HOD vurderer å endre utreiseforbud for helsepersonell

Til tross for at regjeringen den siste tiden gradvis har sluppet opp på flere tiltak, har helsepersonells forbud mot å reise til utlandet blitt stående. Legeforeningen gikk i går ut i Dagens Medisin og meldte at foreningen mener at «tiden for forbud er over». Norsk Sykepleierforbund er avventende, men liker dårlig at forbudet per i dag mangler sluttdato.

Utreiseforbudet var i utgangspunktet sagt å skulle vare ut april, men ble utvidet og Helsedirektoratet oppgir på sine nettsider nå at det ikke er satt en dato for når forbudet kan oppheves.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) svarer at forbudet er oppe til vurdering.

– Vi har forståelse for at ansatte i helsetjenesten ønsker en avklaring på utreiseforbudet. Dette er et av tiltakene som vi nå vurderer og som vi vil komme tilbake til senere i uken, skriver Erlandsen i en e-post til Dagens Medisin.

– Forbudet er forskriftsfestet og en oppheving må ses i sammenheng med regjeringens beslutning om hvilke tiltak som skal gjelde etter 7. mai. Departementet vil oppheve forbudet når smittesituasjonen er slik at det ikke lenger er behov for det.

Mest sannsynlig med lokale tiltak

Fredag ble fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven forlenget frem til 6. juni. Fullmaktene kan benyttes når det er stor sannsynlighet for en ekstraordinær krise, og ble tatt i bruk for å håndtere utbruddet av Covid-19 i en kongelig resolusjon den 6. mars og har så blitt forlenget for en måned av gangen.

Dagens Medisin har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om hva som skal til for å ta i bruk unntaksbestemmelsene som blant annet gir mulighet til å beordre personell til å jobbe utover ordinær arbeidstid og geografisk omfordeling eller flytting

– Felles for tiltak etter helseberedskapsloven er at de kun skal benyttes når de er nødvendige for å avhjelpe helse- og omsorgstjenestens behov for lokaler, personell og utstyr og andre mindre inngripende virkemidler er vurdert. Behov for tiltak kan vise seg over tid eller oppstå akutt, det kan gjelde for store deler av tjenesten eller oppstå lokalt, skriver Erlandsen.

– Ut fra dagens situasjon, fremstår det mest sannsynlig at det i så fall kan vil være behov for å bruke helseberedskapsloven til å svare på lokale utfordringer, som for eksempel personellmangel eller lokaler ved utbrudd av smitte eller karantenebehov.

– Må vurderes når situasjonen oppstår

Erlandsen viser til at fullmaktene blant annet brukes innen legemiddelfeltet:

– Helseberedskapslovens fullmaktsbestemmelser er aktivert for at tjenesten selv skal kunne svare på slike behov når de oppstår. Begrensinger i tilgangen til legemidler gjør det nødvendig å videreføre restriksjoner på omsetning rettet mot både profesjonelle aktører og befolkningen. Det kan også være aktuelt å innføre nye restriksjoner tilpasset den internasjonale leveransesituasjonen.

Det er også aktuelt å pålegge personell å arbeide ut over ordinær arbeidstid, oppgir statssekretæren.

I sin anbefaling om videreføring av fullmaktene viser Helse- og omsorgsdepartementet spesielt til økt behov for personell i Oslo og Helse Sør-Øst. Dagens Medisin har forespurt HOD om hvor aktuelt det er å gå inn for geografisk omfordeling av helsepersonell.

– Behovet for geografisk omfordeling av personell må vurderes konkret når situasjonen oppstår, skriver Erlandsen.