Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

OPPLÆRING: Fastlege Bjarte Sørensen var en av instruktørene i det første obligatoriske ultralydkurset for leger i spesialisering i anestesi, arrangert av Regionalt utdanningssenter i Helse Vest. Anestesilege Kaja Hansen Stefanusen fra Førde sentralsjukehus er liggende «pasient», mens Cecilie Sture (t.v.) fra Kirkenes sykehus følger nøye med.  Foto: Jan Inge Haga

OPPLÆRING: Fastlege Bjarte Sørensen var en av instruktørene i det første obligatoriske ultralydkurset for leger i spesialisering i anestesi, arrangert av Regionalt utdanningssenter i Helse Vest. Anestesilege Kaja Hansen Stefanusen fra Førde sentralsjukehus er liggende «pasient», mens Cecilie Sture (t.v.) fra Kirkenes sykehus følger nøye med. Foto: Jan Inge Haga

Mener fastleger bør bruke ultralyd mer

Legene Bjarte Sørensen og Steinar Hunskår har undersøkt nytten av pasientnær ultralyd. Konklusjonen er at verktøyet er nyttig i diagnostikk, og bør brukes mer på fastlegekontor og legevakt.

De siste to årene har fastlege Bjarte Sørensen og professor Steinar Hunskår jobbet med en stor oversiktsartikkel om allmennpraktikere og akuttmedisinere sin bruk av såkalla pasientnær ultralyd (Point-of-care Ultrasound, PoCUS).

De har gjennomgått 213 publikasjoner og oppsummert kunnskapsgrunnlaget for en rekke enkeltundersøkelser. Artikkelen er nylig publisert i The Ultrasound Journal.

– Vi konkluderer med at tilgjengelig forskning viser at klinikeren sin bruk av ultralyd er et nyttig verktøy for diagnostikk ved en lang rekke indikasjoner, blant annet lunger, hjerte, obstetrikk, bløtvev og muskel- og skjelettsystemet. Ultralyd har et stort og i stor grad ubrukt potensiale i allmennpraksis og på legevakt, sier Sørensen.

Ultralyd i lommen
Nylig var Sørensen i Stavanger og kurset anestesileger i bruken av denne typen ultralyd, som kjennetegnes ved at den utføres av klinikeren selv for å avklare spesifikke spørsmål om pasienten som legen har fremfor seg.

Sørensen har selv brukt ultralyd på fastlegekontoret sitt i Hjelmeland siden 2012, da han investerte i et brukt ultralydapparat. Senere har han også kjøpt et håndholdt ultralydapparat som kobles direkte på mobiltelefonen. Dette har han med seg i lommen på legevakt.

– Jeg bruker ultralyd daglig, kanskje i snitt tre ganger om dagen. Senest i dag brukte jeg det på en pasient med lungebetennelse, hvor jeg så etter væske på lungehinnene. Jeg bruker det ofte også på gravide for å undersøke om det er liv i fosteret dersom det er blødning i første trimester. Slik kan den gravide raskt få vite om barnet lever eller ikke og slipper å måtte vente på svar fra blodprøver. Jeg kan også måle størrelsen på fosteret dersom det er usikkerhet om graviditetslengde eller se etter sete- eller hodeleie i siste trimester, forteller fastlegen.

HJERTE: Bjarte Sørensen viser Aleksander Isaksen fra Drammen sykehus hvordan ultralydmaskinen kan gi utregning på hjerteminuttvolum. Foto: Jan Inge Haga

– Overrasket
Steinar Hunskår, seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE, og professor i allmennmedisin ved UiB, mener flere bør gjøre som Sørensen.

“Det går for sent å innføre ultralyd i fastlegepraksis og legevakt”

- Steinar Hunskår, professor

– Ultralydapparatene blir stadig billigere og mer avanserte, og fagmiljøene diskuterer hvordan man best skal ta i bruk teknologien. Vi finner at apparatene er nyttig til et vell av problemstillinger. Jeg ble selv overrasket over hvor mange ting det kan brukes til, sier Hunskår.

På fastlegekontor kan ultralyd blant annet brukes til å undersøke om pasienten har gallestein, avgjøre om en kul på huden er en byll eller ikke og avklare for eksempel fingerbrudd.

– I disse tilfellene blir ultralyd et klinisk instrument for legene, som brukes når pasienten er til stede. Det gir ikke en fullstendig og systematisk undersøkelse, og skal ikke erstatte vanlige henvisninger til røntgenlege, understreker han.

– Går for sent
I dag er det om lag 10-15 prosent av norske allmennleger som bruker håndholdte eller stasjonære ultralydapparater. Hunskår mener det går for sent å innføre ultralyd i fastlegepraksis og legevakt i Norge.

– Hvorfor er det ikke flere som bruker dette?

– Det skyldes dels mangel på kompetanse om hvordan man bruker det og til hva, og delvis pris. Legen må investere opptil flere hundre tusen kroner, og dagens takster gjør at dette blir en kostbar investering for legene. Her bør refusjonsordningene legges bedre til rette, mener han.

Både Hunskår og Sørensen tror at bruken av disse apparatene vil bre kraftig om seg i løpet av de neste ti årene. Universitetet i Bergen, der Hunskår er prodekan for medisinutdanningen, har nylig investert i en rekke ultralydapparat til ferdighetssenteret. Planen er også at legestudentene skal kunne låne disse gratis for en dag om gangen. Det holdes også kurs for studenter og leger.

PÅ MOBIL: Ultralydapparatet er koblet til iPhone og bildet viser utposing på en hovedpulsåre når legene tester på en dukke. Foto: Jan Inge Haga

Ultralyd på eksamen
– I vår hadde vi praktisk eksamen for tredjeårs legestudenter der vi for første gang hadde praktisk ultralyd som eksamensoppgave. Dette betyr at nyutdannede leger etter hvert vil komme ut av studiet med god ultralydkunnskap, sier Hunskår.

