliarder av kroner fra oljefondet brukes på å redde liv, arbeidsplasser og næringer. Økning av kapasiteten på sykehusene kan være en god investering - som betaler seg tilbake. Ved å styrke laboratoriene, ansette noen flere studiesykepleiere, patologer, leger, bioingeniører og radiografer, kan sykehusene få tid og kapasitet til å tilby kliniske studier som en del av behandlingstilbudet.

Det er allerede bedt om øremerkede midler til dette, i arbeidet med Handlingsplanen for kliniske studier, som er ventet i løpet av 2020.

UNIKT MOMENTUM. Hvordan kliniske studier ivaretas, både under og etter pandemien, kan ha stor betydning for hvor tidlig norske pasienter får tilgang til nye medisiner, og for hvilken rolle Norge skal ha i den globale utviklingen av legemidler fremover. Klarer vi raskt å gjenoppta aktivitetene i de kliniske studiene og generelt signalisere at vi er klare til å levere, kan dette bidra til å gjøre Norge mer attraktiv for industrifinansierte kliniske studier. Om vi derimot blir hengende etter andre land med å komme i gang igjen, kan dette forverre Norges posisjon ytterligere.

Koronapandemien har i år bidratt til at samfunnet som helhet har fått økt forståelse for viktigheten av kliniske studier og utvikling av ny behandling. Vi har et unikt momentum nå. Det er opp til oss alle å gripe det før det glipper.

Interessekonflikt/disclaimer:
Innovasjonsselskapet Inven2, er teknologioverføringskontoret til Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO)
Legemiddelindustrien (LMI) er bransjeforeningen for legemiddelindustrien i Norge.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!