Koronafrykten sprer seg raskere enn virussmitten

Innlegg: Carl Fredrik Bø, byråleder, Artell kommunikasjon AS

MANGE NORDMENN er bokstavelig talt dødsredde for koronaviruset. Viruset er farlig for syke, svake og gamle, men ikke for folk flest. Er dødsfrykten en bivirkning vi er nødt til å akseptere, eller er det mulig å ivareta en nødvendig beredskap uten å skremme befolkningen? Har helsemyndighetenes budskap og virkemiddelbruk bidratt til å forsterke frykten i befolkningen mer enn nødvendig?

Frykten for koronaviruset har allerede spredd seg til nesten hele befolkningen. De frykter at de selv skal dø av koronaviruset og at viruspandemien blir en ny versjon av Svartedauden, som i sin tid la halve landet øde. Andre frykter at samfunnet skal bryte sammen – at apokalypsen er nær. De hamstrer forsyninger og forbereder seg på å skulle klare seg uten storsamfunnets tjenester. 

FAREGRADEN. Fryktopplevelsen er ganske naturlig etter mediedekningen av pandemien, men hvor farlig er koronaviruset? Til tross for alle timene med nyhetsdekning om sykdommen de siste ukene, har det vært vanskelig for de fleste å skjønne hvor farlig koronaviruset egentlig er for dem selv. Svaret er at koronaviruset, slik vi kjenner det i dag, verken er farlig eller dødelig for de aller, aller fleste. For mange av dem som smittes, vil den knapt merkes, andre kan få kraftige influensareaksjoner.

Viruset kan imidlertid være alvorlig for de som er gamle og skrøpelige, som har en underliggende alvorlig sykdom – eller står på en behandling som svekker immunforsvaret. Det som kan være farlig med viruset, er at så mange blir så syke at de trenger intensivbehandling samtidig, at kapasiteten til intensivavdelingene på sykehusene blir sprengt. Dermed vil ikke vil sykehusene være i stand til å ivareta de som blir alvorlig syke av koronaviruset og trenger helsehjelp – altså ikke folk flest som vil bli smittet og syke av koronaviruset – men de som allerede har en alvorlig underliggende sykdom, er gamle eller svake.

HVORFOR ER VI REDDE? Som samfunn har vi ingen liv å miste. Og for alle dem som kan bli rammet av kapasitetsbegrensningene på sykehusene, er situasjonen alvorlig. Men hvorfor er så store deler av befolkningen redde – hvorfor frykter vi for våre liv og forbereder oss på at samfunnet bryter sammen?

Det kan være flere årsaker til frykten som har rammet befolkningen, men en del av forklaringen kan være at når vi er redde, synker evnen til å ta imot fakta og rasjonell informasjon. Vi får et ekkokammer som forsterker frykten: Vi lytter etter fakta som bekrefter og forsterker frykten, og undertrykker annen informasjon. Alle historiene om koronaviruset, før det kom til Norge, fortalte oss at viruset er farlig. Vi var redde for koronaviruset lenge før norske myndigheter begynte å kommunisere, men norske helsemyndigheters kommunikasjon kan ha bidratt til å forsterke frykten blant barn og voksne: At koronaviruset ikke bare kan skape en alvorlig situasjon for folkehelsen, men at viruset er en trussel mot menneskeheten og den enkeltes liv.

HÅNDTERINGEN. Krisehåndteringen til Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har inneholdt masse riktig informasjon, men det er mulig at virkemiddelbruken og kommunikasjonsformen ikke har vært tilpasset befolkningens opplevelse av situasjonen. Dermed kan kommunikasjonstiltakene ha bekreftet fryktens berettigelse, og overdøvet sakens fakta.

Koronavirus-utbruddet vil etterfølges av andre pandemier. Samtidig som helsemyndighetene må håndtere koronaviruset nå, må vi lære hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen og kommunikasjonstiltakene til fremtidens pandemier.

Det kan være formålstjenlig for myndighetene å tilpasse kommunikasjonen bedre til fryktopplevelsen i befolkningen, og måle effekten av sine kommunikasjonstiltak – hvordan den opplevde frykten utvikler seg blant folk, i forhold til virkemiddelbruk og budskap. 

Interessekonflikt/disclaimer: Artell kommunikasjon er et helsekommunikasjonsbyrå som blant annet bistår virksomheter med krisekommunikasjon.