Forslag til ny prosedyre ved organdonasjon

Organdonasjon er for mange mennesker eneste vei ut av en dødelig sykdom. Det står til enhver tid flere hundre mennesker på venteliste for å få et nytt organ. Det er et mål at flere som trenger det, skal få tilbud om organtransplantasjon.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Jan Frich

Innlegg: Jan Frich, viseadministrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF
Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF
Henrik Sandbu, fagdirektør, Helse Midt RHF
Geir Tollåli, fagdirektør, Helse Nord, RHF

ORGANDONASJON KAN skje fra en person som nylig er død, eller fra en levende giver (familie). Levende giver benyttes i Norge kun ved nyretransplantasjoner.

Dagens prosedyre ved organdonasjon fra død donor innebærer at det påvises irreversibelt opphør av hjernefunksjonene mens pasienten ligger på respirator. Den kliniske dødsdiagnosen bekreftes gjennom bildeundersøkelser som viser at hjernen er oppsvulmet og skadet i en slik grad at hjernen er uten blodtilførsel.

Baard-Christian Schem

KONTROLLERT DONASJON. Pasienter kan ha mistet evnen til å puste selv og være alvorlig og irreversibelt hjerneskadet uten at hjernedødskriteriet kan oppfylles, fordi det fortsatt er blodsirkulasjon til deler av hjernen. Dette er pasienter som ganske raskt ville dø av hjerte- og åndedrettsstans hvis livsforlengende behandling ble trukket tilbake.

Hvis organdonasjon skjer i en slik situasjon under kontrollerte forhold ved hjerte- og åndedrettsstans, omtales dette i litteraturen som «controlled donation after circulatory death» (cDCD).

METODEN. Bestillerforum RHF ga i desember 2017 Folkehelseinstituttet i oppdrag å gjennomføre en metodevurdering av en prosedyre for cDCD kalt «organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon hos pasienter som dør av hjerte- og åndedrettsstans når livsforlengende behandling avsluttes».

Metoden innebærer at det hos en pasient som er blitt erklært død ved hjerte- og åndedrettsstans, etableres blodsirkulasjon ved hjelp av et ytre apparat, med det formål å bevare organene inntil de hentes ut. Prosedyren er tidligere prøvd ut ved Oslo universitetssykehus (OUS), og ulike varianter av slike prosedyrer er innført i flere land.

Det er viktig at klinikere og andre som står i krevende situasjoner, er trygge på prosedyrene som gjelder og har et avklart forhold til dem

ORGANTILGANG. Metodevurderingen fra Folkehelseinstituttet gjør rede for og drøfter medisinske, juridiske og etiske spørsmål ved organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon. I arbeidsgruppen som har deltatt i utarbeidelsen av metodevurderingen, er det enighet rundt mye, men ulike syn på enkelte forhold ved bruk av prosedyren kommer også til uttrykk.

Bestillerforum RHF behandlet metodevurderingen i møtet 16. desember 2019. Å innføre organdonasjon med bruk av normoterm regional perfusjon hos pasienter som dør av hjerte- og åndedrettsstans, vil etter alt å dømme kunne bedre tilgangen på organer.

PLANARBEID. Samtidig er det helt naturlig at det i spørsmål om liv og død kan være ulike syn.

Det er viktig at klinikere og andre som står i krevende situasjoner, er trygge på prosedyrene som gjelder og har et avklart forhold til dem. Vi har konkludert med at det i denne saken vil være riktig at fagpersoner, pasienter og andre skal kunne å gi innspill til metodevurderingen før saken håndteres videre.

Saken har høy prioritet, og vi vil i januar 2020 utarbeide en plan for den videre prosessen.

Tilleggsinformasjon: Forfatterne er medlemmer av Bestillerforum RHF og oppgir ingen interessekonflikter.

Powered by Labrador CMS