Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Narkotika mot depresjon?

Ketamin har nå fått markedsføringstillatelse i Norge som legemiddel mot depresjon. En avgjørelse om offentlig finansiering i Norge bør være kontroversiell. Bruk av rusmidler for å behandle psykisk lidelse, er et politisk valg, ikke kun en medisinsk vurdering.

Publisert: 2020-02-17 — 06.04
Erling Gilhus Hillestad

Kronikk: Erling Gilhus Hillestad, konstituert overlege i psykiatri, Lovisenberg sykehus

SKILLET MELLOM legemidler og rusmidler er ikke stor. De fleste psykoaktive rusmidler har en historikk innen medisin. Opiater er fortsatt det beste vi har innen smerter, og heroin ble i utgangspunktet lansert som en medisin mot forkjølelse. Senere har blant annet amfetamin, LSD og benzodiazepiner blitt lansert mot ulike psykiske lidelser.

Rusmidler har gjerne en ting til felles: De øker velvære hos dem som tar rusmiddelet. Rusmidlene skaper imidlertid problemer over tid som mer enn oppveier for de kortsiktige positive effektene.

PROBLEMATISK MÅLING. For å få godkjent et legemiddel, må det bevises at legemiddelet både er trygt og har effekt. For å vise effekt mot depresjon, brukes en skala som heter MADRS, som måler grad av ti ulike depresjonssymptomer. Dersom MADRS blir signifikant redusert i større grad med legemiddelet enn med placebo, sier man at legemiddelet har effekt.

Denne måten å måle effekt for midler mot depresjon på, er høyst problematisk. MADRS måler symptomer som angst, søvn, energi, appetitt og humør. De aller fleste rusmidler vil innvirke positivt på disse symptomene.

UTFORDRINGENE. Problemene med rusmidler er blant annet:

  • Avhengighet,
  • manglende effekt over tid,
  • paradoksale eller motsatte effekter over tid, og
  • potensielt farlige og alvorlige bivirkninger

De tre først nevnte problemene er det ikke mulig å oppdage ved hjelp av den typen studier som legemiddelfirmaene gjennomfører (Les gjerne David Healys bøker: «Psychiatric drugs explained» og «Pharmageddon»).

Når det gjelder alvorlige bivirkninger, er ikke studiene store nok til å oppdage de mest alvorlige hendelsene. Eksempelvis er selvmord for sjeldent til å vurdere selvmordsrisikoen, og pasienter med betydelig selvmordsfare eller somatisk sykdom ekskluderes gjerne fra studiene.

RESULTATER FOR KETAMIN. I tilfellet ketamin er det spesielt grunn til å være bekymret. Når det gjelder alvorlige bivirkninger, er det foreløpig syv dødsfall i ketamin-gruppen under studiene som ble gjort med ketamin.

Tre av dem var selvmord som skjedde innen tre uker av siste inntak med ketamin. Et fjerde dødsfall var en motorsykkelulykke døgnet etter siste inntak av ketamin. I tillegg døde to av hjertesykdom, og en annen av multitraume. I placebogruppen var det ingen dødsfall. To av pasientene som begikk selvmord, hadde ingen selvmordstanker under starten av studien.

Grunnet et lite antall regner ikke legemiddelprodusenten tallet som signifikant. Jeg tror imidlertid at de fleste pasienter og pårørende blir bekymret av slike tall.

RANGERT SOM FARLIG. Evidensen for effekt over tid er mildt sagt tynn. Til grunn for godkjenningen ligger det tre randomisert kontrollerte studier, med totalt 417 pasienter. Ingen av studiene varer i mer enn fire uker, og viser fra 3,6 til 4,1 poengs forskjell i MADRS etter fire uker. Den kliniske effekten av så liten endring er tvilsomt, og kan i praksis bare utgjøres av litt bedre søvn.

Hvis ketamin godkjennes i Norge, bør det klassifiseres som A-preparat – og kun brukes under innleggelse på sykehus

Det er også utført en langtidsstudie over ett år, men der hadde kun 150 av 802 deltakere fullført studien, hvorav kun halvparten har tatt ketamin.

Britiske forskere foretok en rangering av rusmidler etter skadevirkninger i 2007. Ketamin kom på sjetteplass og ble rangert som farligere enn blant annet amfetamin, ecstasy og cannabis. Legemiddelstudiene til Janssen viste at nesten halvparten av brukerne opplevde dissosiasjon, en tredel opplevde kvalme og svimmelhet – fem ganger så mange som i placebogruppen – og parestesier hos rundt én av syv.

NARKOTIKA MOT DEPRESJON. Sannsynligvis er det mange som bruker narkotiske midler for å komme seg gjennom vanskelige perioder. Mange av oss drikker for eksempel alkohol mot sosial angst. Noen tar cannabis mot smerter og angst. Alvorlig depresjon er noe av det verste man kan oppleve, og man kan mene at i de mest alvorlige tilfellene må vi prøve alt for å hjelpe mennesker.

Da må vi imidlertid være tydelig på at vi bruker potensielt farlige rusmidler for å behandle uutholdelig psykisk lidelse. Om vi skal gå i en slik retning, er et politisk valg, ikke først og fremst en medisinsk vurdering.

