Studie: Har kurert den andre pasienten i historien for hiv

«London-pasienten» ble kjent våren 2019. Da publiserte forskere en casestudie i Nature som viste at en pasient i London med Hodgkins lymfom og hiv, etter å ha fått ny benmarg fra en donor, ikke lengre hadde tegn til hiv-virus i kroppen. Nå har forskerne publisert oppfølgingsdata i The Lancet HIV som viser at pasienten fortsatt er virusfri to og et halvt år senere.

Studien ble lagt frem på den amerikanske kongressen Conference on Retroviruses and opportunistic infections (CROI) tirsdag.

– Studien viser at det trolig går an å bli virusfri ved å skifte pasientenes benmarg. Dette er viktig bekreftelse, sier Dag Kvale, instituttleder ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og professor i infeksjonsmedisin.

Forskerne fremholder i artikkelen at pasienten er kurert for hiv.

Kun ett tidligere tilfelle

Årsaken til at behandlingen mot kreften også har virket mot hiv-sykdommen, er at benmargsdonoren hadde en svært sjelden genmutasjon som kun finnes hos rundt én prosent av befolkningen. En homozygot mutasjon i hiv-reseptoren CCR5 gjør bærere immune mot hiv-viruset. Det eneste andre kjente tilfellet av en pasient som har blitt kurert for hiv – «Berlin-pasienten» – innebar også at en pasient med både kreft og hiv fikk en benmargsdonasjon  fra en person med denne mutasjonen.

 – Vi så en god respons hos Berlin-pasienten, men det kunne jo være det var andre individuelle forhold som bidro. Når vi ser at pasient nummer to holder seg virusfri, er dette å anse som et såkalt «proof of principle», sier Kvale.

Håper på behandling med egen benmarg

Benmargtransplantasjon i kreftsammenheng er imidlertid risikofylt og pasientene må også gjennom cellegift. Samtidig er dagens bremsemedisiner, antiretroviral terapi (ART), effektive i å holde hiv-sykdommen i sjakk og har få bivirkninger.

– Det er viktig å merke seg at denne kurative behandlingen innebærer høy risiko, og kun brukes som en siste utvei for pasienter med hiv som også har livstruende hematologiske maligniteter, sier førsteforfatteren professor Ravindra Kumar Gupta ved Cambridge-universitetet, i en pressemelding.

– Dette er derfor ikke en behandling som vil tilbys bredt til pasienter med hiv som står på antiretroviral behandling med suksess.

Dag Kvale ved Institutt for klinisk medisin understreker også at det er urealistisk å se for seg å bruke benmargsdonasjon fra donorer for å kurere hiv.

– Det krever mye å gi benmarg, så samme donor kan heller ikke brukes til mange pasienter, sier Kvale.

– Det mest spennende nå, er å se om det går an å få til en lik effekt ved å endre pasientens egen benmarg, autolog benmargstransplantasjon.

– Blir som et barn

For å kunne bruke pasientens egne celler, kreves imidlertid utvikling av genredigeringsverktøy som CRISPR for å endre cellene. Kvale understreker også at det må være snakk om en trygg behandling, spesielt ettersom det blir et alternativ til de effektive bremsemedisinene en har i dag.

– Pasientene vil bli som et barn immunologisk, så det er viktig å se på risiko for infeksjoner.

Begge pasientene i studiene som er presentert har gått gjennom tøffe cellegift-kurer. Det tror ikke Kvale vil være påkrevd dersom dette blir en behandling for hivpasienter.

– Jeg tror ikke det vil være behov for å utrydde alle immunceller, det vil skje naturlig over tid. Sannsynligvis vil en bare trenge å bruke lav-dose cellegift for å sikre at de gen-redigerte, egne stamcellene får plass i pasientens benmarg.

Mulig å få tilbud ved OUS

Professoren viser til at Oslo universitetssykehus gjennomfører autolog benmargstransplantasjon hver dag.

– Hvis det viser seg at vi kan høste stamceller fra pasientene, genmodifisere dem, slå ut alt som er igjen av cellene, og så sette dem trygt tilbake og derved kurere pasienter for hiv, så vil det være et tilbud vi kunne tilbudt på OUS. Vi har infrastrukturen allerede. Det kan godt være at vi får dette tilbudet om ti-femten år, sier Kvale.

Han mener det kun er et spørsmål om tid før noen kjører en slik studie for å se om dette virker.

– Vi vet mye om gen-varianten, så om kvaliteten på de manipulerte stamcellene er god, vil det ikke være noe problem å utføre en slik studie. Dette har vært tenkt på i flere år, så vi går i grunnen nå og venter på pilotstudier.

Virtuell konferanse

Konferansen hvor casestudien ble lagt frem skulle etter planen avholdes i Boston i USA, men ble lørdag endret til et virtuelt møte på grunn av utbruddet av koronaviruset covid-19. På konferansens hjemmesider opplyses det at beslutningen ble tatt som følge av en voksende bekymring knyttet til om deltagelse på store folkemøter er tilrådelig på et personlig plan og ut fra et folkehelseperspektiv. 

Da avgjørelsen kom hadde Kvale allerede bestemt seg for å ikke dra til Boston, etter at ledelsen ved OUS oppfordret ansatte til å unngå utenlandsreiser.

– Jeg er jobber i dag lite klinisk, og det er få påviste tilfeller av koronavirus i Massachusetts, så det hadde nok gått fint å reise dit, men jeg mente det var prinsipielt riktig å bli hjemme. Da selve konferansen ble avlyst, var jeg glad for at jeg hadde tatt den avgjørelsen.