Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blodbankene ber om blod for studie på immunitet for Covid-19

Blodbanken ber om blod for å undersøke antistofftester – og hvordan friskmeldte pasienter opparbeider immunitet i blodplasma for Covid-19.

Publisert: 2020-04-14 — 17.44
Denne artikkelen er over ett år gammel.

IMMUNITET? Overlege og seksjonsleder, Lise Sofie Nissen-Meyer ved Blodbanken i Oslo, forklarer at første steg i den norske forskningen blir å finne blodgivere som har immunitet.

Foto: Lars Petter Devik / OUS

Blodbanken i Oslo ber nå blodgivere som er friskmeldte med Covid-19 om å donere blod, slik at dette kan brukes i et forskningsprosjekt for å finne ut hvem som danner antistoffer.

– På kort sikt kan transfusjon av blodplasma være en strategi for å behandle Covid-19, forklarer seksjonsleder Lise Sofie Nissen-Meyer ved seksjon for blodgivning ved Blodbanken i Oslo, på avdeling for Immunologi og Transfusjonsmedisin, OUS.

Forskningsprosjektet er et nasjonalt samarbeid mellom alle blodbankene ved alle helseforetakene i Norge.

Nissen-Meyer forteller at antistoffanalysene i studien gjøres ved mikrobiologiske og immunologiske avdelinger, flere steder i landet.

Prøves ut i USA
Tilsvarende behandlingsstrategier skal også prøves ut i USA og Frankrike.

 

Legemiddelmyndigheten FDA i USA viser til resultatene fra en kinesisk pilotstudie, når de melder om nyopprettede retningslinjer for hvordan institusjoner i USA kan gjøre kliniske studier på blodterapier.  

Den kinesiske pilotstudien undersøkte hovedsakelig om plasmabehandling var trygt hos ti pasienter, og melder ikke om alvorlige bivirkninger i den lille studien. Forskerne melder at det må undersøkes i hvilken grad behandlingen hadde effekt. Det er også slik at ni av de ti pasientene fikk medikamentell behandling i studien, i tillegg til transfusjon.

NB: Artikkelen er publisert på pre-printserver, og derfor enda ikke fagfellevurdert.

Må finne immune
Nissen-Meyer ved Blodbanken i Oslo forklarer at første steg i den norske forskningen blir å finne blodgivere som har immunitet.

– For å gjøre det, må man finne antistofftester som er gode nok for å påvise immunitet mot virus.

Deretter må man samle inn blodplasma fra dem som har antistoff, slik at det kan gis til pasienter.

Nissen-Meyer peker på at man har en god del erfaring med å gi transfusjon av blodplasma til pasienter som har andre sykdommer, som for eksempel MERS og SARS – men at ingen av disse metodene har blitt undersøkt i randomiserte studier for å undersøkes opp mot placebo.

– Mange land studerer prinsippet
– Flere land setter nå opp store studier som skal tappe plasma fra rekonvalesenter, og vise at denne metoden virker. Først må vi påvise at pasienter faktisk har dannet antistoff. Deretter må vi undersøke effekten av transfusjon, for å sikre oss at dette har større verdi, enn kostnaden av bivirkninger. Pasienter kan få allergireaksjoner og immunologiske reaksjoner som skyldes forskjellige plasmaproteiner.  I tillegg må det tas hensyn til ABO- blodtype og forekomst av blodtypeantistoff, som kan gi transfusjonsreaksjon. Det er ønskelig å gi plasma til pasienter som har samme blodtype.

Studien er planlagt i flere trinn.

– Det aller første vi skal gjøre, er å lage tester for å påvise antistoffet, og teste utenlandske tester mot disse, på norske pasienter. Det gir viktig kunnskap om hvor godt testene faktisk virker.

Hun forklarer at de parallelt må prøve ut egenutviklede tester, som bruker litt annen metode for å oppdage de samme antistoffene.

– Da kan vi lage sikrere antistofftester, fordi vi tester på litt ulike måter. I tillegg vil vi få kunnskap om i hvilken grad nordmenn danner antistoff mot covid-19. Mens vi gjør dette, vil vi lete etter de som har de beste antistoffene, slik at de kan spørres om å bli plasmagivere. 

Immunitet er en forutsetning
Nissen-Meyer presiserer at de «ikke vet hva de vil finne».

– De første forskningspublikasjonene tydet på at man blir immun, og senere publikasjoner har tydet på at noen pasienter ikke blir immune. Erfaringer fra SARS-1 og MERS, har vært at det har vært varierende hvor mye, og hvor effektive, antistoff pasientene har dannet. Noen har gitt god respons, og dannet virusnøytraliserende antistoff, og noen har ikke gjort det. Det kan også være etniske forskjeller. Neste år vet vi mer om dette. 

Dersom de finner pasienter som har utviklet egnede antistoffer, er planen å bruke blodplasma fra immune, til å gjøre en randomisert studie på behandling, kontrollert mot vanlig støttebehandling.

– I påvente av en vaksine kan denne behandlingen brukes, forklarer Nissen-Meyer.

Hun peker på at de ikke er klare med å utarbeide protokollen til studien, så de vil derfor ikke si mer om behandlingsplanen i studien. 

– På grunn av hvordan situasjonen ser ut i Norge nå kan det ta litt tid å få rekruttert nok pasienter til del to, hvor pasienter skal få behandling. Vi vil tilby behandlingen til pasienter som ikke har kommet for langt inn i sykdomsforløpet, og vil gjerne inkludere eldre pasienter.

Det er ikke avklart i hvilken grad pasienter blir immune etter Covid-19.

VG skriver i dag at WHO ikke vet om man blir immun etter sykdom.

Blant annet diskuteres en studie fra Fudan University, Shanghai, som er tilgjengelig gjennom preprintserveren medrxiv.

Studien, som blant annet er omtalt av South China Morning Post, fant lave nivåer antistoff hos noen av de 175 undersøkte som var erklært friske av Covid-19.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!