Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
Styreleder Stener Kvinnsland berømmer brukerrepresentantenes inntog i sykehusstyrene. – De opplyser, og de sier ting du ikke kan forvente at folk som ikke har deres erfaring sier, mener Kvinnsland, som får støtte av tillitsvalgt Benjamin Storm. Foto: Vidar Sandnes

– Brukernes inntog i sykehusstyrene har betydd mye

– Brukerrepresentantenes deltakelse i sykehusstyrene har betydd mye for arbeidet med pasientsikkerhet.

Publisert: 2019-12-10 — 10.36

GARDERMOEN (Dagens Medisin) Dette understreker Stener Kvinnsland, nå styreleder for Akershus universitetssykehus (Ahus), som får full støtte fra ansattrepresentant for Legeforeningen ved Nordlandssykehuset, Benjamin Storm.

Storm og Kvinnsland, sistnevnte med lang styreledererfaring fra blant annet OUS og Stavanger universitetssjukehus, deltok under høstmøtet i regi av Legenes forening for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet nylig. Tema var blant annet forbedringsarbeid og pasientsikkerhet og ledelse.

Ansvaret for kvalitetsforbedring i sykehuset ligger helt klart hos styret, fastslår Kvinnsland.

Du må ha orden i huset – det er ikke verre enn det
Stener Kvinnsland

– Det er ingen tvil om at ansvaret gjennom lov og forskrift ligger hos styret og administrerende direktør. Men det er også den enkeltes ansvar å ta del i dette.

– Ser du noen endring i måten vi snakker om pasientsikkerhet på?

– Tematikken har blitt vesentlig mer synlig, sier Kvinnsland.

Benjamin Storm betonet i sitt innlegg under møtet at selv om pasientsikkerhet og forbedringsarbeid er listet i møteprotokollene, er det viktig at dette blir mer enn bare såkalte «orienteringssaker».

Kvinnsland støtter dette:

– Når man har listet opp ti kvalitetsparametere, er det klart at det blir en veldig vid diskusjon rundt disse punktene i møtet, og dette er særdeles opplysende.

Storm fremholdt også at ansattrepresentanters erfaring blir brukt for lite i styrene.

– Ofte sitter man på detaljkunnskap om sakene som ikke alltid kommer frem i saksframlegget, sier Storm til Dagens Medisin.

– Samtidig må man huske at når man i styret snakker i overordnede linjer, og ut ifra aggregerte data, kan man ikke kan gå i detalj i hver eneste sak. Men av og til er det tendenser i organisasjonen som av en eller annen grunn ikke kommer frem i saksframlegget.

Pynter på virkeligheten?
Kvinnsland peker på at det ligger i forskrift og vedtekter at det er ansattrepresentantenes eget ansvar å bringe kunnskap om organisasjonen til styrets bord.

– Så er det også styreleders ansvar å invitere til nettopp dette, sier han.

– Ønsker sykehusdirektører kanskje å pynte litt på bildet av situasjonen i sykehuset sitt. Er dette noe du ser?

– Jeg tror ikke det er en bevisst holdning om å dekke over, men det er en iboende tendens som ligger i rollen. Du har ikke lyst at ting skal bli negativt presentert. Jeg føler ikke at det skjer ofte: I de tre storsykehusene hvor jeg har vært styreleder, mener jeg at det har kommet frem et representativt uttrykk om situasjonen, sier Kvinnsland.

Storm peker på at mange styremedlemmer ikke jobber i sykehuset:

– I én av kvalitetssakene vi har hatt, fikk for eksempel styret omvisning ved ett av våre gamle psykiatriske sykehus. De fikk med egne øyne se hva bygningens dårlige tilstand gjorde med pasientene. Det var en veldig ærlig og virkningsfull fremstilling, og forståelsen i styrerommet for hva vi diskuterte, ble mye bedre.

– Særlig kan denne måten å gjøre det på, være nyttig for styremedlemmer om ikke jobber på sykehus til vanlig, og gi dem et opplyst grunnlag for å fatte beslutninger.

Brukerrepresentanter
Kvinnsland fremhever brukerrepresentantenes inntog i sykehusstyrene.

– Det har betydd veldig mye. De opplyser, og de sier ting du ikke kan forvente at folk som ikke har deres erfaring, sier. Og de vektlegger ting som forsterker eller svekker ståstedet i saken. Det har vært en klar forbedring.

–Vi må tenke at det ikke er mitt – det er deres det vi holder på med. Det handler om eierskap til faget og arbeidsplassen – versus den som skal nyte godt av dette. Det har skjedd en modningsprosess, og det skulle bare mangle.

Revir
Han sier videre at måten informasjon formidles på tvers av organisasjonen på, er kjempeviktig – og kjempevanskelig.

– Det handler om kompleksitet i struktur, og om revir, blant annet.

– Mener du at revir kan være et hinder for pasientsikkerheten?

– Revir er alltid et problem i en så kompleks struktur. Men det vanskeligste ved å styre et sykehus, er allokering av penger, og å gi en fornuftig og hensiktsmessig allokering av pengene; ikke å skape flaskehalser og å sikre utviklingsmuligheter.

Byråkrati og rettigheter

– Leger klager over at det er for mye rapportering. Samtidig er det mange eksempler på at informasjon om alvorlige hendelser ikke når frem mellom avdelinger på samme sykehus?

– Vi må være klar over at det er en veldig sterk sammenheng mellom politiske drivkrefter som fører til lovgivning, og som igjen fører til at man skal ha tilsyn. Dette akselererer byråkrati. På en måte er det bra fordi man får større fokus, men så er det helt umulig å beskytte seg mot.

– For eksempel får pasientene flere rettigheter, som pakkeforløp, som strammer opp kreftomsorgen. Du må ha orden i huset – det er ikke verre enn det, poengterer Kvinnsland.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Rolf Kirschner 10.12.2019 15.08.01

    Lege

    Sånn til informasjon mht inkludering av pasientens stemme for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring; -allerede fra 1994 Ved innføringen av Kvalitetsforbedringsprosjektet inkluderte en ved SiA (Ahus' forløper) en fast representant for Pasientforeningen i Kvalitetsutvalget. I tillegg ble avviksmeldinger digitalisert slik at alle meldere mottok utvalgets behandling samtidig som meldingen gikk til Meldeordningen. Hvor ble det av disse kunnskapene i mellomtiden?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!