Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Mot ny tilnærming til autisme

Det er flere spørsmål om hvorvidt den nye tilnærmingen til autismespekteret er bra eller dårlig.

Peder Magnussen

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Peder Magnussen, studerer bachelorgrad i psykologi ved Høgskolen i Innlandet

JEG HAR autisme – og jeg er veldig spent på hvordan diagnosen min har endret seg siden jeg fikk den. De siste årene har det vært en stor debatt om hvordan man skal forholde seg til autismespekteret. De to primære perspektivene er den som er i DSM-V og ICD-10, de to store diagnosemanualene.

ICD-10, som vi forholder oss til her i Norge, bruker den gamle tilnærmingen med flere beslektede diagnoser. De mest kjente er barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom. De ligner hverandre, med noen små forskjeller som – i teorien – gjør dem til distinkte diagnoser.

DSM-V slo diagnosene sammen til diagnosen autismespekterlidelse, med ulike dimensjoner hvor man kan ha høy og lav fungering. Det siste utkastet av ICD-11 på nettsiden til Verdens helseorganisasjon (WHO) bruker – i skrivende stund – en diagnose som minner veldig om den som brukes i DSM-V.

KONSTANT ENDRING. Endringer i diagnoseforståelse er ikke noe nytt. Ordet autisme ble opprinnelig brukt av psykiateren Eugen Bleuler i 1910, da han definerte symptomene til schizofreni. Det var ikke før 1938 at ordet ble brukt på en måte som er nærmere det vi tenker på autisme i dag, og det var ikke før 1960-tallet at autisme ble en egen diagnose.

Forståelsen rundt diagnoser er i konstant endring, og etter hvert som vi lærer mer, vil vi endre tilnærmingen vår i et håp om at vi kan komme oss så nært virkeligheten som mulig, og noe som er nyttig for pasientene.

FLEKSIBELT PERSPEKTIV. Den nye autismediagnosen i DSM-V er spennende. Den gir et mer dynamisk og fleksibelt perspektiv på diagnosen, som lar terapeuter sette mer realistiske diagnoser. Dette er bare gitt at det ikke er forskjeller mellom diagnosene, slik at man kan slå sammen diagnosene uten å miste klarheten og distinksjonen av de gamle diagnosene.

“Uansett hvor virkelighetsnær en diagnose er, vil den aldri dekke alle aspektene ved en person”

Noen studier har ikke funnet noen forskjeller mellom barneautisme og Asperger – de to «store» diagnosene – mens andre har funnet små, men målbare forskjeller.

SE BAK DIAGNOSEN! Som en med diagnosen har jeg fått spørsmål om hvilken jeg synes er best, og jo mer jeg tenker på det, desto mer usikker blir jeg. Den nye er kanskje bedre for pasienter og terapeuter ettersom at den vil være mer virkelighetsnær. Samtidig tenker jeg at den kan føre til forvirring hos folk rundt, på grunn av de assosiasjonene folk har til de eksisterende diagnosene.

Vi får vente og se hvilken som blir brukt i ICD-11, og hva slags effekt dette kommer til å ha på hvordan folk kommer til å forholde seg til autismespekteret. Uansett hva konklusjonen blir, vil jeg minne om at det er viktig å se personen bak diagnosen. For uansett hvor virkelighetsnær en diagnose er, vil den aldri dekke alle aspektene ved en person.

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!