BEKYMRET: Marius Edvardsen er fastlege i Bodø og lokal hovedtillitsvalgt for Allmennlegeforeningen. Han er blant flere som er bekymret for hvordan koronakrisen skal treffe fastlegene. Foto: privat

Forventer avklaring for fastlegene til uka

Fastleger har mistet store deler av omsetningen sin de siste ukene, i Bodø opp mot 50 prosent. Nå venter man spent på sentrale avklaringer om kompensasjon.

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Nylig ble det kjent at et legesenter i Lørenskog ser seg nødt til å permittere helsesekretæren sin, på grunn av at de ikke får tatt like mange vanlige konsultasjoner.

I Nord-Norge er man ennå i fase én av pandemien. Men lokal hovedtillitsvalgt i Almennlegeforeningen, Marius Edvardsen, fortelle at man også i Bodø frykter permitteringer.

«Vakuumfase»

I Bodø er det lite smittespredning foreløpig, og Edvardsen beskriver tiden som en «vakuumfase». 

- Heldigvis har de fleste kommuner innført egne luftveislegevakter. Pasientene som skal dit er de samme som vanligvis ville kommet til oss. Vi ser også tegn til at folk vegrer seg for å dra til legen, også de i risikogruppen, enten fordi de ser på legekontor er en potensiell smittearena, eller for at de tenker at vi har det veldig travelt. Det er naturlige tanker, men vi vil gjerne formidle at folk ikke skal være redd for å ta kontakt hvis de er syke, sier han.

Har mistet opp mot halve omsetningen

Vi har til nå ikke fått signaler om at regjeringens krisepakker omfatter oss fastleger Marius Edvardsen, fastlege i Bodø og tillitsvalgt

Edvardsen anslår at fastlegene i kommunen har en omsetningsnedgang på mellom 30 og 50 prosent over de siste ukene.

- Inntektene våre går ned, mens utgiftene er på samme nivå som før. Og vi har til nå ikke fått signaler om at regjeringens krisepakker omfatter oss fastleger. Vi ønsker å unngå permittering av helsesekretærer, som de har gjort andre steder, og å redusere på smittetiltakene for å øke omsetningen er heller ikke et alternativ. Vi er i dialog med Bodø kommune, men de er jo også i en vanskelig situasjon og kan ikke gi noen garantier. Men vi opplever at de ser etter løsninger.

Marius Edvardsen forteller at i Bodø får alle som ønsker det tilbud og en video- eller telefonkonsultasjon. Men, som myndighetene har anbefalt; de konsultasjonene som kan utsettes, de utsettes.

Som Dagens Medisin skrev lørdag, har Legeforeningen nærmere 1,5 milliarder kroner i egenkapital, men dette er penger som for det meste er bundet opp i fond og som ikke kan benyttes til økonomisk hjelp ut til medlemmene direkte.

- I utgangspunktet ser jeg ikke på dette som et fagforeningsanliggende, men et myndighetsansvar. De grepene vi gjør tar er for å hjelpe myndighetene til å begrense smittespredning.

Venter spent på avklaringer

I Narvik er situasjonen ganske lik som i Bodø. Bernard Holthe er fastlege og nestleder i Nordland legeforening.

- Vi venter spent på sentrale avklaringer om hvordan fastlegepraksisene skal bli kompensert for endret aktivitet, sier han.

Bernard Holthe er fastlege i Narvik og nestleder i Nordland legeforening

I likhet med kollegaen i Bodø, er Holthes inntrykk at aktiviteten og omsetningen har gått ned, fordi man følger de tiltakene som Folkehelseinstituttet og kommunen anbefaler.

- Det medfører en omsetningssvikt blant privatpraktiserende fastleger, men størrelsesordenen varierer etter hvor hurtig den enkelte har tatt i bruk video og e-konsultasjon.

En dreining av oppgaver

Holthe sier fastlegene er anbefalt å søke løsninger lokalt, og sier mange kommuner allerede er i gang.

- I Narvik er vi i samtaler med kommunen for på løsninger. For eksempel ser vi en en dreining fra fastleger som sitter på kontoret og tar stykkpris, mot flere beredskapsoppgaver i legevakt og oppfølging av befolkninga på en annen måte. Vi ser også på muligheten for fastlønn for å jobbe i og ha beredskap i legevakt. Dersom fastlegene skal jobbe mer på den måten, må også driften sikres slik at ikke praksisen blir lidende.

Han peker på at i denne situasjonen er man avhengig av flere leger til legevakt for å klare å bemanne den både for pasienter med luftveissymptomer og resten av befolkninga.

- Vi har konstruktive samtaler, men har ikke landet noen konkrete avtaler. Sentrale myndigheter bør ta ansvar for å se på en modell som er bærekraftig i den situasjonen vi er i. Det vil bli svært krevende for kommunene å ta hele ansvaret.

- Et myndighetsansvar

- Det er et myndighetsansvar å opprettholde den offentlige helsetjenesten, fastslår Nils Kristian Klev, leder i Allmennlegeforeningen.

Han etterlyser tiltak for å sikre fastlegene, på lik linje med sykehusene.

- Vi er helt avhengige av fastlegene og de må også sikres økonomisk for å unngå permitteringer. Dette bør skje gjennom finansieringen av fastlegeordningen, men dagens finansieringssystem tar ikke inn over seg den ekstraordinære situasjonen vi er i sier han.

Midlene må løses ut

Nils Krisitan Klev er leder i Allmennlegeforeningen

Klev forventer at de midlene som er avsatt gjennom året nå løses ut, fordi arbeidet til landets fastleger har endret karakter.

- Det er et paradoks at man må permittere helsesekretærer i en tid det de trengs som mest. Fastlegekontorene har innordnet seg for å redusere smitte og frigjøre kapasitet. I en mellomfase vil dette gi negativt utslag for omsetningen og vi forventer at det tas noen grep slik at vi ikke kommer i en situasjon der fastlegene trapper ned eller reduserer sin kapasitet.

Klev sier dette er en bekymring som deles av fastleger over hele landet, og også i Danmark.

- Vi er i dialog med myndighetene for å finne fram til løsninger og vi er lovet en rask avklaring. Jeg håper det kommer allerede neste uke, avslutter han.

Vil gi krisemilder 

Inntekten til norske fastleger er 70 prosent aktivitetsbasert i en normalsituasjon.

Ingvild Kjerkol, helspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet foreslår å gi kommunene krisemidler slik at de kan tilby fastlegene garantilønn. En annen løsning kan ifølge Kjerkol være egne takster for beredskap og faglig oppdatering i forbindelse med utbruddet av koronavirus.

– Det handler om å sikre kommunene økonomi til å kunne inngå den type avtaler, sier hun til Nettavisen. 

Flere tiltak

Lørdag skrev Dagens Medisin om hva Legeforeningen gjør for å hjelpe egne medlemmer i denne situasjonen. President Marit Hermansen sier flere tiltak er iverksatt og flere er under vurdering:

  • Mulighet for avdragsfrihet på lån i Lånefondet
  • Mulighet for nedsatt pris på kontingent eller i særlig vanskelige tilfeller fullt fritak for kontingent i en periode
  • Stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) har i tillegg sosiale støtteordninger for næringsdrivende leger som havner i økonomiske vanskeligheter ved sykdom, karantene eller permitteringer

–  Generelt ytes det betydelig rådgivning og bistand til medlemmer og tillitsvalgte i denne krevende situasjonen. Det er opprettet fagmedisinske innsatsgrupper, og foreningen yter juridisk og forhandlingsmessig bistand for å ivareta medlemmenes interesse, sier Hermansen.

Powered by Labrador CMS