Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FRA BEGGE SIDER: Geeta Gulati, styremedlem i Nordic Society of Cardio-Oncology, innleder den første konferansen om kardio-onkologi med å spørre legene i salen om de jobber med et kardiologisk eller onkologisk utgangspunkt.

FRA BEGGE SIDER: Geeta Gulati, styremedlem i Nordic Society of Cardio-Oncology, innleder den første konferansen om kardio-onkologi med å spørre legene i salen om de jobber med et kardiologisk eller onkologisk utgangspunkt. Foto: Julie Kalveland

– Målet er å tørre å gi kraftigere behandling

Fagfeltet «kardio-onkologi» er på fremmarsj. Den nyopprettede organisasjonen Nordic Society of Cardio-Oncology høster ros fra britisk lege-leder.

Annons:

– Flere overlever kreft i dag enn tidligere. Det er positivt, men det betyr også at flere får langtidsvirkninger som hjertesvikt og hjertesykdom som følge av behandlingen, forklarer Geeta Gulati, lege i spesialisering (LIS) i kardiologi og ansatt ved Kardio-onkologisk poliklinikk ved Ullevål sykehus.

Hun er også styremedlem i nyoppstartede Nordic Society of Cardio-Oncology, som fredag avholdt den første nordiske konferansen om det nye fagfeltet «kardio-onkologi». Fagfeltet er innrettet mot å redusere risikoen for hjerteproblemer, en kjent bivirkning av blant annet strålebehandling, cellegift og immunterapi.

Fikk internasjonal oppmerksomhet

Tradisjonelt har hjerteskader blitt behandlet etter at kreftbehandlingen er overstått. Innen kardio-onkologien er fokuset rettet mot forebygging.

Gulati er også assisterende prosjektkoordinator på PRADA-studien ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Forhåndsstudien til PRADA ble presentert under verdens største hjertekongress, American Heart, i 2015. Her fant Gulati og kollegene en korttidseffekt ved forebyggende bruk av hjertesviktmedisin.

– Målet med kardio-onkologi er å tørre å gi kraftigere kreftbehandling, og over et lengre tidsrom, selv om hjertet er affisert. Vi fanger opp pasienter som har fått hjerteskade under behandlingen og gir dem hjertebeskyttende legemidler. Der man tidligere ville sluttet å behandle pasienten på grunn av skaden, kan man da fortsette behandlingen uten at hjertet tar skade, sier Gulati, og legger til:

– Men det er viktig å finne en god balanse. Pasientene skal så klart ikke skremmes. Kreftbehandlingen er viktigst, behandling av hjertet kommer i andre rekke.

KRÆSJ: – Vi deler oss i ulike spesialiteter tidlig, og vet ikke hva de andre jobber med. Når overlevelsen øker kommer vi til å dele stadig flere pasienter og da må vi finne ut hvordan vi gir dem best mulig behandling, sa Alexander Lyon i sin presentasjon for den første nordiske kardio-onkologiske konferansen.
Foto: Julie Kalveland

Til tross for mye oppmerksomhet internasjonalt, er det så langt lite evidens som viser effekten av kardio-onkologi.

– Det er få studier på feltet så langt, men det er mye pågående forskning, spesielt innen brystkreft-medisiner, sier Gulati.

– Klarer ikke å holde tritt

– Dette er et stort fremskritt for denne regionen av verden. Det er ikke mange land som har en egen kardio-onkologisk forening. Det er fordel at de nordiske landene forener krefter for å dele kunnskap og erfaring, sier Alexander Lyon, president i British Society of Cardio-Onclogy og styremedlem i Council of Cardio-Oncology i European Society of Cardiology (ESC).

Lyon var i Oslo for å delta i anledning foreningens første konferanse.

– Det er viktig å følge med både på gamle og nye behandlinger innen onkologi og finne ut hvilke pasienter som er i risikosonen slik at vi kan lage en behandlingsplan, enten med hjertebeskyttende behandling med en gang, eller overvåkning under behandling. Ikke alle får problemer, så det gjelder å finne ut hvem som er i risikosonen og hjelpe dem, sier Lyon.

Lege-lederen forklarer behovet for en egen spesialitet med den stadige utviklingen innen kreftbehandlingen.

– Det at det har kommet mange flere behandlinger innen onkologi og hematologi, kompleksiteten i toksisitetsprofilene og effekter, gjør at de fleste kardiologer ikke holder tritt med utviklingen, derfor er det viktig å spesialisere seg, sier Lyon, som selv er kardiolog.

– Vi må vise onkologer og hematologer om fordelen ved å få hjelp fra oss.

– Viktig med møteplasser

Den nordiske konferansen støttes av Forskningsrådet og Kreftforeningen, og arrangeres i samarbeid med de kardiologiske og onkologiske foreningene i Norge, Danmark og Finland.

Knut Smeland er onkolog og jobber ved Radiumhospitalet og som overlege-vikar ved Utprøvingsenheten ved OUS. Han er også post.doc ved Nasjonalt senter for seneffekter, hvor han forsker på seneffekter etter moderne behandling for non-Hodkins lymfom.

Smeland er svært positiv til styrket fokus på fagfeltet kardio-onkologi.

VIL HA FLERE POLIKLINIKKER: – Jeg håper at alle de store kreftsentrene får egne kardio-onkologiske poliklinikker, sier Tobjørn Omland.
Foto: Julie Kalveland

– Kardiologi og onkologi er to separate verdener. Dette er et nytt spesialfelt som gjør at vi kan møtes på midten. Vi deler flere pasienter i dag og det er komplekst å jobbe med denne pasientgruppen, så jeg tror det er viktig med møteplasser mellom kardiologer og onkologer, sier Smeland.

Vil ha poliklinikker ved alle store kreftsentre

Torbjørn Omland er en av ildsjelene bak fagfeltet i Norge, og var tidlig ute med randomiserte studier. Omland leder for den kardiovaskulære forskningsgruppen ved Avdeling for kardiologi ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og står bak PRADA-studien. Han er også professor ved Universitetet i Oslo.

– Det er veldig kjekt å se at det har blitt så stor interesse for fagfeltet. Bare det siste året har det kommet to egne tidsskrifter for kardio-onkologi. Det viser at dette er en problemstilling som opptar mange.

Omland mener samarbeidet mellom hjerteleger og kreftleger har blitt tettere, men håper på at det blir flere egne poliklinikker for kardio-onkologi fremover. I dag har har Ahus en slik poliklinikk som ble etablert i 2015, og på Ullevål kom en tilsvarende poliklinikk i 2018.

– Tidligere fikk hjertelegene inn en og annen pasient med veldig alvorlig hjertesvikt, men det var ikke noe godt system som sikret at pasienter i risikosonen fikk hjerteundersøkelser og forbyggende hjertesviktbehandling. Nå er det bedre dialog mellom hjerteleger og kreftleger. På noen sykehus har vi satt det i system med egne poliklinikker og jeg håper at det blir mer utbredt, og at alle de store kreftsentrene får egne kardio-onkologiske poliklinikker, sier Omland.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!