– Bekymret for at planen kan bli et redskap for innsparinger

– Regjeringen peker på viktige utviklingsområder for helsetjenesten. Vi er positive til planene om helsefellesskap og mener det er et steg i riktig retning. Vi synes også det er bra at også fastlegen er tatt med i beregningen, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen om helseminister Bent Høies nasjonale helse- og sykehusplan som ble lagt frem fredag.

Hermansen er likevel bekymret for finansieringen av de nye samarbeidene mellom sykehus og kommune.

– Det følger ingen finansiering med planen. Det er behov for en overordnet nasjonal helse- og sykehusplan som legger føringer for helsetjenesten, men vi mener at dette også bør være en investeringsplan. Når det ikke er det, blir vi bekymret for at planen kan bli et redskap for innsparinger, sier Hermansen.

– Håper på satsning

Legelederen trekker også frem at det foreslås en rekke nye finansieringsmodeller. I planen står det blant annet at finansiering «i større grad skal knyttes til innholdet i tjenestene, ikke hvem som yter behandling, hvor behandlingen ytes eller hvordan behandlingen ytes».

– Vi kommer til å lese delen om økonomiske virkemidler nøye. Når så mange ulike finansieringsordninger skal etableres samtidig, øker risikoen for utilsiktede effekter. Vi kommer derfor til å følge utviklingen av disse tiltakene i tiden som kommer. Vi håper dette er en satsningsplan og ikke en spareplan.

Fornøyde med oversikt over behov

Den nyvalgte lederen i Norsk sykepleierforbund er positiv til at regjeringen åpner for nye finansieringsløsninger.

– Vi er glade for at det skal ses nærmere på finansieringssystemet. Her er det behov for en forbedring, sier Lill Sverresdatter Larsen, som understreker at hun ikke har rukket å sette seg inn i detaljene i planen.

Larsen er også glad for helseministeren varsler en satsning på sykepleierne

– Vi er fornøyde med det kommer et nasjonalt system for å få oversikt over sykepleierbehov og at ABIOK-utdanningene skal styrkes, sier Larsen.

ABIOK er en samlebetegnelse for utdanningene i anestesisykepleie, barnesykepleie, intensivsykepleie, operasjonssykepleie og kreftsykepleie.

– Inkonsekvent

Larsen mener likevel det er et paradoks i helseministerens nye plan.

– Vi er ikke så fornøyde med beskrivelsen av at masterutdanninger i ABIOK kan avbrytes etter 40, 60 eller 90 studiepoeng. Dette er svært komplekse felt som krever at sykepleierne har en forskningsforståelse for å kunne jobbe kunnskapsbasert. Vi opplever at det er inkonsekvent at Høie oppretter en ny masterutdanning innen avansert klinisk sykepleie for å løfte faget, samtidig som det legges opp til at det er ok å ikke fullføre masterutdanningene innen ABIOK.