Kritisk til innsatsstyrt finansiering under koronakrisen

Nicholas Wilkinson (SV) som er medlem i Helse- og omsorgskomiteen, er kritisk til at regjeringen operer med innsatsstyrt finansiering og viser til at koronapandemien illustrerer problemet med at aktivitet i sykehusene skal lønne seg.

«Som følge av virusutbruddet har spesialisthelsetjenesten siden medio mars vridd sine ressurser mot beredskap og akutt behandling og dermed måtte redusere planlagt aktivitet betraktelig» heter det blant annet i preposisjon 117 om revidert nasjonalbudsjett.

– Regjeringen har sagt at sykehusene har blødd penger under pandemien. Da er det rart at man ikke fjerner systemet med innsatsstyrt finansiering under koronatiden. Sykehusene bør få styre pengene selv, sier Wilkinson til Dagens Medisin.
– Viktig tilskudd
– 5,5 milliarder kroner er et viktig tilskudd, men sykehusene har tapt mye penger på grunn av ISF-ideologien fra høyrepartiene. Regjeringen har sagt at «sykehusene [får] lavere aktivitetsbaserte inntekter». De skjuler tallene om hvor mye penger sykehusene har tapt på grunn ISF, eller at de ikke vet hva som skjer i sykehusene. Jeg vet ikke hva som er verst. 

Wilkinson viser til sitt eget representantforslag og sier alle ressursene bør flyttes fra ISF til rammefinansiering og peker på at det ikke er nødvendig at helseøkonomer skal bestemme hva helsepersonell rundt om i landet skal drive med.

– Helsepersonell har mer kunnskap om hva pasienter trenger. De trenger ikke tvangstrøye fra høyre-regjeringen.

Kritisk til vaksinekutt
Wilkinson er også skeptisk til at det er gjort kutt i bevilgning til vaksiner og IT-sikkerhet i revidert nasjonalbudsjett.

– De har kuttet 3 millioner kroner til vaksiner og 1,5 millioner til Center for Cyber Information and Security. Det kan jeg ikke forstå, sier Wilkinson.

Vil svare Stortinget
– Som følge av virusutbruddet har sykehusene siden midten av mars vridd sine ressurser mot beredskap og akutt behandling og dermed måtte redusere planlagt aktivitet betraktelig. Dette har gitt helseforetakene lavere aktivitetsbaserte inntekter. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av bevilgningsbehovet som følge av reduserte aktivitetsbaserte inntekter, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) til Dagens Medisin.

– Bevilgningen til vaksiner er foreslått satt ned med 3 millioner kroner som en konsekvens av at estimert utgift knyttet til innkjøp av vaksiner er lavere enn forventet. Bevilgningen er foreslått satt ned med 1,5 millioner kroner i 2020 knyttet til mindreforbruk over flere år. Dette gjelder kun 2020, sier hun.

Har gitt 236 millioner til CEPI
Erlandsen viser til at Norge allerede har gitt store bidrag til utvikling av en vaksine gjennom vaksinealliansen Cepi.

– For perioden 2017–2025 gir vi et tilskudd på 1,6 milliarder kroner. I 2020 har vi bevilget 236 millioner kroner i ekstra midler som er øremerket covid-19. I tillegg er det gitt tilsagn om to milliarder kroner til CEPI for perioden 2021–2030. Midlene stilles til rådighet for CEPI gjennom International Finance Facility for Immunity (IFFIm). Denne finansieringsmekanismen gjør det mulig for CEPI å få tilgang til midler allerede på kort sikt.