KREVER SVAR: Helsepolitisk talsperson i Senterpartiet Kjersti Toppe, vil ha klart svar fra helseministeren om en gullkantet avtale for en klinikkleder ved Oslo universitetssykehus. Foto: Arkivfoto: Lasse Moe

Ikke fornøyd med svar om gullkantet lederavtale på OUS

Kjersti Toppe (Sp) ville ha svar fra helseministeren på om han mener den gullkantede avtalen en klinikkleder ved OUS fikk da han gikk av ved fylte 70 år var akseptabel og i tråd med retningslinjene. Svaret hun fikk kan ikke stemme, mener Toppe.    

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

I dag sendte hun et nytt skriftlig spørsmål til helseminister Bent Høie (H) hvor hun ber statsråden utdype og klargjøre sitt svar.

- Det er vanskelig å se at svaret fra helseministeren faktisk kan stemme, sier Kjersti Toppe i en kommentar til Dagens Medisin.

I sitt nye spørsmål til Høie ber hun ham utdype sitt forrige svar om lederlønninger og sluttavtaler i helseforetakene, der statsråden skriver at Oslo Universitetssykehus HF har behandlet saken om en klinikkleders sluttavtale i henhold til den ansattes arbeidsavtale og eksisterende retningslinjer.

Bent Høie Foto: Arkivfoto: Siri Øverland Eriksen

- Jeg ber ham redegjøre for om avtalen datert 19.juni 2019 er i tråd med den ansattes arbeidsavtale og eksisterende retningslinjer, sier Toppe.

Begrunnelsen for at hun ikke er fornøyd med svaret hun så langt har fått er et oppslag i Dagens medisin 24.11.19 der det står at den kritiserte avtalen med nevnte klinikkdirektør ble inngått 19.juni 2019, og at frem til juni 2019 hadde klinikkdirektøren en avtale på linje med det de andre klinikklederne har.

- Siden statsråden skriver i sitt svar på mitt første spørsmål at OUS har behandlet denne saken -altså avtalen som ble inngått 19.juni 2019 - i tråd med den ansattes arbeidsavtale og eksisterende retningslinjer, er det vanskelig å se at det faktisk kan stemme, sier Toppe.

1.9 millioner i to år
Bakgrunnen for at den profilerte helsepolitikeren reagerer, er et oppslag i Dagens Medisin om en avtale den tidligere klinikklederen Otto Smiseth ved Hjerte-, lunge- og karklinikken ved OUS i juni i år inngikk da han gikk av som klinikkleder ved fylte 70 år.

Jeg ber ham redegjøre for om avtalen datert 19.juni 2019 er i tråd med den ansattes arbeidsavtale og eksisterende retningslinjer Kjersti Toppe

Han får beholde sin lederlønn på 1.9 millioner kroner frem til han går av med pensjon når han fyller 72 år. I avtalen, som er undertegnet av Smiseth og daværende OUS-direktør Bjørn Erikstein bare fem dager før Erikstein trakk seg som direktør, sikres Smiseth også ni måneders forskningspermisjon for faglig oppdatering. Etter det skal han jobbe som overlege og forsker ved klinikken han tidligere ledet.

Reaksjonene lot ikke vente på seg etter omtalen av avtalen i Dagens Medisin. Styreleder Gunnar Bovim ved OUS sier at avtalen er for raus og at innholdet ikke står seg. Også sentrale helsepolitikere reagerte kraftig og mener det nå må bli slutt på denne typen avtaler.

Ville ha svar
Kjersti Toppe (Sp), helsepolitisk talsperson i Senterpartiet og nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, ville ha svar fra helseminister Bent Høie (H) og stilte ham følgende skriftlige spørsmål:

«Hva gjør statsråden for å følge opp Stortingets vedtak og statlige retningslinjer for lederlønninger og sluttavtaler i helseforetakene, mener statsråden at saken fra Oslo universitetssykehus der en klinikkleder fikk lukrativ sluttavtale ved retrettstilling ved fylte 70 år som akseptabel og i tråd med retningslinjer, og kan statsråden redegjøre for om det er inngått liknende sluttavtaler for ledere i andre helseforetak?»

I sitt svar redegjør Høie for hvordan han følger opp at Statens retningslinjer for lederlønn og presiserer at disse gjelder både for de regionale helseforetakene og helseforetakene.

I foretaksmøte juni 2018 ga Høie de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå avtaler for ledende ansatte og tilse at disse er i tråd med statens retningslinjer. De regionale helseforetakene skulle i fellesskap gå gjennom helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte.
Følger retningslinjene
«Helse Sør-Øst RHF følger, i tråd med departementets krav i foretaksmøte, regelmessig opp statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Både de regionale helseforetakene og helseforetakene rapporterer på ledernes lønn og annen godtgjørelse i årsregnskapene sine. Dette er åpen offentlig informasjon», skriver Høie i sitt svar til Toppe.

Han påpeker at det også ble foretatt en samlet gjennomgang våren 2019 som oppfølging av kravet i nevnte foretaksmøte. Gjennomgangen viste at det ved alle helseforetak i regionen var inngått arbeidsavtaler som hadde en eller flere bestemmelser om eventuelle situasjoner der ledere blir bedt om å fratre.

«Helse Sør-Øst RHF vurderer at ingen av disse avtalene går utover de rammer som er fastsatt i statens retningslinjer», skriver Høie.

Full gjennomgang
Høie skriver videre at Helse Sør-Øst RHF har opplyst om at Oslo universitetssykehus HF nå på ny gjennomgår og reviderer sine interne retningslinjer. Helseforetaket vurderer at dagens retningslinjer er i tråd med statens regelverk på området, men legger likevel opp til en bred gjennomgang, der ledelse og tillitsvalgte blir involvert. Nye retningslinjer vil avklares med styret, og vil fortsatt bygge på statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte.

Otto Smiseth har etter medieomtale av sin avtale, sagt at han vil gå i dialog med OUS-ledelsen om innholdet i den.

Om sluttavtalen til Smiseth skriver Høie følgende:

«Når det gjelder det konkrete tilfellet det refereres til så opplyser Oslo universitetssykehus HF at de opprinnelig har behandlet saken i henhold til den ansattes arbeidsavtale og eksisterende retningslinjer, men at de nå likevel vil gå i dialog med den ansatte for å gjennomgå avtalen på ny».

Det er dette Toppe reagerer på og ber Høie utdype nærmere.

Powered by Labrador CMS