Studenter i spesialsykepleie står i en skvis

Studenter innen spesialsykepleie har et stort dilemma: Skal de gå tilbake til sine ordinære jobber og bidra som sårt tiltrengt arbeidskraft – eller satse på å fullføre utdanningen på normert tid? Kan begge forholdene ivaretas?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Aina Lekens

Kronikk: Aina Lekens, anestesisykepleier, universitetslektor og stipendiat ved Helsevitenskapelig fakultet, Universitetet i Stavanger

TORSDAG 12. MARS 2020 har blitt en dato som for lengst har markert seg i vår kollektive hukommelse. Etter planen skulle jeg denne dagen ha deltatt på nasjonalt Lærernettverksmøte for anestesisykepleie sammen med kolleger i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren).

Vi har lang tradisjon for å samles på OsloMet på denne tiden av året. Den viktigste saken på programmet var det pågående arbeidet med RETHOS 3 – regjeringens igangsatte arbeid for utvikling av nye nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. Onsdag kveld ble det i siste øyeblikk bestemt at torsdagens møte heller skulle gjennomføres via Skype som følge av innskrenkninger i reisevirksomhet.

Under møtet fikk jeg en sterk følelse av å være deltaker i en NRK-sending, der vi fulgte utviklingen minutt for minutt, med unntak av «sakte»-biten da! For nå tok det av; fortløpende tikket det inn meldinger om stenging av skoler; Bergen, Oslo, Stavanger. Innkallinger til beredskapsmøter. Stenging av universiteter og høgskoler.

Les også: La siste års sykepleierstudenter bidra i pandemiarbeidet!

DILEMMAET. Helseforetakene står overfor den hittil største krisen i fredstid. Ingen vet hvor lenge vi må stå i krisen – eller hvor ille det vil bli. Beredskapstiltak for å sikre liv og helse blir iverksatt, og det er ikke vanskelig å forstå at helseforetakene går til anvendelse av fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven og beordrer sine ansatte tilbake på jobb.

Helseforetakene står overfor den hittil største krisen i fredstid. Ingen vet hvor lenge vi må stå i krisen – eller hvor ille det vil bli

Samtidig var Kunnskapsdepartementet (KD) allerede 13. mars ute med en sterk oppfordring om at helsefagstudenter, så langt det er mulig, ikke må bli forsinket i sin studieprogresjon som følge av virusutbruddet, og at utdanningsinstitusjonene skal gjennomføre studieprogrammet som planlagt innen helsefaglige utdanninger. KD skriver videre at dette gjelder spesielt utdanninger det er særlig behov for, som eksempelvis akutt-, anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie, og at disse studentene ikke må tas ut av praksis uten grunn.

MELLOMLØSNING? 18. mars følger en ytterligere presisering fra regjeringen om at det er viktig at studentene ikke blir forsinket i studiene sine som følge av koronautbruddet. Utdanningsinstitusjonene skal fortsatt legge vekt på at studentene skal oppnå det fastsatte og nødvendige læringsutbyttet for utdanningen – og inneha nødvendig yrkeskvalifikasjon ved fullført utdanning.

Studenter innen spesialsykepleie står nå i et stort dilemma: Skal de gå tilbake til sine ordinære jobber og bidra som sårt tiltrengt arbeidskraft, eller skal de satse på å fullføre sine utdanninger på normert tid? Eller er det mulig å tenke seg en mellomløsning der begge forhold ivaretas?

VARSLET KRISE. Koronakrisen slo inn over de fleste av oss som en tsunami. Men at Norge mangler spesialsykepleiere, er noe vi har varslet om lenge.

Det er Kunnskapsdepartementet som setter måltall for ABIOK-utdanningene – anestesi-, barn-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie – og for UH-sektoren, som skal følge opp og sørge for å svare på dette mandatet. Ved inngangen til sommeren 2019 ba KD om at det må tilrettelegges for å øke studiekapasiteten for AIOBK-utdanningene. Dette er avgjørende for å imøtekomme fremtidens økte behov for denne spesialkompetansen. Bekymringen støttes av Riksrevisjonen gjennomgang av bemanningsutfordringer i helseforetakene.

I denne rapporten beskrives det blant annet at når helseforetakene ikke greier å rekruttere nok spesialsykepleiere, kan det på enkelte felt, som for eksempel intensivsykepleie, åpnes for å ansette vanlige sykepleiere. I samme rapport påpekes det imidlertid tydelig fra en leder for intensivsykepleiere at: «Kompetanseheving for sykepleiere bare i liten grad kan kompensere for og redusere behovet for intensivsykepleiere fordi sykepleiere uten spesialkompetanse mangler grunnleggende kunnskap og forståelse på flere områder».

21. mars stilte fagfelle og blogger Marianne Haagensen Øien spørsmålet «Hva er en intensivseng»; et begrep som nå diskuteres hyppig, men som for legfolk kanskje ikke fremstår som like klart definert. Hun argumenterer klokt for at uten spesialsykepleierkompetansen er intensivsengen bare en seng.

OPPFORDRINGEN. Spesialavdelinger over hele landet rigger seg i disse dager for best mulig å kunne håndtere koronabølgen. Det er krevende å planlegge for et scenario med så mange ukjente faktorer. Spesielt krevende er det når de fast ansatte blir satt i karantene og ikke kan møte på jobb. Vi er alle innstilt på at det vil bli en opptrapping, vi vet bare ikke helt når og hvordan. Sykehusene gjør en fantastisk innsats og vi opplever at viljen til å samarbeide med UH-sektoren om de gode løsningene er høy. Håpet er at folkets dugnadsinnsats skal bidra til å «flate ut kurven» slik at tilgangen på personell og materielle ressurser kan strekkes over tid.

Alle helsearbeidere jobber etter innstillingen om at liv og helse må komme først. I den grad det lar seg gjøre, er det samtidig viktig at studenter i spesialsykepleie får følge normert studieprogresjon, samtidig som vi skal ivareta kvalitet og sørge for at studentene oppfyller krav til læringsmålene og sluttkompetansen beskrevet i de nasjonale rammeplanene.

La oss håpe at vi ikke blir nødt for å hoppe bukk over et årskull spesialsykepleiere. Vi trenger deres spesialkompetanse; også i fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser: Helse og omsorgsdepartementet (06.03.2020). Beredskapstiltak for å sikre liv og helse – utbrudd av koronavirus - anvendelse av fullmaktsbestemmelsene i lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap, jf. § 1-5 nr. 2 og § 3-1, § 4-1, § 5-1 og § 5-2.  
Kunnskapsdepartementet (13.03.2020). Informasjon i forbindelse med koronavirus og Covid-19-pandemien 
Regjeringen.no (18.03.2020). Regjeringen endrer reglene for praksis i høyere utdanning
Analysesenteret (2015). Rapport. ABIO Ressurs. 
Regjeringen.no (20.06.2019). Nye studieplasser og styrket kvalitet i helse- og sosialfagutdanningene
Riksrevisjonen (2019-2020). Riksrevisjonens undersøkelse av bemanningsutfordringer i helseforetakene
M. H. Øien (21.03.2020). Hva er en intensivseng? 

Powered by Labrador CMS