Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Mye vold: Norce-forskere fant at vold på legevakt er et stort problem i Norge.
Mye vold: Norce-forskere fant at vold på legevakt er et stort problem i Norge.

Vold på legevakta: - Situasjonen er mer alvorlig enn vi trodde

Vold mot sykepleiere og leger som jobber på legevakta er et større problem enn først antatt. Ventetid er en trigger og forskerne er overrasket over at så mange som én av tre voldsutøvere er kvinner. 

Publisert: 2020-03-13 — 06.00

 

Helsepersonell som jobber på legevakt er utsatt for betydelig verbal aggresjon, trusler og vold fra pasienter og/eller besøkende. Men, der man har god oversikt over volds- og trusselbildet i for eksempel psykiatriske sykehus, har man hatt mindre innblikk i hvilken type vold legevaktpersonell blir utsatt for. 

Det har forskere ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin gjort noe med.

- Resultatene våre indikerer at det er viktig med både kurs og trening, tilstrekkelig bemanning og fysiske forhold på legevaktene. Alle legevakter bør være bevisst på det, oppfordrer Grethe E. Johnsen, forsker og psykologspesialist.

Norce-forskerne Tone Morken, Valborg Baste og Ingrid Hjulstad Johansen, samt Knut Rypdal og Tom Palmstierna ved Haukeland universitetssykehus og Karolinska Instituttet har også bidratt til studien.

Forskerne har analysert data fra ti legevakter, fordelt på ni ulike fylker i Norge, som har rapportert om voldshendelser gjennom hele 2016.  Samlet sett dekker disse legevaktene er populasjon på 1,3 millioner innbyggere.

- Legevakter som har deltatt har bred geografisk spredning, er av forskjellige størrelser og med ulik organisering. Resultatene er således trolig representative for norsk legevakt, mener forskerne.

Grethe E. Johnsen, forsker og psykologspesialist Foto: privat

Studien beskriver aggressive hendelser på legevakta og analyserer alvorlighetsgraden av hendelsene.

- Mønstre i provokasjon og konsekvenser av aggressive hendelser kan brukes til å forbedre vår forståelse av og forebygge og følge opp prosedyrer for slike hendelser, påpekes det i en artikkel publisert i BMC.

Fysisk aggresjon dominerer
Totalt 320 aggressive hendelser ble registrert i løpet av studieperioden og 60 prosent av dem ble betegnet som alvorlige.

- Situasjonen er mer alvorlig enn vi hadde tenkt i utgangspunktet, sier Johnsen til Dagens Medisin.

Verbal aggresjon sto for 31,6 prosent av de rapporterte hendelsene, mens trusler utgjorde 24,7 prosent. Hele 43,7 prosent av hendelsene var av fysisk karakter.

- Fysisk aggresjon ble ofte provosert når pasienten måtte gjennom en ufrivillig vurdering av helsetilstanden.

Ventetid en risikofaktor
Den hyppigst rapporterte aggressive oppførselen var verbal aggresjon (79%), og dette ble ofte provosert av ventetid.

- Resultatene våre antyder at å redusere tiden pasienter bruker på å vente på legevakten kan være en måte å redusere verbal aggresjon. Dette håndteres ulike i de forskjellige legevaktene i dag. Mens noen krever at man ringer på forhånd og får en time, kan man bare møte opp på andre, noe som ofte fører til lang ventetid. At nettopp denne ventetiden er en utløsende faktor til verbal aggresjon er nyttig informasjon, sier hun.

Imidlertid ble verbal aggresjon alene rapportert i bare en tredel av hendelsene. Nesten alle rapporterte aggressive hendelser provosert av ufrivillig vurdering av pasientenes helsetilstand inkluderte fysisk aggresjon.

Ufrivillig vurdering må anerkjennes som en risikosituasjon der sannsynligheten for fysisk aggresjon er høy
Grethe E. Johnsen

- Dette bekrefter tidligere kvalitative funn som har identifisert ufrivillig vurdering av pasientene som en høyrisikosituasjon for vold på arbeidsplassen. Ufrivillig vurdering må derfor anerkjennes som en risikosituasjon der sannsynligheten for fysisk aggresjon er høy, og bevisstheten om denne risikosituasjonen bør være i fokus som en del av sikkerhetsopplæringen til helsepersonell.

En av tre var kvinner
Nesten en tredjedel av personene som sto utøvet vold var kvinner, noe som er et høyere antall enn i andre studier.

- Dette overrasket oss, erkjenner Johnsen.

I artikkelen reflekteres det over hvorvidt forskjeller mellom kulturer, land og helsesektorer kan forklare disse forskjellene.

Sykepleiere var mest utsatt for alle typer vold, viser studien. I hele åtte av ti tilfeller var sykepleieren målet, mens legene var målet nesten en firedel. Dette samsvarer med trender i andre lignende studier og forklares med at sykepleierne er i frontlinjeposisjon der de opererer telefon og resepsjon og samhandler med pasienter i lengre tid.

Det ble hyppigst rapportert om aggressive hendelser under kvelds- og nattskift.

Yngre helsepersonell rapporterte 44,4 prosent av de aggressive hendelsene og 71,5 prosent av hendelsene ble rapportert av kvinner.

Traumet like stort ved verbal vold
Forskerne fant også at opplevd psykologisk stress blant legevaktpersonell var omtrent like vanlig ved hendelser med verbal aggresjon og trusler, som det var med fysisk vold. Og, at uavhengig av type aggresjon, var det vanligste tiltaket for å stoppe aggresjonen å snakke med den som utøvet volden.  

- Å snakke med pasienten var det mest brukte tiltaket for å løse situasjonen, redegjør de i artikkelen. 

Bruk av alarmsystemer viser seg å være avgjørende for å håndtere fysisk aggresjon, særlig de situasjonene som oppstår plutselig.

- Forekomsten av alarmer er imidlertid ingen garanti for sikkerhet, og resultatene våre understreker viktigheten av korte responstider på alarmer.

Slik har de gjort det
Forskerne har tatt utgangspunkt i det evidensbaserte målingsverktøyet Staff Observation Aggression Scale - Revised (SOAS-R), som er utviklet for å måle aggressive hendelser i psykisk helsevern. På grunn av forskjeller mellom legevakter og psykiatriske sykehusavdelinger trengte SOAS-R justeringer og validering for å kunne brukes til på legevakt. Det nye og verktøyer er kalt Staff Observation Aggression Scale - Revised Emergency (SOAS-RE).

SOAS-RE-rapportskjemaet består av seks kategorier som skal fylles ut hver gang en ansatt er involvert i en aggressiv hendelse. Hver faktor har en poengsum, og den høyeste poengsummen fra hver kolonne legges til for å gi en total poengsum. Akkurat som den originale SOAS-R, varierer den totale SOAS-RE alvorlighetsgrad fra 0 til 22 poeng.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!