Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Min mor er syk!

Med mer tid til hver pasient blir fastlegene bedre i stand til å plukke ut de få som virkelig trenger utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Frode Oosterling

Kronikk: Frode Oosterling, spesialist i familiemedisin og fastlege ved Svingen legesenter, Lillehammer

MIN MOR HAR kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og revmatisme. Og andre skavanker som alderen fører med seg. Derfor trenger hun en god fastlege: Et menneske av kjøtt og blod som hun vet hvem er – og hvordan hun skal få tak i.

Mamma trenger en lege som følger henne over tid, som har oversikt over livet hennes, og som kan forklare hvordan medisinen som sykehusspesialisten har skrevet ut virker. Og som har mot til å si at hun må kutte ut denne medisinen fordi den krasjer med medisinen som en annen sykehusspesialist har skrevet ut.

Eller som en legestudent i utplassering i allmennmedisin i Hammerfest begeistret utbrøt overfor veilederen sin: – Nå vet jeg hva legekunst er: Det er å vite når du ikke skal følge retningslinjene!

KONTINUITETEN. Om mamma er heldig, har hun en fastlege som også ser henne oppi all elendigheta, som tar innover seg at hun er mer enn summen av sykdommene hun lider av. Det er ikke lett. Dette krever overskudd, tid og nysgjerrighet. Gevinsten er stor om man får til dette, for da kan man flytte fokus til det pasienten får til, og hjelpe henne med å få til enda mer.

“Du lever lenger om du forholder deg til én fastlege i stedet for å shoppe rundt. Det er noe å tenke på nå som det kryr av løsleger i skyen”

Det er vist gjentatte ganger at det er smart for deg som pasient å ha en fast primærlege å forholde deg til over tid: Slik kontinuitet gir fornøyde pasienter og leger, færre og bedre henvisninger til spesialisthelsetjenesten, og det er også vist å gi lavere dødelighet. Som det heter på doktorspråk.

For deg som pasient betyr det at du lever lenger om du forholder deg til én fastlege i stedet for å shoppe rundt. Det er noe å tenke på nå som det kryr av løsleger i skyen.

VRANGFORESTILLINGEN. Som observant leser har du nå gjennomskuet at jeg som klager på vegne av min syke mor, selv er fastlege. Det har jeg vært i 21 år, på en annen kant av landet enn der mamma bor. Og meg er det ikke synd i. Jeg er dreven, har flere inntektskilder. Men jeg jobber mye mer for de 980 pasientene jeg har på lista nå enn jeg gjorde for ti år siden da de var 1400. Det at jeg har redusert lista mi, gjør at jeg overlever arbeidsmengden, og økonomien min er god selv om jeg får mindre basistilskudd fra kommunen og utgiftene har steget mer enn inntektene de siste årene.

Jeg vil likevel avlive den gjenstridige vrangforestillingen som sier at fastleger tjener en masse penger hver måned uten å løfte en finger: Ja, jeg får utbetalt basistilskudd på 40.000 kroner fra kommunen den 12. i hver måned, men to dager tidligere går det ut 70.000 kroner fra samme konto til legesenteret der jeg jobber – for å dekke driftsutgifter.

Det betyr at jeg er 30.000 kroner i minus hver måned før jeg begynner å jobbe.

ORGANISERINGEN. Jeg har verdens beste jobb, og den norske fastlegeordningen er den beste måten å organisere primærhelsetjeneste på. Mye bedre enn den svenske modellen, der pasientene må forholde seg til et tverrfaglig og upersonlig mangehodet troll som kalles Vårdcentral.

Fastlegekrisen skyldes at politikerne har sovet i timen, og ikke har tilført ordningen nok folk og penger etter hvert som arbeidsmengden per pasient har økt. Det fortærende er at disse helsepolitikerne egentlig vet at det er samfunnsøkonomisk veldig lurt å satse på primærhelsetjenesten: Investerer man fire friske milliarder der, vil de spare åtte milliarder i spesialisthelsetjenesten. Dette fordi disse midlene vil gjøre oss i stand til å utføre enda mer i primærhelsetjenesten, der utgiftene er mye lavere enn på sykehus.

Med mer tid til hver pasient blir vi bedre i stand til å plukke ut de få pasientene som virkelig trenger utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

TAPERNE. Tilbake til mamma: Det er sånne som henne, og de som er enda sykere enn henne, som er de store taperne nå som politikerne ødelegger fastlegeordningen. Disse pasientene har verken digital kompetanse, penger eller krefter til å kjøpe dyre legetjenester på nett.

Vi rike og friske, derimot, klarer oss fortsatt bra, noe som kanskje er forklaringen på at vi lar politikerne ture fram?

For ordens skyld: Min mor er syk, men sylskarp i hodet, og enig i det jeg skriver.

Ingen øvrig oppgitte interessekonflikter

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!