En slik endring bør ikke gjøres ved å klassifisere rusmidler som antidepressive midler, eller gå i en retning der leger forskriver slike midler til et bredt utvalg av befolkningen.

RESTRIKSJONER! Leger har over de siste hundre årene forskrevet rusmidler som legemidler og blitt forklart at disse legemidlene er trygge og uten skadevirkninger. Mange husker fortsatt hvordan Valium ble anbefalt på 1970-tallet og LSD prøvd ut på 1960-tallet. At leger og myndigheter fortsatt lar seg overbevise av de samme argumentene, er historieløst og lite gjennomtenkt.

Dersom ketamin skal godkjennes med offentlig finansiering i Norge, bør det klassifiseres som A-preparat, og kun brukes under innleggelse på sykehus.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 03/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Henrik Hays Nielsen 18.02.2020 17.19.54

    Sosialantropolog

    Jeg forstår ikke hva Hillestad mener med «rusmidler» eller «narkotika». Overlegen bruker ordene som om de er selvforklarende og betyr det samme. Tittelen, for eksempel, er meningsløs. Men ok, så han frykter altså at ketamin-behandling kan gjøre deprimerte suicidale, eller noe slikt. Kanskje Pål-Ørjan Johansen, Lowan Stewart eller noen med mer peiling ønsker å skrive et svar.

  • Henrik Hays Nielsen 19.02.2020 08.59.50

    Sosialantropolog

    For eksempel: «Rusmidler har gjerne en ting til felles: De øker velvære hos dem som tar rusmiddelet. Rusmidlene skaper imidlertid problemer over tid som mer enn oppveier for de kortsiktige positive effektene» Dette er en upresis generalisering. Ikke alle rusmidler har disse egenskapene, ei heller alle de forfatteren selv nevner som eksempler. Litt senere fortsetter uniformeringen av «rusmidler»: «Problemene med rusmidler er blant annet: Avhengighet, manglende effekt over tid, paradoksale eller motsatte effekter over tid, og potensielt farlige og alvorlige bivirkninger» Igjen, overdrevent generaliserende, og det er uklart hva dette har å gjøre med ketamin spesifikt. De interessante studiene han nevner havner i bakgrunnen av disse uforståelige, utdaterte samlebetegnelsene.

  • Erling Hillestad 19.02.2020 10.46.47

    Lege

    Hei! Takk for kommentar. Noe av poenget mitt er akkurat det du skriver, og at skillet mellom rusmidler og legemidler er meget flytende. Jeg synes det er relevant å påpeke at svært mange stoffer som i dag anses som rusmidler/narkotika, opprinnelig ble lansert som legemidler, og sette ketamin inn i denne sammenhengen. Har dere andre ord enn rusmidler eller narkotika som er bedre? Hvis man mener at ketamin er så forskjellig og annerledes at det ikke er sammenlignbart med noe annet er jeg uenig. Kroppen har dessuten en generell tendens til å adaptere seg til stoffer som blir inntatt over tid.

  • Henrik Hays Nielsen 21.02.2020 10.47.51

    Sosialantropolog

    «Har dere andre ord enn rusmidler eller narkotika som er bedre?» «Narkotika» har vært avleggs en stund, slik jeg oppfatter det. Denne kortfattede artikkelen tar for seg sentrale problemer ved uttrykket: https://tidsskriftet.no/2011/08/sprakspalten/hva-er-egentlig-narkotika Et sitat er spesielt relevant her: « Som samlebetegnelse kan narkotikabegrepet med fordel sparkes helt ut av helsevesenet, og i andre sammenhenger erstattes med en mer nøytral og presis betegnelse som for eksempel «rusmiddel».» «Rusmidler» kan fint brukes i mange sammenhenger, men uttrykket og virke feilaktig generaliserende. Ordet er altså ikke problemet i seg selv, men heller måten det kan brukes til å tilegne konkrete rusmidler egenskaper det ikke har. «Hvis man mener at ketamin er så forskjellig og annerledes at det ikke er sammenlignbart med noe annet er jeg uenig.» Nei, ketamin kan sammenlignes med mye annet, tenker jeg, men forskjeller og nyanser må anerkjennes. Takk for denne samtalen!

  • Annette Thunold Svae 18.02.2020 13.16.08

    Styremedlem

    Det er villedende å ta utgangspunkt for medisinsk debatt ved å bokse inn ulikeartede legemidler under en overskrift "narkotika" og følge opp med å bunte dem sammen som "rusmidler". Begrepet narkotika slik det brukes i overskriften er juridisk og refererer til stoffer som til enhver tid er forbudt. Narkotikalisten er politisk og ikke medisinfaglig begrunnet. Eksempelvis er cannabis feilaktig skedulert som ikke å skulle ha medisinsk virkning, men en reskedulering er på trappene i FN anbefalt av WHO. Ordet narkotika er videre medisinsk misvisende siden stoffer på narkotikalisten kan være narkotiske, sentralstimulerende, hallusinogene mer mer. I det hele tatt så er skillet i artikkelen mellom rusmidler og andre legemidler kunstig og lite informativt. De opplistede bivirkningene er dessuten ikke mer kjennetegnende for midler man med utgangspunkt i politikk oppfatter som å være rusmidler eller narkotika, enn de kan være for andre legemidler.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!