– Dette må ta slutt

– Denne avtalen burde ikke ha vært inngått. Mer er det egentlig ikke å si. Det er ikke greit. Slike avtaler må det bli slutt på. De er et symptom på en lønnskultur som svekker tillitt. Det er ikke et godt kapittel i vår felles helsetjenestes historie, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og medlem i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget til Dagens Medisin etter at hun har sett avtalen til den tidligere klinikklederen Otto Smiseth ved OUS.

«Nok med slike saker nå»

Kjerkol får følge av nestlederen i komiteen:

– Vi kan ikke få flere slike saker i helsevesenet nå som ikke tåler dagens lys. Dette må ta slutt. Vi kan ikke leve med at det er så stor avstand mellom det Stortinget vedtar og det helseforetakene faktisk gjør, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talskvinne for Senterpartiet.

Toppe påpeker at stortinget over lang tid har vært kritisk til de mange rause sluttavtalene og retrettstillingene i Helse-Norge. I 2018 ba stortinget regjeringen vurdere helseforetakenes praksis.

I foretaksmøtet 13. juni 2018 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag av helseministeren å gjennomgå helseforetakenes bruk av sluttavtaler, etterlønn, og avtaler om retrettstillinger til ledende ansatte. Foretakene skulle også vurdere et felles normativt rammeverk for bruk og innretning av slike avtaler. En rapport er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet i mai 2019.

– Dette må følges opp, sier Toppe.

Utfordrende sluttpakker
Også helsepolitisk talsperson for Venstre og medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Carl-Erik Grimstad, stiller seg undrende til avtalen.

– Som politikere må vi være forsiktige med å uttale oss om enkeltavtaler. Men øverste leder i et helseforetak har et ansvar for å ta hensyn til den allmenne oppfatning om at offentlige midler skal brukes på en fornuftig måte som kommer pasientene til gode. Det er vanskelig å se at en så lukrativ avtale som denne, oppfyller disse kravene, sier Grimstad.

Han legger til at det generelt er en utfordring at det gis sluttpakker, og da særlig så gode sluttpakker, til dem over 70 år.

– Ubegripelig
Politikerne reagerer også på at Smiseth skal bruke ni måneder på faglig oppdatering rett før han går av med pensjon.

– Det er mildt sagt ubegripelig at en avgått leder på 70 år skal bruke ni måneder på faglig oppdatering ett år før han går av med pensjon, sier Toppe.

Også Kjerkol reagerer. På den faglige oppdateringen etter fylte 70 år.

– Dette fremstår uforståelig for de fleste andre ansatte i helsetjenesten. Og det fremstår som uforståelig for meg, sier Kjerkol. 

Hun legger imidlertid til at det er et viktig prinsipp med overlegepermisjon og faglig oppdatering for dem som skal bidra i helsetjenesten i mange år.

– Men i dette tilfellet høres det ikke rimelig ut, sier Kjerkol.