– Hvilke ulemper kan oppstår med bruk av ultralyd i allmennpraksis?

– Det finnes ingen 100 prosent sikker undersøkelse for noen ting, og også her kan man ta feil, som ved alt annet vi gjør. Derfor er det viktig å se alt i en stor klinisk sammenheng, og ikke la én enkelt undersøkelse avgjøre. Det krever litt ekstra av allmennlegene som driver med ultralyd fordi det kommer på toppen av alt annet. Det passer ikke for alle, men jeg har stor nytte av det, sier Sørensen.

100 på kurs årlig
Fastlege Cahn Le Nygaard er leder av Forening for ultralyd i allmennpraksis, som arrangerer de fleste ultralydkursene for fastleger. Han forteller at over 100 allmennleger har deltatt på slike kurs de siste 12 årene.

– Det er stor og økende interesse for ultralyd i allmennpraksis i Norge. De to hyppigste barrierene er økonomi og usikkerhet med hensyn til egen mestring i praksis. Legene er ofte bekymret for manglende erfaring og kunnskap. I tillegg må man ofte klare seg selv uten faglig støtte i allmennpraksis. Takstene i normaltariffen gir ingen netto økonomisk gevinst. Snarere tvert imot, kostnaden ved investering er såpass høy at man skal være veldig ivrig for å kaste seg ut i det, sier han.

Han mener ultralyd har en viktig plass i allmennmedisinen, og at myndighetene bør legge bedre til rette.

– Vi merker en mye større aksept for ultralyd i allmennpraksis, både blant kolleger i og utenfor sykehus. Utstyret er i ferd med å falle ned på et langt lavere nivå enn tidligere, noe som åpner dørene for at flere vil ta det i bruk. Det er mye optimisme rundt ultralyd i klinisk sammenheng, selv om det fortsatt er utfordringer å løse.

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 19.12.2019 19.07.29

    Lege

    Det hele dreier seg om et forhandlingsspørsmål, og dette har tre-part-samarbeidet om NormalTariffen(NT) prioritert meget lavt! Inklusive Dnlf som kun har nøyet seg med å faglig gi refusjon for undersøkelse av NOEN FÅ organsystemer(6). Komplett uforståelig for oss UL-brukere. Takstene i NT gir ingen netto økonomisk gevinst. Snarere tvert imot, med refusjon på 140 kroner for følgende (hvor tasten er meget strengt regulert og skal dekke gel og ennet materiell, samt orinterutgifter, fargetoner og papir ved utskriften av resultater): 108a=kvantitering av resturin, 108b=leieusikkerhet ved termin, 108c=ved blødning i 1. trimester, 108d=perifere kar ved mistanke om blodpropp i ekstremiteter, 108e=ved sykdom i galleblære eller hovedpulsåre, 108f=ved hudnære sykelige (abscesser, cyster mv) «Indikasjon for undersøkelsene må fremgå av journal. Takstene dekker utgifter til gel mv.» Et adekvat ultralydapparat med profesjonelle prober koster minst fra 400.000 NOK og oppover! (leasing fra 4000,-/mnd)

  • Sven Richard Haugvik 20.12.2019 14.48.03

    Lege

    Hvordan skal dette gå til i fastlegeordningen (FLO) som nå strander av en rekke grunner: «Både Hunskår og Sørensen tror at bruken av disse apparatene vil bre kraftig om seg i løpet av de neste ti årene»?? Realinntekten for aktørene i FLO har skrumpet inn de siste årene, og man kan anta at investeringsviljen krymper deretter. Hva med den selvdestruktive dugnadsånden? Ultralyd hos fastlegen gir altså INGEN betaling for - us.v. lungebetennelse, måle størrelsen på fosteret, avklare fingerbrudd (selv om radiologitakster finner, men da må fastlegen skaffe seg røntgen app med potensielt skadelig stråling) og andre; les: «hvor mange ting det kan brukes til». Så det eksisterer noen få idealister som jobber på dugnad og avlaster sykehusene, hjelper pas raskere, og høyner egen kompetanse. Radilogene liker det ikke, og HOD skjønner at det er bare å vente ut saken - så bekoster restansen av fastlegen dette selv. Har kollegene Cahn Le Nygaard, Hunskår og Sørensen noen tips til B.Høie eller Klippen?

  • Sven Richard Haugvik 23.12.2019 15.39.36

    Lege

    Noen må lobbe Helsens styresmakter før neste NT, og gjerne / helst før Regjeringens redningsplanke for FLO «til våren». Internasjonalt er ferdighetskravene todelt; basale og viderekomne. På generelt grunnlag er KUL (klinisk ultralyd) en avgrenset undersøkelse, som svar på en begrenset klinisk problemstilling, hvor eksempler på basale ferdigheter uten ref.takst er: - aortaaneurysme, - hydronefrose, - væske i bukhulen - traumevurdering (foreligger det blødning i buk- eller brysthule, pneumothorax, bruddskade?) , - magesmerter (x-u, truende ruptur aortaaneurysme, akutt hydronefrose), - hovent bein (infeksjon, ødem vs DVT), - hjertefunksjon (asystoli, perikardvæske, forstørrede hjertekamre)? Radiologisk ekspertise benyttes alltid på indikasjon, men KUL vil kunne føre til mer spisset bruk av radiologisk kompetanse, gjennom færre unødvendige undersøkelser med negative funn. Innføring i primærhelsetjenesten vil imidlertid ha samme totaleffekt som ethvert annet diagnostisk hjelpemiddel (2x2).

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!