Fastlegene: 75 millioner i tapte inntekter på tre uker

Helsedirektoratet har utarbeidet en oversikt for Dagens Medisin som viser fastlegenes inntekter under koronasituasjonen.

– Bekymringsfulle sifre
Her kommer det frem at om man sammenligner med normale arbeidsuker før koronapandemien, i januar og februar i år, utgjør utbetalingene i korona-ukene samt egenandeler fra pasienter, refusjoner fra Helfo og pasientbetalinger som ikke inngår i frikortordningen, 16 prosent reduksjon i inntekter for næringsdrivende fastleger.  (Se beregningene fra Hdir nederst i saken).

Dette utgjør 75 millioner kroner.

– Det er bekymringsfulle sifre dette her, sier Klev til Dagens Medisin.
– Legene er pålagt å holde åpent, men å permittere ansatte er den eneste muligheten for mange om en skal redusere kostnader, fastslår han.
– Det er allerede en presset situasjon i fastlegeordningen, der kostnadssiden har økt uten at inntektssiden har økt tilsvarende. Samtidig har arbeidsmengden økt. Vi er tilført nye oppgaver som ikke er tilstrekkelig finansiert.

– Særlig er det rekrutteringssituasjonen som bekymrer. Den var vanskelig også før korona, sier han.

Klev understreker at det er fullt forståelig at inntektene går ned i en slik situasjon, all den tid man har et aktivitetsbasert finansieringssystem.

– Men da må noen ta ansvar når det ikke treffer, slik som nå. Jeg vil for øvrig rose fastlegene som har vært flinke til å omstille seg: De bruker video og tilbyr andre konsultasjonsformer. De har opprettholdt driften. Men nå må helsemyndighetene brette opp ermene.

– Ikke nok med basistilskudd
Basistilskuddet dekker på langt nær utgiftene i praksisene. For de aller fleste fastleger er det behov for 30.000 til 50.000 kroner ekstra i måneden til faste utgifter, sier han.
–  Kompensasjonsordningen som staten har pekt på som en mulig løsning, treffer ikke fastlegene. Dette fordi den skiller mellom virksomheter som har måttet stenge og ikke, fordi den ikke dekker lønnskostnader, viser Klev til:

– Fastlegene har ikke stengt, de har måttet holde åpent.

– Hva mener du at dere helt konkret trenger nå?

– Det viktigste er en ordning som nå kan trygge fastlegene og kompensere for inntektsbortfallet, slik at de kan opprettholde driften. Det er fortsatt en usikker situasjon, og uklart hvordan presset på legetjenestene vil utvikle seg under pandemien. Uansett vil behovet for fastlegene være der, og vi må sørge for at de kommer seg gjennom denne unntakssituasjonen.

–  Fastlegene er en viktig del av den offentlige helsetjenesten, og de må være operative og tilgjengelige. Nylig bestemte helsemyndighetene at testaktiviteten skal trappes kraftig. Samtidig skal legene ha normal drift, og syke skal følges opp hjemme.

«Systemproblem»
– Kommunen har sørge for-ansvaret, så det er et spørsmål mellom stat og kommune om hvordan dette skal løses. Noen kommuner har allerede tatt ansvar og gitt nødvendig garanti til sine leger slik at de kan opprettholde driften, men for mange fastleger er det fortsatt uavklart. Det blir feil om fastlegene skal være en salderingspost i denne situasjonen, sier Klev.

 – Slik jeg ser det nå, er dette et systemproblem, og vi har ennå ikke fått noen garantier. Det er fortsatt stor usikkerhet der ute – og det haster med en avklaring.

Permitterte 50 prosent

Ved Rasta legesenter i Lørenskog så fastlege Paul Holger Juul-Hansen og kollegene seg nødt til å permittere rundt femti prosent av staben i starten av mars, noe som også ble omtalt av Romerikes Blad.

– Dette gjaldt helsesekretærer. I dag er fortsatt 30 prosent permittert, forteller Juul-Hansen til Dagens Medisin.

– Vi reduserte driften ved at bare to av fem leger møtte opp på legekontoret daglig. Jeg har kjørt ut tall for de siste 14 dagene: Der ser jeg ikke pasient-egenandelen, men når det gjelder refusjon, er det for så vidt ikke så mye nedgang som jeg hadde trodd. Det var jo også slik at pasienter ikke ville komme til kontoret, i tillegg til at vi forskjøv kontroller. Vi jobber nå slik at tre av fem leger er på kontoret, selvsagt med smitteverntiltak. Vi planlegger for to til tre uker av gangen, og vi regner med at folk er tilbake på jobb igjen i løpet av juni, sier han til Dagens Medisin.

NÆRINGSDRIVENDE FASTLEGER:

Grunnlagsdataene er hentet fra Helsedirektoratet/Helfos system for oppgjør med fastlegene.

Det tar tid før legene sender inn oppgjørskrav. Dataene for uke 12-14 er dermed ikke helt komplette. Det betyr at det er noe usikkerhet knyttet til anslagene. Inntektsnedgangen for fastlegene i uke 12-14 er beregnet – og uke 2-7 i 2020 er benyttet som en referanse å sammenlikne med.

Fastlegene har inntekter ut over takstinntektene. Per capita-tilskudd fra kommunen utgjør 25-30 prosent av fastlegenes inntjening, og dette tilskuddet har vært uforandret i hele perioden.