Brudd på arbeidsmiljøloven kan medføre straffansvar

JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat og assisterende direktør i Legeforeningen

HVA SOM ER uaktsomt, er vanskelig å definere, men kort sagt kan straffansvar foreligge hvis en person har handlet i strid med kravet til forsvarlig opptreden. Fra rettspraksis finnes det noen få straffesaker, for eksempel en sak hvor en leder som ikke hadde ført tilstrekkelig kontroll med arbeidstakernes alder, ble dømt for å ha brutt forbudet mot nattarbeid for barn. 

For advokater som jobber med saker innen helsesektoren, er arbeidstidsspørsmål en betydelig del av porteføljen. Men det er sjelden at brudd på arbeidstidsbestemmelsene medfører straff.

POLITIANMELDELSE – OG TILTALE. Med dette utgangspunktet er en fersk straffutmålingssak fra Høyesterett interessant. Høyesterett avsa en dom 12. februar 2020 som gjaldt Oslo kommunes avtale med en privat aktør om avfallsinnhenting. I samme dom ble en tilsvarende sak behandlet – «Vestfoldprosjektet», men jeg går ikke nærmere inn på den delen her.

Det oppsto tidlig i avtaleperioden problemer med gjennomføringen, blant annet som følge av at renovatører sa opp jobben, teknologiske problemer, og problemer med biler som ble benyttet. Overtidsbruken var også omfattende. Arbeidsgiver hadde ikke inngått avtale med tillitsvalgte eller fått tillatelse fra Arbeidstilsynet som kunne hjemle omfanget av utvidet overtid. Kommunen mottok mer enn 2500 klager tilknyttet avfallsinnsamlingen. Arbeidstilsynet avdekket betydelige lovbrudd. Disse ble etter hvert politianmeldt. Virksomheten fikk foretaksstraff, men ble senere frifunnet på grunn av selskapsrettslige forhold.

Foretaksstraffer er ikke så uvanlig når det skjer alvorlig feil, men det interessante i denne saken var at det også ble tatt ut tiltale mot øverste leder av virksomheten. Lederen erkjente i lagmannsretten straffansvar.

BEGRUNNELSEN. Straffutmålingen ble anket til Høyesterett. I sin begrunnelse viser Høyesterett til forarbeidene i en nyere lovendring av arbeidsmiljøloven:

«Departementet ser også behov for å opprettholde straffetrusselen for overtredelse av bestemmelsene om arbeidstid i lovens kapittel 10. Et av hovedformålene med
arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres familie helsemessige og sosiale belastninger. Lengden på arbeidsøktene, lengden på hvileperiodene og fordeling og plassering av arbeidet over tid, er alle forhold som kan påvirke arbeidstakers helse. Videre avveier arbeidstidsbestemmelsene risikoen for feilhandlinger slik at arbeidstakerne ikke utsetter seg selv og andre for fare».

TILPASSING AV STRAFF. Forarbeidene gir også noen signaler om nivået på straffutmålingen:

«En strafferamme på bøter eller fengsel inntil ett år, og inntil tre år ved særlig
skjerpende omstendigheter, vil, slik departementet ser det, gi påtalemyndighet og
domstoler tilstrekkelig fleksibilitet til å tilpasse straffen i forhold til overtredelsens
alvorlighetsgrad. Dersom det er tale om svært alvorlige brudd på sikkerhetsbestemmelser som har ført til, eller kunne ha ført til, fare for liv og helse, bør det etter departementets syn vurderes om den øvre delen av strafferammen skal tas i bruk. Departementet mener at påtalemyndighet og domstoler i enda større grad enn i dag bør differensiere etter alvorlighetsgraden av overtredelsen i den konkrete straffeutmålingen».

SKJERPENDE. Ett viktig tema i saken var om overtredelsene kunne kategoriseres under skjerpende omstendigheter, som gir strengere straff etter arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd.

Loven har inntatt hvilke omstendigheter som skal vektlegges i vurderingen av om det foreligger slike omstendigheter: «Ved avgjørelsen av om det foreligger slike omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har eller kunne ha medført alvorlig fare for liv eller helse eller om den er foretatt eller fortsatt tross pålegg eller henstilling fra offentlig myndighet, vedtak av
arbeidsmiljøutvalget eller henstilling fra verneombud eller bedriftshelsetjeneste».

Listen over momenter som skal vektlegges, er ikke uttømmende, hvilket betyr at det også kan vektlegges omstendigheter som ikke er nevnt.

LIV OG HELSE. Høyesterett går deretter konkret til verks, og konkluderer med at overtidsbruddene ikke var langvarige. Det forelå derfor ikke «alvorlig fare» for liv og helse, men Høyesterett vektla samtidig at den enkelte arbeidstaker har vært utsatt for tunge belastninger. Høyesterett mente videre at lovbruddene ikke har medført alvorlig fare for tredjemenn, for eksempel for publikum eller andre trafikanter.

I skjerpende retning vektlegges at antallet overtredelser var betydelige, men landets øverste domstol legger til at for flere av bruddene var det mulig både å inngå avtale om, eller få dispensasjon fra. Det er skjerpende at bruddene på arbeidsmiljøloven fortsatte etter tilsyn og at HR-ansvarlig i virksomheten fortløpende hadde sagt fra om bruddene, samt at noen ansatte nesten ikke hadde hatt hviletid. Avslutningsvis uttaler Høyesterett at brudd på arbeidstidsbestemmelser ikke ligger i kjerneområdet for straffebestemmelsens annet ledd.

Høyesterett konkluderer til slutt enstemmig med at det er tale om forsettlige og systematiske alvorlige lovbrudd, som hadde skjedd over en viss tid, og hvor disse kvalifiserer til bestemmelsens annet ledd. Lederen hadde en sentral rolle. Straffen ble satt til fengsel i 120 dager.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren presiserer at synspunktene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for Legeforeningens standpunkter.

Dagens Medisin 08/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen