Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde

MYE ANGST: Psykiater Ingunn Amble er leder for Villa Sana og opplever at det er mye usikkerhet og angst blant norske leger og sykepleiere. Noen er i en veldig krevende situasjon med høyt arbeidspress, og vet ikke hvordan de skal overkomme dette presset, sier hun. Her fotografert sammen med Marit Hvidsten, rådgiver og klinisk spesialist i sykepleie ved Modum Bad. 

Foto: Vidar Sandnes

Krysspress under koronakrisen kan gi psykososiale vansker

Høyt arbeidspress, smittefrykt og dårlig samvittighet. Det er hva norske leger og sykepleiere forteller om når de ringer Villa Sana.

Publisert: 2020-04-26 — 09.00

 

Selv om helsepersonell i Norge foreløpig ikke har kommet i samme ekstremsituasjon som kolleger i for eksempel Italia, har man de siste par månedene være i alarmberedskap og gått og ventet og bekymret seg for hva som eventuelt kan komme.

– Vi er veldig spent på om vi får et rush når situasjonen har vart over enda lengre tid. Om helsepersonell tar seg tid til å sortere i situasjonen sin og ta imot rådgivning og støtte, sier Ingunn Amble, psykiater og leder av Seksjon for arbeidshelse ved Modum Bad.

Gjennom 20 år har over 6000 helsearbeidere fra ulike yrkesgrupper delt sine erfaringer ved deltagelse på kurs eller gjennom rådgivning og veiledning ved Villa Sana.

Villa Sana har avtale med Legeforeningen, Tannlegeforeningen, Sykepleierforbundet og Fellesorganisasjonen om rådgivning og kurs for helsepersonell. Men, i disse dager og på grunn av smittevernhensyn, må alt av rådgivning skje over telefon og video.

Usikkerhet og angst
– Vi opplever at det er mye usikkerhet og angst der ute. Noen er i en veldig krevende situasjon med høyt arbeidspress, og vet ikke hvordan de skal overkomme dette presset. Særlig gjelder dette dem som står i frontlinja på anestesi, akuttavdelinger og sykehjem, sier Amble og fortsetter:

– Andre opplever å få vaktordningene og arbeidsoppgavene sine omgjort og får lengre vakter eller annen døgnturnus, som i seg selv oppleves krevende. Mange forteller om bekymring og angst for å bli smittet og ta med seg smitte hjem, eller være smittebærer uten å være klar over det.

Det vi vet fra legeforskningen er at leger er veldig dårlige til å be om hjelp
Ingunn Amble

Amble forteller videre om mye pliktfølelse og dårlig samvittighet for å ikke jobbe mer enn man gjør eller for å være sykmeldt.

– I andre enden har vi dem som er bekymret fordi de har for lite å gjøre og for hvordan de skal klare seg økonomisk. Dette gjelder jo særlig fastleger og privatpraktiserende, enten det er legespesialister eller tannleger.

Oppfordrer om å ta kontakt
Amble vil ikke gå så langt å si at hun håper på et rush, men sier de har god kapasitet til samtaler nå og at hun håper at de som trenger det tar kontakt.

– Det vi vet fra legeforskningen er at leger er veldig dårlige til å be om hjelp. Erfaringen vår er at dette også kan gjelde annet helsepersonell. Gjennomgangstonen fra dem som har vært på kurs eller til rådgivning hos oss er at «dette skulle vi gjort for lenge siden», avslutter hun.

Må prioritere
Norge har så vidt begynt å åpne opp samfunnet igjen, og helseminister Bent Høie sa før påske at vi har kontroll på viruset. Men helsevesenet over hele landet forbereder seg likevel på det verste og må – uansett utfall – prioritere hardere enn de har vært vant til fra før.

 «I tiden som kommer, vil de vanskelige beslutningene bli flere, og de kommer tettere. De som skal ta de vanskelige valgene, skal være trygge på at de har helsemyndighetene og meg i ryggen», sa Høie på en pressekonferanse i slutten av mars.

Men, prioriteringsveiledere fra regjeringen, klare føringer fra helseforetakene og hjelpetelefoner til tross: Norske leger har eller må forberede seg på å si nei til enkeltpasienter og gjøre harde prioriteringer. Og ryggdekning eller ikke; det kan bli en tøff påkjenning for mange.

Flere utfordringer
Legeforskningsinstituttet (LEFO) står bak flere publikasjoner om prioriteringer i helsevesenet. Karin Isaksson Rø, instituttsjef og spesialist i arbeidsmedisin, varsler at flere vil komme i kjølvannet av koronakrisen.

Karin Isaksson Rø, instituttsjef og spesialist i arbeidsmedisin, LEFO. 

Foto: privat

– Vi har allerede begynt å snakke om hva vi bør se nærmere på i lys av denne situasjonen. Det er mange ulike slags prioriteringer som er utfordrende, for eksempel hvilke pasienter som skal eller ikke skal behandles, omorganisering av avdelinger, arbeidstid, skjerming av risikogrupper blant behandlere og deres pårørende, hvilket helsepersonell som skal få verneutstyr, og så videre, forteller hun.

Når det gjelder direkte pasientbehandling, har norske leger foreløpig sluppet unne de hardeste prioriteringene. Men mange pasientgrupper og tiltak har blitt prioritert ned for å sikre beredskap.

– Vi vet fra tidligere undersøkelser at en stor andel av norske leger beskriver at det å måtte gjøre slike prioriteringer er krevende og gir moralsk stress, for eksempel når man opplever at omsorgen for pasientene svikter på grunn av tidspress, at pasienter må vente lenge på behandling, når man som lege må handle mot sin samvittighet og når pasienter blir underbehandlet av økonomiske årsaker, forklarer Rø.

– Denne kunnskapen tilsier at det er viktig å møte legers behov for å kunne snakke om og få støtte til hvordan man håndterer de etiske problemstillingene og takler det moralske presset som pandemien utløser. LEFO vil også se nærmere på hvordan dette oppleves i forhold til den situasjonen vi nå står i, legger hun til.

Norsk-svensk undersøkelse
Legeforskningsinstituttet gjennomfører en spørreundersøkelse hvert annet år blant et representativt utvalg norske leger.

– Denne skal sendes ut i høst og i år vil vi inkludere flere spørsmål om både prioritering og hvordan legene opplever/har opplevd denne situasjonen. Vi vurderer også å gjøre intervjuer av leger.

I tillegg har LEFO et pågående samarbeid med en svensk forsker og et miljø som nå søker om midler til en intervjubasert undersøkelse om hvordan leger påvirkes av pandemien.

– Gjennom dette samarbeidet kan vi samle og sammenligne erfaringer fra begge land, oppsummerer hun.

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

OSLO KOMMUNE OM OMSTRIDT JOURNALPROSJEKT

Helseråd Robert Steen

– Uaktuelt å forplikte oss ytterligere før vi får svar

DM Arena Digital - Post ASCO

Full åpenhet om verdioverføringer

DMTV_AvtaleVerdioverforinger.jpg

– Viktig at samfunnet kan få innsyn

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!