Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kan staten ta utdanningsgrep?

Norsk ungdom oppfordres til å studere i utlandet. Hvorfor godkjennes ikke utdanningene før studentene reiser ut?

Annons:
Lars Swanstrøm

Innlegg: Lars Swanstrøm, rettshjelper i Rettshjelp for alle AS, Oslo

SAKEN OM NORSKE ungdommer som har ønsket å utdanne seg til kliniske psykologer ved Eötvös Loránd-universitetet (ELTE) i Ungarn, verserer for tiden i rettsapparatet. Jeg skal ikke kommentere denne saken spesielt. Saken reiser imidlertid en rekke prinsipielle spørsmål; som norske myndigheters manglende forhåndsgodkjenning av utenlandske utdanninger før studentene reiser ut.

Norge, som stat, ønsker at norsk ungdom tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet. Dette er en villet politikk fra storting og regjering. Verdien av impulser og samvirke med verden rundt oss er erkjent som ønskelig, viktig og nødvendig. Men færre og færre reiser ut.

AVSKREKKENDE EFFEKT. Mange kvier seg kanskje for å reise ut – fordi de ser vanskelighetene mange som har reist foran, har blitt møtt med når de kommer hjem?

Tanken om å grue seg til å komme hjem, skremmer?

Det skal ikke mye fantasi til for å se at behandlingen av blant annet ELTE-psykogene har en avskrekkende effekt. Stikkordet er: Manglende forutsigbarhet.

Enkelhet. Forutsigbarhet. Forsvarlighet. Det bør være mulig å få samlet alle ideelle fordringer til å trekke i en og samme retning. Staten snakker med splittet tunge.

Så: Hva er det staten vil?

FREMTIDSDRØMMER? Norske ungdommer ønsker å tilegne seg faglig kompetanse og ferdigheter. Det skal vi være stolte over. De ønsker impulser fra andre land. De vil bidra til at norske fagmiljøer får viktige impulser får viktige og nødvendige impulser utenfra. Det gjelder innen alle fagområder.

“Det må være samfunnets plikt å legge til rette for at ungdom får følge sine drømmer om en god fremtid – som å forhåndsgodkjenne utdanningsinstitusjoner i land der de vil studere”

De som reiser ut, ønsker å bidra positivt i samfunnet. Jeg kaller det å ta ansvar.

De ser at deres valg også vil bidra til egen personlig vekst og utvikling. Da må vi ikke tillate oss å stoppe dem.

Det må være samfunnets plikt å legge til rette så godt vi kan for at de unge får følge sine håp og drømmer om en god fremtid for seg og sine.

STØRRE FORUTSIGBARHET! Vi må være sikre at det er forsvarlig at de som utdanner seg innen helsefag i utlandet, kan slippes løs på pasienter når de kommer hjem. Men dette må følges opp på en ganske annen måte enn det som skjedde i ELTE-saken i 2016.

Staten må gi norsk ungdom som ønsker å studere i utlandet, større forutsigbarhet. Ellers kommer vi ikke i mål med ønsket om få flere til å studere ute. Enkelhet i alle ledd i prosessen: Fra tanken om å studere i utlandet blir født og frem til den dagen de er hjemme igjen i Norge – for å arbeide og yte i sitt nye yrke.

FORHÅNDSGODKJENNING. Så her er mitt forslag: Forhåndsgodkjenn utenlandske utdanningsinstitusjoner i land der norsk ungdom ønsker å studere. Lag et opplegg på dette. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har god oversikt over utenlandske utdanninger. Spør ANSA! Spør norske utdanningsinstitusjoner. Spør alle man tror kan ha gode og viktige innspill. Opprett en eller annen gruppe som kan vurdere studieplaner, intervjue dem som måtte ha studert der før, kontakt internasjonalt nettverk, eller – jeg holdt på å si – gjør hva som helst. Men gjør det!

Begrunnelsen som gis mot dette, er at utdanningene kan endre seg underveis i studieløpene. Jeg mener dette argumentet ikke er holdbart. Fordi utdanninger som regel ikke ender seg vesentlig i løpet av få år.

La meg ta jussen som et eksempel. Siden begynnelsen av 1980-tallet, da jeg startet opp, og frem til i dag, har det vært mange studiereformer. Endringene har vært vesentlige. Innholdet er likevel i hovedtrekk det samme. Det er sluttproduktet som er viktig; hva du kan og behersker når du er ferdig utdannet og livslang læring kan begynne. Om du var ferdig med ditt juridiske studium i 1980 eller i 2019, spiller ingen rolle. Du er uansett jurist og kan i prinsippet arbeide innen hvilket som helst juridisk fagområde – og gå inn i de samme jobbene.

SIKKERHETSNETT. Eksemplet fra jussen mener jeg viser virkeligheten slik den er. Verdenen er alltid i endring. Studieendringer viser fagmiljøenes interesse av, og evne til, å holde sitt fag levende og dynamisk. Hvorfor skal dette stoppe godkjenninger av utdanninger fra andre land? Utvikling innen et fagområde skjer ikke i et vakuum. Nye tanker og ideer sprer seg som regel som ild i tørt gress over landegrensene. Utenlandske universiteter lever i den samme virkeligheten. Også de søker å følge med i den samme faglige utviklingen.

Alt dette kan da bare være positivt? Verdenen og virkeligheten er dynamisk – og alltid i endring. Alle gode utdanninger reflekterer dette.

Så kan man da, som et sikkerhetsnett, opplyse om at en forhåndsgodkjenning kan trekkes tilbake dersom det skulle skje vesentlige endringer underveis. Forutsetningen må da være at det problemet som måtte ha oppstått, kommuniseres umiddelbart og på en god måte med dem som måtte ha innrettet seg etter forhåndsgodkjenningen.

2016 må ikke skje igjen.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har vært assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og er nå rettshjelper i Rettshjelp for alle AS. Han fører selv klagesaker for Statens helsepersonellnemnd og ESA, ikke i ELTE-saker, men tilsvarende saker.

Fra Dagens Medisin 19/2019, Kronikk og debatt

 

Kommentarer

  • Kjell O. Skavdal 11.11.2019 14.57.13

    Lege

    Takk, Lars Swanstrøm, igjen er knakende godt innlegg fra din side! Dette bør umiddelbart sendes over til minister for høyere utdanning og forskning Iselin Nybø for iverksettelse! 2016 var er sorgens år for norske utenlandsstudenter på Elteuniversitetet. Nå når de har tapt saken i Oslo Tingrett, kan det bare gå bedre! Lagmannsrett og ESA neste,

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!