Apotekforeningen, ved direktør for næringspolitikk Oddbjørn Tysnes, og Stoffskifteforbundet, ved generalsekretær Eddy Kjær, mener det er behov for tiltak for å øke tilgangen på legemidler mot lavt stoffskifte. Foto: Getty Images/Lars Brock Nilsen

Ønsker bedre tilgang på stoffskiftemedisiner

Full byttbarhet i apotek, flere leverandører av generiske alternativer og høyere priser er Stoffskifteforbundets og Apotekforeningens forslag for å øke tilgang på legemidler til stoffskiftesyke.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.

I dag er det syntetiske fremstilte hormonet levotyroksin (Levaxin) fra Takeda det desidert mest brukte reseptbelagte legemidlet for rundt 212 000 norske pasienter med lavt stoffskifte.

– I praksis en monopolsituasjon
Kun ved en pågående mangelsituasjon kan stoffskiftepasienter i dag bli tilbudt generisk bytte til levotyroksin-preparatet Euthyrox fra tyske Merck. 

– Det har i praksis blitt en monopolsituasjon for en av leverandørene. Vi mener det burde være mulig med generisk bytte mellom de to legemidlene også i en normalsituasjon, og ikke bare når det er pågående legemiddelmangel, sier Eddy Kjær, generalsekretær i Stoffskifteforbundet, til Dagens Medisin.  

Har begrenset byttemuligheter
Ifølge Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, er det utfordringer knyttet til generelt generisk bytte mellom de to preparatene.

– Levotyroksin er et legemiddel med et smalt terapeutisk vindu. Bytte mellom forskjellige preparater med dette virkestoffet krever dosejustering fordi mange pasienter havner utenfor normalområdet. Dette krever flere kontroller og flere legebesøk, som vil gi en betydelig ekstrautgift for samfunnet. Derfor har vi begrenset bytte for disse legemidlene. Medisinsk sett er ikke generisk bytte mellom disse preparatene noe vi umiddelbart vurderer å innføre, sier han. 

– Det er kritisk
En nylig undersøkelse blant medlemmene i Stoffskifteforbundet viser at 26 prosent av deres medlemmer har blitt rammet av legemiddelmangel. Ifølge Kjær har 7 prosent måtte gått fra apotek uten medisin, 9 prosent fikk erstatningsmedisin og 10 prosent fikk samme medisin, men i en annen styrke.

– Totalt betyr det at omtrent 62 000 pasienter har blitt rammet av mangelsituasjoner. Det er kritisk, sier han.

Kjær mener Legemiddelverket bør vurdere flere alternativer for å sikre at stoffskiftepasienter ikke skal oppleve legemiddelmangel.

– Generisk byttbarhet, om det finnes andre leverandører enn de som allerede er i Norge og tiltak for å få en jevnere markedsfordeling mellom dagens to leverandører.

– Mulighet for mer stabile leveranser
– For meg er dette først og fremst et søk etter løsninger. Levaxin, som er det vanligste legemidlet for pasienter med lavt stoffskifte, er et gammelt, billig og velprøvd legemiddel, men som i dag bare er delvis byttbart. Vi tenker alltid at når det er den typen legemidler som mangler i perioder, må vi jobbe for en mulighet for mer stabile leveranser, sier Oddbjørn Tysnes, som er direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen.

Vil lete etter alternative leverandører i Europa
Tysnes mener man også må se på mulighetene for å gjøre det mer attraktivt å få flere generiske stoffskiftelegemidler på markedet, og øke lønnsomheten for leverandørene. – Vi må finne ut om det finnes fullt byttbare alternativer i andre land i Europa. Kanskje kan vi sammen med SLV komme i kontakt med alternative leverandører og friste dem til å levere til det norske markedet, foreslår Tysnes, og legger til:

– Dersom vi nå ikke skulle klare å få andre generikaleverandører inn i det norske markedet, ville det uansett være bedre om man kunne øke markedsandelene til alternativet som allerede finnes i Norge.

Han sier de også vil utfordre egne nettverk.

– Vi vil blant annet be grossistene se om de kan finne andre leverandører av samme virkestoff, som vil kunne gjøre det lettere å få til en full bytteordning på denne typen legemidler.

Lave priser – lav lønnsomhet
– Dette er snakk om rimelige legemidler som gir lite inntekter for produsentene. Det er heller ingen garanti for at situasjonen blir bedre dersom vi får flere tilbydere på markedet. Da blir markedsandelen delt på flere firmaer, som kan gjøre at lønnsomheten blir enda dårligere for alle firmaene. Det er ingen enkel løsning på disse utfordringene, sier Madsen i Legemiddelverket.

– En standard pakning med levotyroksin for tre måneders behandling koster rundt 80 kroner. Prisene er i dag så lave at det vanskelig kan bidra med lønnsomhet til selskapene. Man kunne kanskje gjort det mer attraktivt dersom man økte prisene noe, sier Tysnes.

Madsen i SLV mener problemet er at straks man får generisk bytte og øker prisen, så er det ingen garanti for at de økte inntektene tilfaller produsentene.

– Vi har vært i dialog med produsentene om dette, og deres mening er at de økte inntektene stort sett vil tilfalle grossistene. Forståelsen for mekanismene og prosessene er diametralt forskjellig hos grossistene og produsentene. De har helt forskjellige historier, og da blir det vanskelig for oss i SLV å kunne peke på gode tiltak, sier han. 

Ifølge Tysnes er det nettopp legemidler som levotyroksin det hyppig oppstår mangler på.

– Kjennetegnet er at det er gamle og billige legemidler uten patentbeskyttelse, men som likevel ikke har generiske alternativer. Vi er i dialog med SLV om denne utfordringen. Kanskje kan det være mulig å friste MT-innehaverne med muligheten for enkel markedsføringstillatelse (MT) her i Norge, eller at man kan se bort fra søknadsgebyrer for MT. Hvis leverandørene ikke kjenner det norske markedet fra før, kan vi også tilby dem direkte kontakt med de tre store grossistene. Da kan det være lettere å selge inn produktene for langsiktige avtaler.

Powered by Labrador CMS