Viktig å ivareta personalets helse

De ansatte er helsetjenestens største og viktigste ressurs. Det er svært viktig at helsepersonellet blir godt ivaretatt – både på de helt ekstraordinære og helt ordinære arbeidsdagene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Bent Høie

Innlegg: Bent Høie (H), helse- og omsorgsminister

DENNE TIDEN er krevende for mange fagfolk i helse- og omsorgstjenesten.

Presset er størst på dem som behandler og pleier mennesker med Covid-19 på sykehus og sykehjem.

Men mange andre merker økt press og stress som en følge av koronaepidemien fordi de må jobbe på nye måter for å hindre at smitten sprer seg.

TRYGGHETEN. I en kronikk i Dagens Medisin skriver overlege Kristine Sverdrup ved Sykehuset i Vestfold om hvor viktig det er at helsepersonell opplever forutsigbarhet og føler seg trygge, både fysisk og psykisk i denne krevende tiden. Jeg er helt enig i at dette er svært viktig.

Vi har de siste månedene jobbet målbevisst for å skaffe smittevernutstyret helsepersonell trenger for å kunne gjøre jobben sin og føle seg trygge. Vi har kjøpt store mengder utstyr utenlands og startet produksjon innenlands. Vi jobber kontinuerlig med å fylle opp lagrene våre. Smittevernutstyret må likevel brukes med forsiktighet. Forbruket er stort, og det er stor mangel på slikt utstyr i mange land.

PSYKEN. Vi er også opptatt av å ivareta med den psykiske helsen til dem som merker konsekvensene av pandemien på arbeidsplassen sin.

Helsedirektoratet har laget en egen veileder om hvordan ledere kan gi psykososial støtte til medarbeiderne sine under pandemien.

Lederne får råd om å være åpne om vanskelige temaer, fordele arbeidsbelastningen og hjelpe ansatte til å sette grenser for seg selv. Veilederen inneholder råd om hvordan kolleger kan samarbeide og støtte hverandre. Den gir også råd om egenmestring.

Jeg er helt sikker på at vi har noe å lære av hvordan vi har håndtert pandemien i helse- og omsorgstjenesten – og om hvordan vi skal ta vare på de ansatte

Det er også bevissthet om dette i helseregionene.

TILGJENGELIGHETEN. I Helse Vest blir det lagt stor vekt på at ledere er tilgjengelige for dem de leder. Bedriftshelsetjenesten følger opp ansatte, og helsepersonell med symptomer på stress kan få time hos fysioterapeuter med ledig kapasitet.

I Helse Nord er det laget et eget nettbasert verktøy for stressmestring og kollegastøtte.

Psykologspesialist Anders Lundesgaard ved RVTS Nord er blant dem som gir råd. Han oppfordrer ledere om å legge til rette for at medarbeidere kan møtes for å snakke ut om vonde opplevelser.

KONTAKTEN. I Helse Midt er psykososial ivaretakelse løftet frem i lederlinjene etter tillitsvalgte og verneombud. Ved St. Olavs hospital er det etablert psykososial støttetelefon for ansatte og kollegastøtte gjennom bedriftshelsetjenesten. Ledere i Helse Møre og Romsdal har e-læringskurs om psykososial støtte til ansatte.

Helse Sør-Øst har styrket oppmerksomheten rundt helse, miljø og sikkerhet, og har ukentlige telefonmøter der administrerende direktører og HR-direktører eller personaldirektører deltar. I tillegg er det møter mellom HMS-ledere i regionen, der oppfølging av helse, miljø og sikkerhet under koronakrisen et viktig tema. Ved Oslo universitetssykehus er det opprettet en psykososial støttetelefon og man har en egen veileder om kollegastøtte.

RUTINENE. I noen sykehus og noen sykehjem er det mange pasienter som er alvorlig syke som en følge av koronaviruset. Ved andre er det få eller ingen. Helsepersonellets behov for oppfølging vil derfor variere.

Det er viktig at arbeidsgivere og ledere har gode rutiner for oppfølging og involvering av de ansatte. Både på de ekstraordinære og ordinære dagene.

EVALUERINGEN. Vi har gjort kravene til lederne i helse- og omsorgstjenesten tydeligere. De skal jevnlig evaluere driften i sin egen organisasjon, og rette opp det som ikke fungerer. Medarbeidere skal involveres i dette arbeidet. Det er de som vet hvor problemene oppstår i den daglige driften.

Vi måler arbeidsmiljø og trivsel på sykehusene gjennom medarbeiderundersøkelsen som kalles ForBedring. Her får ledere kunnskap som de må bruke aktivt for å bedre arbeidsforholdene på sitt sykehus eller sin avdeling.

HOLDNINGENE. Kristine Sverdrup skriver at vi lenge har hatt et skille mellom pasientenes fysiske og psykiske helse i den norske helsetjenesten. Jeg er enig i det. Men jeg mener synet på pasienten har endret seg de siste årene.

I dag møter vi pasienter som hele mennesker – med både en fysisk og en psykisk helse. Dette preger også holdningene til de ansatte i helsetjenesten.

Helse, miljø og sikkerhet handler i dag om langt mer enn medarbeidernes fysiske helse. Det handler like mye om den psykiske helsen deres.

LÆRDOMMEN. Vi har satt en egen kommisjon som skal gjøre en grundig og helhetlig gjennomgang av myndighetenes håndtering av pandemien.

Jeg er helt sikker på at vi har noe å lære av hvordan vi har håndtert pandemien i helse- og omsorgstjenesten.

Jeg er helt sikker på at vi har noe å lære om hvordan vi skal ta vare på helsetjenestens aller viktigste ressurs – de ansatte.

Powered by Labrador CMS