MÅ HA EN PLAN: - Vi må tenke på hva som er det verste som kan skje – sånn at vi kan planlegge for at det ikke skjer, sier Anders Mohn Frafjord, administrerende direktør ved Diakonhjemmet Sykehus. Foto: Per Corneliussen/arkivfoto

Sykehusdirektør: – Fokuserer fullt og helt på korona

Sykehusdirektør Anders Mohn Frafjord kjenner på et enormt ansvar i møte med utfordringene helsetjenesten står overfor.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

– Koronapandemien har utviklet seg raskere og mer alvorlig enn en kunne forestilt seg. Historiene fra Italia har skremt oss, sier Anders Mohn Frafjord.

Han er administrerende direktør på det ideelle Diakonhjemmet Sykehus i Oslo som har et opptaksområde på nærmere 140.000 mennesker. Sykehuset har driftsavtale med Helse Sør-Øst og er lokalsykehus for bydelene Frogner, Vestre Aker og Ullern.

Nå om dagen handler det aller meste på sykehuset om én ting.

– Situasjonen vi står oppe i preger alt vi gjør. Vi har prøvd å fokusere på annen drift ved siden av koronautbruddet, men utover i forrige uke så vi at situasjonen ble mer og mer uoversiktlig. Da forsto vi at vi må fokusere fullt og helt på korona.

Han mener at alvoret sank inn for mange under et fagseminar for intensivpersonell forrige mandag, da en italiensk lege fortalte om situasjonen i Italia.

– Å høre om situasjonen i Italia har preget oss alle.

Vil ha handlingsrom

Så langt har sykehuset kun én pasient med påvist smitte innlagt. Fem pasienter er isolert på grunn av mistanke om smitte. Som flere andre sykehus opprettholder Diakonhjemmet kirurgi knyttet til øyeblikkelig hjelp, men har stoppet planlagt kirurgi. Sykehuset har også redusert poliklinisk aktivitet.

– Vi bruker tiden på å skaffe oss et handlingsrom for det som eventuelt vil måtte komme. Min frykt er at vi ikke har planlagt godt nok. I det øyeblikket vi som ansatte ikke vet helt hva vi skal gjøre, øker risikoen for at noe går galt. Derfor prøver vi å planlegge langt frem. Vi må alltid ha et nytt verktøy i verktøykassen, sier Frafjord.

Sykehuset planlegger også omrokeringer for å senke risikoen for smitte.

– Vi vurderer nå om det er mulig å flytte behandlingen av pasientgrupper ut av det sentrale sykehusbygget for å unngå å måtte stenge ned et tilbud på grunn av smitte.

To ansatte smittet

Samtidig som sykehuset forbereder seg på å ta imot mange pasienter, ble det etter helgen også klart at to av de ansatte var smittet. De ansatte er nå i hjemmeisolering.

– Det er klart at de ansatte blir bekymret av dette. For oss er det viktig å trygge de ansatte på at vi følger alle retningslinjer knyttet til oppsporing av smitte. Vårt smittevernteam følger nøye med og gir fortløpende anbefalinger.

Sykehusledelsen vil ikke gå ut med hvor de ansatte som er smittet jobbet.

– Vi vil ikke skape mer uro. Vi har tatt alle forholdsregler og det er fullt forsvarlig å opprettholde driften, og da mener jeg det er unødvendig å gå ut med hvor de ansatte jobber.

Over 40 ansatte ble hjemme etter ny anbefaling

Sykehusene har ikke bare utfordringer knyttet til dem som har fått påvist smitte. Mange tusen sykehusansatte er så langt satt i karantene som følge av myndighetenes råd for å unngå smittespredning – over 1.000 kun ved Oslo universitetssykehus. Karantenene rammer imidlertid også de mindre sykehusene.

Etter at Folkehelseinstituttet ba alle med forkjølelsessymptomer om å bli hjemme, har karantene-tallene steget.

Mandag var 83 personer i karantene ved sykehuset. Onsdag var sykehuset oppe i 189 ansatte i karantene.

– Vi så et kraftig hopp da det gikk ut anbefaling om at alle med lett forkjølelse skulle holde seg hjemme. Det er jo ikke så rart, alle kan jo kjenne seg litt sår i halsen i disse tider, sier Frafjord.

– Det er klart at dette ligger lavere enn OUS, men relativt sett, så er det vel så krevende for oss som er et mindre sykehus. Dette setter sykehusene på strekk. Vi får færre å spille på og de som jobber må ta et større ansvar. Det gjør oss bevisste på hvor sårbare vi er.

Stort ansvar

Nå må det handle om både det langsiktige og det kortsiktige i sykehusene, mener Frafjord.

– Vi må sikre at vi jobber strategisk med det langsiktige perspektivet, operativt med hva som nettopp har skjedd og skal skje, og få til å jobbe med det stedlige, nære. Alle disse funksjonene må vi jobbe med over tid. I strategisk beredskapsledelse må vi tenke på hva som er det verste som kan skje – sånn at vi kan planlegge for at det ikke skjer.

– Hva er det verste som kan skje?

– Nei, det vil jeg ikke gå inn på. Men det kan jo være aktuelt at Forsvaret kan hjelpe oss med transport eller feltsykehus ved behov. Det er også flott å se at private vil bidra. Det er viktig å forberede oss på å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser.

Selv kjenner Frafjord på at det er et stort ansvar å lede et sykehus i en tid som denne.

– Jeg tror jeg på vegne av alle ledere i helsetjenesten kan si at vi kjenner på et enormt ansvar. Vi som ledere skal bidra til at de ansatte får gjort jobben sin. Dette er en sak og en situasjon som er viktigere enn oss selv. Jobben gjør vi for fellesskapet – og det er en voldsomt god motivasjon for å gjøre vårt beste.

Powered by Labrador CMS